tirsdag 30. desember 2008

Noise - a- ton 4



Dan Burke and Thomas Dimuzio - Upcoming Events (No Fun Productions cd)
Jason Crumer - Ottoman Black (Hospital Productions cd)
Josh Lay - Poison Drinker (Sentient Recognition Archive cd-r)
Dead Macines & John Wiese - General Assurance (Helicopter lp)
Tovahaunted - Tovahaunted (Tovinator en sides lp)

Den lille støysendingen fra bloggen er tilbake etter et lengre opphold og jeg skal ta for meg et knippe nye utgivelser med noise og psykedelisk undergrunns crude.

Vi begynner med Dan Burke og Thomas Dimuzios Upcoming Events som består av materiale spilt inn live i november 2004 og senere bearbeidet av Thomas Dimuzio. Femten spor på en snau time hvor duoen rekker over en rekke innfall og utfall rundt dagens støyvirkemidler. De benytter behandlet gitar, found sounds, sampling, laptops og feedback til å skape en variert suppe som plasker rolig fremover med en viss intensitet uten at jeg helt kjenner det griper. Tidvis blir det litt flatt og fragmentert. Likevel, det finnes svært gode ting her, som det ti minutter lange åpningssporet Deregulation som spinner opp en sirkel av dronende intensitet i fall mot støynirvana. Spor åtte Umbrella Sanctions er også en godbit - en krautfantasi over rocklidelse spent opp mot høye og lave synthtoner spillende over maskiner som går på halv fart. Truende og vakkert. Når jeg tenker meg om så rettferdiggjør dette sporet alene et innkjøp. Dessuten snakker vi tross alt om No Fun Productions, Carlos Giffionis deilige label. Sjekk ut http://www.nofunproductions.com/ og bli klok og støyhip.

Vi holder oss i New York og går til en annen liten kremlabel. Domink Fernows Hospital Productions har sluppet en rekke fine utgivelser med støy og undergrunns black metal de siste årene og leverer med Jason Crumers Ottoman Black en trettifem minutters sær og vrien støyskive av høy klasse. Ottoman Black er ekstremt intens; i stemning og ikke bare lydbilde, en smerteodysse` med vonde hektende bilder og skremmetaktisk opp-og nedtoning av lyd. Lyden av fysisk avstraffelse blandet med tunge harshnoise skrell og mer underdanige og oppbyggende sløyfer flettes sammen til et sydende og stinkende stykke menneskelighet. Ottoman Black renser og løfter, vil du tilgi?

Josh Lays Poison Drinker er mindre harsk og sint enn Ottoman Black. Bak et utrolig cover skjuler en cd-r seg med to spor med tilsammen tjuefem minutters knugende dronerier med skarpe gitar og støyklør, holdt godt under kontroll. Resultatet er en sublim lek med og blanding av doom, noise og droner som tåler mange repetisjoner på spilleren. En hevende deig av radiostøy, synth, gitarer og effekter i lag-på-lag med knurrende maskiner i bunn. Josh Lay er til daglig trommeslager i doomavantverstingene Cadaver in Drag som du også bør høre.

Samarbeid mellom Dead Machines (John og Tovah Olson) og John Wiese bør alltid sjekkes ut. To ledende artister i dagens avantrock/noise univers som synes å bringe ut det aller beste i hverandre når de samler troppene. Hvem kan vel glemme den moderne klassiker Failing Lights fra 2005? Også på den helt ferske General Assurance er det fenomenale saker som leveres. En lavmælt dypt avantgardistisk øvelse. Lange strekk av nær stillhet og drypp av lyd former en vals over sjeler i vandring på side en - du vil bare ikke at det skal ta slutt! Side to starter med en større nærhet og mer rumlende og svakt knurrende støt av radioaktiv støy, før vi sendes over i et stille landskap; hvem står det borte blant betongruinene og blør sakte mens hun spiller på horn ? General Assurance er formløs og fri. Den blåser små hull av varm luft inn i et psykedelisk svirrende maleri av lengsel etter kosmos. General Assurance har høy temperatur uten bruk av rifftaktikk overhodet, den bare er.

Avslutingsvis tar vi med Tovahaunteds en sides lp på Tovah Olsons egen label Tovinator. Tovahaunted er et samarbeid mellom Tovah og den sprelske feminine duo Pocahaunted. Tovah er støylady på egne ben og i samarbeid med hubby John Olson i Dead Machines. Pocahaunted har sluppet løs på verden en stabel vinyl , cds og kassetter med vokale industridroner. Musikken de lager sammen skreller seg frem over en plateside på gråspraglete vinyl. Utholdende sanseløs friksjon og smergelvokal, hektet opp på en industriell drone. Transe oppnås fort og holdes - som en langstrakt forblåst høstdag på Mars. Musikken er fri, den er seg selv og den tar ikke hensyn - den velter frem. Tovah Olsons støyfantasier går opp i en høyere enhet med Pocahaunteds ordløse vokalbad. Iskaldt og likevel varmende for kropp og sjel.

søndag 28. desember 2008

Slengbukser - lydfrabaksidens retrospalte

Da Bob Dylan fikk spørsmål fra en lytter om hvorfor han spilte så få nye sanger på sitt fenomenale radioshow svarte han som sant var; han hadde ingenting imot nye sanger, det er bare det at det finnes så utrolig mange flere gamle sanger. Godt sagt! Og det er ingen tvil om at vi lever i en retroistisk gullalder. Aldri har vel så mye kjente og ukjente godsaker blitt tilgjengelig på nytt. Er du villig til å spa litt bak de store selskapenes uendelige resirkulering av gullkalvene sine finner du mange små og store labeler som spytter ut spennende gull fra den gang da.

Det er derfor på høy tid for denne bloggen å få realisert en liten retrospalte hvor jeg skal ta for meg ferske og ikke fullt så ferske nyutgivelser, samlinger og arkivutgivelser. Vi begynner med et album som har hatt høy rotasjon hjemme hos undertegnede i det siste.


Hoyt Axton - My Griffin Is Gone (The Omni Recording Corporation cd)

Den kresne labelen Omni Recording Corporation gjør en skikkelig public service og gjenutgir Hoyt Axtons klassiker My Griffin Is Gone fra 1969. Hoyt var sønn av mannen som skrev Heartbreak Hotel for Elvis og vår mann gikk i farens fotspor. Han startet opp i Greenwich's folkmiljø på tidlig seksitall og fant gull da han skrev Greenback Dollar for The Kingston Trio. Etter noen år med low-key folkutgivelser slo han til igjen med The Pusher som Steppenwolf gjorde på soundtracket til Easy Rider. Etter dette gullegget gikk han i studio og spilte inn My Griffin Is Gone.

Musikken på My Griffin Is Gone befinner seg et sted mellom psych-folk og americana/country med en umistelig, godt røyka westcoast feeling. Albumet består av 12 Axton låter, alle av godt kaliber. Åpningsporet er nydelig - Way Before The Time Of Towns spenner opp et stort lerret med stryk, flytende melodiføring og stor sang av Hoyt. Stemningen fra åpningen sitter gjennom hele albumet; bredt opptrukket singer-songwriter magi med en inderlig brennende 1969-flamme av gode låter, mild noia og kilende la-oss-ta-for-oss-av-alt følelse. Hoyt "koste" seg med LSD i denne perioden av livet sitt, og det høres - Sjekk narkomeditasjonen Snowblind Friend ! Ellers får selvsagt (Vietnam) krigen sitt i Beelzebub's Laughter. I det hele tatt er My Griffin Is Gone en tapt klassiker som fortjener din oppmerksomhet.

Nyutgivelsen er av vanlig Omni-kvalitet. God lyd og med hele 12 bonusspor, alle faktisk av nødvendig kaliber. A- og B sider på to singler fra henholdsvis 1965 og 1967 samt 8 akustiske demoer og livespor. Høydepunktet er Axtons egen versjon av The Pusher.

Enormt.

fredag 19. desember 2008

Scorces - i turn into you (Not Not Fun Records 2lp)



Scorces består av den kvinnelige duo Christina Carter (gitar og sang) og Heather Leigh Murray (steelgitar og sang), to prinsesser av avantgrunnen. Begge er fra Texas og har i tillegg til å dyrke fine solokarrierer og andre samarbeidsprosjekter hatt duoen Scorces sammen i en årrekke. I tillegg var Heather Leigh Murray en periode med i Charalambides, bandet til Christina og ekshubby Tom Carter.

Eter at Scorces hadde ligget i opplag en ganske lang periode slapp duoen den fine Dreamers Of Decadence (Volcanic Tongue cd-r) tidligere i år. Her presenterer duoen en forsmak på i turn into you med en stemning av totalt fjern ensomhet i sirkel, helt utenfor tid og rom. Dreamers Of Decadence var en videreforedling av tidligere sære, skjøre gitar og steel toner mot et helt eget uttrykk langt ute i avantland. På i turn into you oppleves det som om Scorces med Dreamers.. som utgangspunkt har funnet den definitive oppskriften; over fire vinlyskiver realiseres en unik og hektende strategi.



i turn into you er spilt inn på en kveld i Austin, Texas og tatt opp av Tom Carter. Bak et nydelig cover med metallskript presset på svart av Marcia Bassett skjuler det seg fem spor over fire platesider. Titlene er fantastiske og presise beskrivelser av innhold og uttrykk; "Coming to a forgotten part", "Better ruin than restored", "Romance is not a thing of the past", Lightning on the tip of my eyelashes" og "Bite the strings loose one by one".

Carter og Leigh Murray deler på vokaljobben og bytter i tillegg instrumenter underveis på et par spor. Musikken bæres dog oppe av Leigh Murrays helt særegne steelgitar, et stykke unna Sneaky Pete her for å si det pent. Leigh Murray har sammen med sin inspirator og læremester Susan Alcorn tatt steelgitaren ut i et avantterreng langt unna enhver countryklisje.

i turn into you er en sakteflytende lavmælt og inderlig brennende reise langt ut i drømmeland med ordløs og dronende vokal som et krydder over magiske gitar og steel figurer. Musikken brenner på stille, repetetivt og minimalistnydelig vis. Det er som om de romerske muser er flyttet ut verdensrommet og nynner mens de med flagrende gavanter svever i bane rundt Saturn.

De fire sidene henger sammen som et stort verk. Enkelttoner henger i et feminimt duftende kosmos av erotisk kraft mens duoen dyrker en stillhet som er tung som bly og lett som fjær. Musikken er i drift og står samtidig helt stille på en egen planet.

Lett en av årets beste plater.

Lytt også til:
Heather Leigh Murray - Devil If You Can Hear Me (Not Not Fun lp)
Scorces - Dreamers Of Decadence (Volcanic Tongue cd-r)
Susan Alcorn - And I Await The Resurrection Of The Pedal Steel Guitar (Olde English Spelling Bee lp)
Christina Carter - Texas Working Blues (Blackest Rainbow Recordings cassette)

tirsdag 16. desember 2008

No Fucker - Noise Not Music


No Fucker - Live 02/22/08 (AA Records C30 Cassette)
No Fucker/Disclose - Noise Not Music (Hemorrhaging Loudness 7")
No Fucker - Conquer The Innocent (No Real Music 7")
No Fucker - No Fucker (No Real Music 7")

Gud bedre! Årets kraftigste smell kommer fra den allerede "legendariske" trupp No Fucker.

Takket være intens worship fra Wolf Eyes (sjekk deres cover av No Fuckers "We Make Noise Not Music") har suget etter å høre denne gjengen vært betydelig. Forventningen om en totalramalapunk steinknusing var til å ta og føle på. Likevel var jeg ikke forberedt på det avsindige rabalderet som utgytes på Live 02/22/08. En forrykt blanding av harshnoise og punkrock ala Discharge med tidenes mest idiotavantiske trommeslager skaper en amfetaminintens stemning av fare og generelt helvete. De tre 7-tommerne oppviser en noe strammere regi og viser frem et hardcore band med teft og bly i buksene. En stormende variant av alt som er stort, sint og farlig i rockmusikken.

Nærmere lytting på disse fire utgivelsene avdekker således en viss plan i galskapen: kaotisk søplebass (en streng?), superfuzzete gitar, metallisk midtåttitalls punk rifforama ala Black Flag, trommer over alt og vokal med utømmelig energi. Alt spilt inn med samtlige instrumenter og indikatorer på det rødeste røde.

No Fucker representer en fornyelse av undergrunnsrocken med sin dypt psykedeliske avantvri på punkrock og noise.

For å sitere en gammel helt: Kjøp eller legg deg inn.

Lytt også til:
Wolf Eyes - Human Animal (Sub Pop lp)
Discharge - Hear Nothing See Nothing Say Nothing (Clay Records lp)
Black Flag - Damaged (SST lp)
Slaxxmaal - Reality Check - Ansiktet Ditt Er En Fornærmelse (Fyllingsdalen Grammofonplateselskap 7")

søndag 14. desember 2008

Emaciator - Coveting (Not Not Fun LP)


Bak et mørkdystert cover skjuler Jon Borges alter ego Emaciators nye lp seg. Borges fra California har sendt ut harsk suicidal gassende støy under navnet Pedestrian Deposit de siste fem årene. Pedestrian Deposit er et av de mest interessante navn i den amerikanske støyverden med sin blanding av dystermakaber suicidaldyrking og tung powerelektronikk kvernet opp med kjelllerstøy ala Wolf Eyes ("hjemmelagd musikk"). Borges har etter sigende lagt Pedestrian Deposit til side for en stund og konsentrerer seg nå om Emaciator.

Emaciator har med tiden løpt langt vekk fra stien Pedestrian Deposit befinner seg på. Her studeres en mørk men mild psykedelisk gitartone med over-og underhengende fxskurrende godhet. Emaciator er mer av et prosjekt med håp. Lysere, mer innbydende enn Pedestrian Deposit. Kanskje ikke like stygt tiltrekkende, men likevel av varig verdi; mer meditativ med sug etter innleggelse for hjelp mer enn nedleggelse for det tomme sorte hull.

Coveting er fem spor over førti minutter med en sakte gitarglidning ut av elende mot lyset. Skurrende nok; likevel vennlig, og på søken etter selskap? Coveting kan vise seg å være en vintervenn av gitarstøtte og lys fra en mann som har gravd dypt i det stygge. Dermed kjennes skjønnheten og håpet i musikken enda mer "verdifullt" enn vanlig. Coveting er en usentimental lillesøster til Fennez' nye mektige album Black Sea - spill disse to back to back og la demonene hvile.

Lytt også til:
Fennez - Black Sea (Touch cd)
Pedestrian Deposit - Vestige (Hospital Recordings lp)
Lasse Marhaug - Spaghetti Western Rainbow (Utech Records cd)
Masayuki Takayanagi Action Direct 1990 - Three Improvised Variations On A Theme Of Qadhafi (Jinya Disc cd)

fredag 12. desember 2008

Playlist 11 desember 2008



En god dag for å oppholde seg tett på stereo'n! Følgende sakes & things ble blastet:

The Bronx - The Bronx (White Drugs cd)
Pussygutt - She Hid Behind Her Veil...(Buck Spin cd)
Cursed - Three (Good Fellow Records cd)
Wolf Eyes - Black Wing Over The Sand (Kning Disk/Ideal Recordings cd)
Burning Star Core/Comets On Fire - Burning Star Core/Comets On Fire (Yik Yak cd-r)
James Blackshaw -Litany Of Echoes (Tompkins Square cd)
Nadja - Trembled (Utech cd)
Pikacyo - Everday Happy (Moonlight Records cd)
Monos - Generators (Die Stadt 2cd)
Sinaloa - Oceans Of Islands (Level Plane cd)
Krysmopompas - Heute Schlafen - Morgen Aufwachen (S-S Records 2lp)
Asteriks* Merzbow Marhaug - Dogma V: Decomposing Dogma (Lady Godiva Operations lp)
Neil Young - Sugar Mountain Live At Canterbury House 1968 (Reprise cd)
Neil Young - Live At Massey Hall (Reprise 2lp)

onsdag 10. desember 2008

Tyngre enn en veldig tung ting del seksten


Light Shall Prevail

En manns "hvit" USBM hvor han i kjelleren ikke er på parti, tvert imot. Debutalbumets tittel sier det meste: Defeat The Reign Of The Horned One Through The Light Of Christ. Musikalsk sett er det imidlertid ikke mye gladkristent hopp og sprett; Lights Shall Prevail er et dyptpløyende tungt rockband med avantgardistisk utnyttelse av bm virkemidler og taktikk. Flerrende gitarer, demonisk syk syk sang og trommer tatt opp i kjelleren. Light Shall Prevail er original, mektig og krevende musikk. Dessuten gir de ut lyd på den supre "unblack" labelen E.E.E. Recordings.

Anbefalt:
Light Shall Prevail - Defeat The Reign Of The Horned One Through The Light Of Christ (E.E.E. Recordings cd-r 2006)
Light Shall Prevail - I Long To Destroy The Darkness Forever (E.E.E. Recordings 3xcd-r samling 2007)
Light Shall Prevail - Unearthen Hymns Of Revolt (E.E.E. Recordings cd-r ep 2007)


The Locust

Et stormende fritt orkester med en miks av grindcore, brutalcore, mathcore og generell galskap som siden 1994 har klemt ut små dingser med musikalsk uvær fra sin base i San Diego, California. Kompleks, ultrakjapp og dynamisk musikk i kortkorte låter fremført i heldekkende nylon bodysuits. The Locust passer inn overalt og ingen steder.

Anbefalt:
The Locust - Plague Soundscapes (Anti cd 2003)
The Locust - New Erections (Anti cd 2007)


Make A Change...Kill Yourself

Dansk sludge bm med tidenes beste/mest dustete navn. Ynleborgaz spiller alle instrumenter og Nattetale skriver tekstene (ikke spør..). To album så langt, begge anbefales varmt. Musikken er langstrakt (fra femten til nesten tredve minutters låter) med buzzgitarer, piano i løs drift, pompøst svellende lydbilde over sakte glidning mot My Bloody Valentine. Hypnotiske saker med tildels svært fengende melodier.

Anbefalt:
Make A Change...Kill Yourself - Make A Change...Kill Yourself (Total Holocaust/Black Hate cd/2lp 2005)
Make A Change...Kill Yourself - II (Total Holocaust/Black Hate cd/lp 2007)


Malveillance

Blir det for mye buzzende langstrakt black metal (den nye dinosaurusrocken?!) kan du alltids blaste litt Malveillance. Nok et enmannsband, denne gang fra Quebec. Her brennes det av korte durablige punkrock gone bm dynamittkubber med voldsom kraft. Neppe viktig, neppe riktig. Men du verden så deilig. Sjekk baksiden av coveret på siste utgivelsen; i underbuksa på gutterommet (get it K?).

Anbefalt:
Malveillance - Just Fuck Off (Suffering Jesus Productions cd 2006)
Malveillance - L'Appel Du Neant/Le Froid Du Nord (Suffering Jesus Productions cd samling av to demoer + fire spor 2008)


Mammatus

Tung, viderekommen doom/stoner trio fra California. En større helning mot tunge progtakter ala Circle (når de er i det hjørne) og tidlig King Crimson enn ditt gjennomsnittlige stonerorkester. Miks disse elementene med amplifier worship ett sted mellom Sleep og Acid Mothers Temple og du finner Mammatus. To album så langt, hektet sammen av den pågående saga om The Dragon Of The Deep (part 1 og 2 på første lp'en, part 3 på andre).

Anbefalt:
Mammatus - Mammatus (Holy Mountain cd/lp 2006)
Mammatus - The Coast Explodes (Holy Mountain cd/lp 2007)


Marblebog

Ungarsk duo som mikser ambiente toner, bm og folkmusikkelementer til en ganske fengslende suppe. Uttrykket skaper en stemning av sørgmodig savn og lengsel. Det løfter og rammer samtidig. De forskjellige elementene i musikken veies forskjellig fra spor til spor, dette er med på å skape variasjon og lyst til å lytte en gang til.

Anbefalt:
Marblebog - Forest Heart (Autopsy Kitchen cd 2005)

mandag 8. desember 2008

Arthur Doyle Trio - Live At The Alterknit (Qbico # 84 en sides lp)



Fantastisk en sides lp fra den gigantiske Arthur Doyle. Dette er rett og slett årets freejazz bombe. Arthur Doyle er et klassisk underkjent og dårlig behandlet geni som gjennom snart førti år har snublet rundt i en karriere på dypet av undergrunnen. Dårlige levevilkår med mentale problemer, fengselopphold og notoriske "holdningsutfordringer" har medført at Arthur i altfor sjelden grad har fått de mulighetene han skulle ha hatt til å skinne på plate og scene.

Live At The Alterknit er et herlig stykke vill freejazz spilt inn live i New York i 1997. Doyle (tenor sax, "sang" og recorder) har med seg Wilbert Morris på bass og Rashid Bakr på trommer. Sammen banker de ut to spor med en røff "uprodusert" livelyd som spruter ut av høytalerne på ren trass og mektig energi. Først får vi en lang og stormende versjon av Doyle låta Ancestor. Her får vi den legendariske sax/vokal stilen til Doyle servert på et rytmebad fra Morris og Bakr som løfter dette stykket opp til det flotteste jeg har hørt av improvisert/jazz på aldri så lenge. Lages det slik musikk lenger ? En nydelig innsats fra alle tre, og det er lett å la seg rive med og konstatere at dette faktisk er det best jeg har hørt av Doyle. Og at denne trioen er det beste bandet Arthur Doyle har spilt med siden hans debut på plate med Noah Howard, på en av tidenes beste freejazz/fire music album The Black Ark. Puh!!

Det hele avsluttes med en helt ute versjon av Brother John ("Fader Jacob") med en snublende og helt fri "barnlig" tilnærming til musikken. Resultatet er at Doyles musikalsknaive visjon står og dirrer i lufta foran høytalerne.

Sensasjonelt.

Lytt også til:
Noah Howard - The Black Ark (Bo' Weavil reissue lp)
Arthur Doyle Plus 4 - Plays Alabama Feeling (AK-BA lp/Forced Exposure cd)
Arthur Doyle's Free Jazz Soul Orchestra - Bushman Yoga (Ruby Red cd)
Tight Meat Duo - Vanishing Fist (Bo' Weavil cd)

torsdag 4. desember 2008

Blue Sabbath Black Sheer - The Endless Blockade (Gnarled Forest/What We Do Is Secret LP)


Nok en limitert støyende bombe fra duoen med det fantastiske navnet; Blue Sabbath Black Sheer. Hva gir du meg ?

The Endless Blockade er det beste jeg har hørt fra bandet, som har sluppet en god bag med limitert junk de siste par årene. The Endless Blockade består av to sidelange synkeminer som sender på forskjellig frekvens. En side med rugende freenoisetoner blandet i en rusten bøtte med en dyptliggende neste uhørlig dronestim snublende ut av en av haikjeft med råtne tenner. En kakafonisk sinusdryppende meditasjon over hverdagen under tunge sinn og dårlig liv?

På andre siden er fortvilelsen mer håndfast; det rumler! det slår! Metall mot metall, "leken" vibrerende kaskader av ulyd satt til heving på hakkete rytmer - nærmere "industri" ca 1985. Det regner mens eldgamle maskiner står alene i tomme nedbombede fabrikklokaler og banker ut sin fortvilelse over at ingenting er som før.

The Endless Blockade presenterer en tilstand av fortvilelse i sirkel, omtåket men klarsynt.

Vakker og tematisk støy å bli høy på.

Lytt også til:
Jazkamer - Metal Music Machine (Smalltown Supernoise cd 2006)
Hair Police - Constantly Terrified (Troubleman Unlimited cd 2005)
Skullflower - Orange Canyon Mind (Crucial Mind cd 2005)
Black Sabbath - Black Sabbath (Vertigo lp 1970)

onsdag 3. desember 2008

Tyngre enn en veldig tung ting del femten


Krallice

Jeg jukser litt og siterer fra min egen anmeldelse fra 29 oktober:

Krallice er en ny black metal power trio bestående av Mick Barr (gitar) fra Orthrelm og diverse andre prosjekter, Colin Marston (gitar, bass) fra Behold...The Arctopus! og Lev Weinstein (trommer) fra Bloody Panda.

Disse tre herrene har lenge vandret rundt i et brutal prog- og metalisk avantrock-landskap som kjennetegnes av kompromissløs, kranglete rockmusikk med vanvittige krav til såvel utøvere som lyttere. Barr, Marston og Weinstein er representanter for den reelt progressive musikken av i dag, langt unna håpløse klisjevandringer i den såkalte neoproggen som utgis på tragiske labeler som Inside Out og andre. Det er synd at ikke musikken disse gutta representerer får større oppmerksomhet.

Mick Barrs tidvise blytunge gitarøvelser under navnet Ocrilm har på mange måter pekt fremover til Krallice. For med Krallice tar Barr det helt ut; dette er reinspikka, skinnende, heavy black metal for denne vår tid.

Krallice første utgivelse er et gedigent techsug av superkompleks spill over dyrking av blackmetalattack med stormproduksjon langt unna enhver forestilling om lo-fi bm. Dette er ekstremt flinke folk som lirer og koser seg under en bm-himmel.

Krallice inneholder seks spor hvorav fire på 10 minutter, et kortere spor og en 15 minutters lang avslutning. Dette er utrolig mektig og "relentless" musikk som kan virke litt stiv og overdrevent digital ved første ørekast der det varige i genren som oftest har et analogt sus-med-dus attack. Albumet vinner seg imidlertid overtid når du klarer å bryte inn under hu(n)den på den sinnsvake nesten Beethovenske stormen av toner.

Anbefalt:
Krallice - Krallice (Profound Lore cd 2008)


Krieg

Besk black metal fra USA som muligens er oppløst? Etablert i 1995 og har en lang diskografi med fem fulle album og et livealbum, i tillegg til en haug splitalbum. Bandet ledes av den misantropiske Imperial som flekker ut svarte tekster over hatfulle rytmer. Krieg har vært inspirasjonskilde for mange av den senere generasjonens USBM band.

Anbefalt:
Krieg - The Bleak House (Red Stream cd 2004)
Krieg - Blue Miasma (No Colours Records cd 2006)



KTL

Samarbeid mellom den østerriske noiseguru Peter Rehberg (Pita) og Sunn O)))s Stephen O'Malley. Rehberg mishandler elektronikk og O'Malley gitarer. Sammen skaper disse to et univers med stille stemninger av dronemetal og ambient uhygge. Bandet har et særpreget uttrykk i et ganske overbefolket landskap.

Anbefalt:
KTL - KTL (Editions Mega cd/lp 2004)
KTL - 2 (Editions Mega cd/lp 2007)
KTL - 3 (Editions Mega ep 2007)


Lento

Italiensk instrumental psykedelisk sludge doom som sparker og freser. Er i samme terreng som landsmennene UFOMammut. Ganske så spaceinspirert, hører jeg Hawkwind i det fjerne?

Anbefalt:
UFOMammut/Lento - Supernaturals Record One (Supernatural Cat cd 2007)
Lento - Earthen (Supernatural Cat cd 2007)



Leviathan / Lurker Of Chalice

Wrest er selveste høvdingen av USBM. Under navnene Leviathan og Lurkers Of Chalice har han laget noe av den mest spennende og lyttverdige musikken uansett sjanger de siste årene. Leviathan har inntil nå vært hovedprosjektet hans, ryktene går imidlertid om at årets maktdemonstrasjon Massive Conspiracy Against All Life er siste sprell under denne hatten. Uansett; Leviathan har levert noen særdeles levedyktige plater hvor black metal slippes opp i en gryte av avant garde og ambiente stemninger. Det ferdige produktet er en iskald, fiendtlig men likevel oppløftende lydvelling som hekter deg fast til du spreller hjelpeløst i garnet. Lurker Of Chalice har foreløpig sluppet ett album. Her tar Wrest musikken enda lenger ut. Post-rock, krautrock, droner og sampling blandes inn i black metal. Resultatet er sjangeruavhengig flott musikk.

Anbefalt:
Leviathan - Verrater (tUMULt 2cd 2002, samling av tidligere cd-rs)
Leviathan - The Tenth Sub Level Of Suicide (Moribund Cult cd 2003)
Leviathan - Tentacles Of Horror (Moribund Records cd 2004)
Leviathan -Massive Conspiracy Against All Life (Moribund Records cd/2lp 2008)
Lurkers Of Chalice - Lurkers Of Chalice (Southern Lord cd/2lp 2005)


Lifelover

Svensk blackpopdoom orkester som har vist en fin stigning på tre album så langt. Lifelover er en særegen plante med sitt poppete og samtidig tungdystre uttrykk. De svenske tekstene står svært godt til det musikalske uttrykket. Bandet skriver gode låter og høres til tider ut som Joy Division gjenoppstått som USBM. Fengende og med særpreg. Etter hva jeg vet er Kim Carlsson fra tidligere omtalte Hypothermia med i bandet.

Anbefalt:
Lifelover - Pulver (GoatowaRex cd 2006)
Lifelover - Erotik (Total Holocaust cd 2007)
Lifelover - Konkurs (Avantgarde Music cd 2008)