Soundtrack til lesing av Robert Palmer

For en glede det er å ha Blues & Chaos - The Music Writing Of Robert Palmer (Scribner, Simon & Schuster Inc 2009) i hus ! Anthony DeCurtis har samlet en rekke av den legendariske journalisten og musikerens tekster i en finfin bok som er ute nå.

Palmer (obs ; må ikke forveksles med den engelske musikeren av samme navn) døde i 1997, kun 52 år gammel. Mannen hadde en unik oversikt og kunnskap om den amerikanske musikkarven og er blant annet kjent for boka Deep Blues fra 1981, hvor han tar for seg bluesens historie på en måte som suger deg inn i teksten og tvinger deg til å kjøpe tonnevis med gamle plater.

Den nye samlingen med Palmers tekster er nødvendig - og latterlig inspirerende. Du får rett og slett lyst til å hyle mot månen, lese og lytte mer - MER.

Tvangskjøp begge disse bøkene altså (og flere til, men det kan du finne ut av selv).

Mens jeg leste ble det lyttet til:

Herbie Hancock - Sextant (Colombia 1972)
James Blood Ulmer - Are You Glad To Be In America ? (RCA 1980)
John Coltrane - The Complete Live At The Village Vanguard Recordings (Impulse 4cd box)
Anthony Braxton - Anthony Braxton (BYG Actuel 1970)
Leo Kottke - My Feet Are Smiling (EMI 1973)

Loren Connors - The Curse Of Midnight Mary (Family Vineyard lp)

Historisk kirkegårdsopptak fra Loren Connors.

Den flinke gitaristen Loren Connors fylte seksti år i fjor. Mannen holder stadig et høyt aktivitetsnivå og spytter ut fine plater med jevne mellomrom. De siste årene har også en god del av hans backkatalog blitt reutgitt, til stor glede for store og små.

The Curse Of Midnight Mary er imidlertid hverken nytt materiale eller reutgivelse av tidligere slipp, her snakker vi om et uutgitt opptak fra 1981 som dukket opp nesten tredve år etter innspillingen.

I 1981 tok Connors med seg gitar og kassettopptager og rigget seg til ved den legendariske Midnight Marys grav. Midnight Mary ligger gravlagt på Evergreen Cementry i New Haven, Connecticut og hadde forbannelsens kraft over seg; den som oppdages på hennes gravsted etter midnatt vil dø dagen etter. Unge Connors lot seg ikke skremme, og jammen om han ikke overlevde. Men tapen forsvant...

Nesten tredve år etter dukker altså tapen opp og en masteret versjon (James Plotkin) finnes nå ute på lp og cd.

Musikken er en drøy halvtime med akustiske gitarimprovisasjoner, tilsatt Connors gurglende nynning og forsiktige hyl mot månen (det må ha vært fullmåne denne natten). Vi får ni chants, variende fra et par minutter til drøye syv minutter i lengde. Den røffe lyden og hele stemningen som hviler over opptakene sender tankene rett tilbake til den akustiske countrybluesens opprinnelse. Dette inntrykket forsterkes kraftig av Connors inn-og utganger med tradisjonelle gospel og blueslåter, som han vrir og vrenger på. Sjekk for eksempel Chant 3 hvor han tar for seg Amazing Grace - slik har du aldri hørt denne. Garantert.

På The Curse Of Midnight Mary møter vi en ung Loren Connors. Bak seg har han noen fine plater med akustiske improvisasjoner og blues. Foran seg har han en lang karriere med variasjoner over gitarens muligheter, alt forankret i en dyp forståelse for amerikansk folkemusikk og mystikk.

Denne platen får meg til å finne frem andre deler av Connorskatalogen, og ikke minst de fine reutgivelsene av førkrigsblues som Monk labelen driver med these days.

Ta sjangsen på Loren.

Om du tør.

Lytt også til :
Loren Connors - Night Through: Singles And Collected Works 1976-2004 (Family Vineyard 3cd)
Christina Carter & Loren Mazzacane Connors - Meditations On The Ascension Of Blind Joe Death Vol. One (Ecstatic Yod lp)
Blind Lemon Jefferson - I Want To Be Like Jesus In My Head (Monk lp)
Charley Patton - Electrically Recorded: Jesus Is A Dying-Bed Maker (Monk lp)
Blind Willie McTell - Scarey Day Blues (Monk 2lp)

Shizuka R.I.P

Den japanske vokalisten Shizuka Miura døde 2. februar 2010.

Shizuka var leder og vokalist i det legendariske psychbandet som hadde navn etter henne. Shizuka slapp i 1994 det som kanskje har blitt stående som det aller fremste japanske psykedelia-albumet noensinne, nemlig 天界のペルソナ (Heavenly Person) på PSF.

Shizuka og hennes ektemann Miura Maki var drivkreftene i dette bandet som dessverre er svært underrepresentert på skive. Heavenly Person ble deres eneste studioalbum. I tillegg har bandet sluppet to fine livealbum, senest i 2008 med et opptak fra 1995 på Live: 伝承美学 (Traditional Aesthetics) (PSF).

Shizuka var en flott vokalist og bandleder. Musikken hennes er intenst tilstede, vakker og sval, samtidig som den har i seg den gode japanavantfølelsen vi alle elsker.

Shizuka var også en anerkjent dukkemaker. Sjekk f eks bildene på innercoveret til Heavenly Person.

Shizuka Miura er død, men hun vil huskes for alltid. R.I.P.

Årets beste metalplater 2009

Da er jeg klar med årets beste metalplater for 2009, og det er bare å konstatere at det skjer ualminnelig mye i metalundergrunnen og i det store dyret vi kan kalle avantmetal. Mye å glede seg over altså. Det aller morsomste i år er norske Fysisk Format som med svært sikker labb har sluppet en stabel flotte hardcore/metal varianter som alle fortjener din oppmerksomhet. Kaospilot, Dominic, Årabrot og Obliteration hører alle hjemme blant de utgivelsene som vil huskes fra 2009.

De aller beste:

Ride For Revenge - Wisdom Of The Few
I Shalt Become - The Pendle Witch Trials
Converge – Axe To Fall
Bong - Bethmoora
Circle Of Ouroborus - Tree Of Knowledge

Resten av de beste:

Amocoma - Go To Hell
Kaospilot - Shadows
Dominic - Nord
Årabrot - I Rove
Obliteration - Nekropsalms
Black Boned Angel - Verdun
Marduk - Wormsblood
Aluk Todolo - Finsternis
Code - Insplendent Grotesque
Underjordiska - Dystert Vilse
Impetuous Ritual - Relentless Execution Of Ceremonial Excrescenc
Katharisis - Fourth Reich
Wolok - Caput Mortuum
Happy Days - Happiness Stops Here...
Bong - Bong
Deathspell Omega - Veritas Diaboli Manet In Aeternum: Chaining The Kacheton
Necrofrost - Blackeon Lightharvest
The One - I, Master
Ancestors - Of Sound Mind
Diamatregon - Crossroad
Funeral Mist – Maranatha
Drudkh – Microcosmos
Portal – Swarth
Sunn O))) – Monoliths & Dimensions
Absu – Absu
Tombs – Winter Hours
Heaven And Hell – The Devil You Know
Anaal Nathrakh – In The Constellation Of The Black Widow
Arckanum – ÞÞÞÞÞÞÞÞÞÞÞ
Baroness – Blue Record
The Devils Blood – The Time Of No Time
Gorgoroth – Quantos Possunt Ad Satanitatem
Coalesce - Ox
Kylesa - Static Tensions
Isis - Wavering Radiant
Nile - Those Whom The Gods Detest
Keelhaul - Keelhaul's Triumphant Return To Obscurity
Gnaw Their Tongues - All The Dread Magnificence Of Perversity
Liturgy - Renihilation
Lebenden Toten - Near Dark
Coldworld - Melancholie 2

Alarm ! Spalten for urolig musikk

Uton - Unexplained Objects (Dekorder lp)
Ramleh - Valediction (Second Layer Records cd)
Part Wild Horses Mane On Both Sides - Blew In The Face (Chironex Records lp)
Alter - Dusk-Dawn (Wolverspent lp)
Inca Ore - Silver Sea Surfer School (Not Not Fun lp)

Vi begynner i Finland hvor skogspsykedelian fortsatt holder stand, selv om det er litt lengre mellom de helt store utskeielsene these days. Men Jani Hirvonen aka Uton holder stand, og er bedre enn noensinne. Det er godt å få lagt vantene på en lp fra denne kanten. Det er unektelig litt enklere å fokusere ørene på dette enn den store strømmen av cd-rs og kassetter mannen sender vår vei i stødig tempo. Unexplained Objects (Dekorder lp) er en rent ut stilig plastdings, full av korte spor med bearbeidet vokal over my(s)tiske synthbobler og annen elektronikk. Albumet omhandler visstnok det ytre rom, uten at det føles på kroppen sånn direkte; ikke akkurat spacerock eller koschmiske music - mer av en kryptiskelektronisk bearbeiding av den finske undergrunnsmusikken som har beriket vårt sjelsliv de siste ti årene. Snodig, fremmed og fint.

Det er stas å kunne tippe hatten til Ramleh og konstatere at den knugende engelske duo er tilbake for alvor. Gary Mundy og Anthony Di Franco tittet frem med den ok 10" Switch Hitter / The Machines Of Infinite Joy i fjor, etter mange år uten en eneste ulyd. Her leverte de støyrock av mildt interessant kaliber, uten å nå høydene til f eks Be Careful What You Wish For albumet fra 1995. Det var derfor en solid overraskelse når Valediction (Second Layer Records cd) kom ut av høytalerne med et stygt power elektronisk skrell. Valediction er en reise tilbake til Ramlehs røtter og oppstart - tenk Broken Flag utgivelser ca 1984. Valediction består av seks spor (Valediction I - VI) og setter opp et et hektisk støyende elektronisk uttrykk i farger som trykker deg opp mot nærmeste vegg. Elektroniske støyflater blandet med noe i retning av støyrock over hysterisk Mundyvokal og nesten Skullfloweraktige gitarvegger. Valediction er fargesprakende og suger deg inn.

Vi holder oss i England og tar turen innom Sheffield hvor Part Wild Horses Mane On Both Sides omsider har sluppet sin første vinylplate. På Blew In The Face (Chironex Records lp) gir Pascal Nichols (trommer og litt stemme) og Kelly Jones (fløyte/elektronikk) nye prov på sin rett unike blanding av dronetaktikk, free jazz og improv. Blew In The Face gir oss en side med studioinnspillinger og en side live fra Den Haag i 2008. Musikken på studiosiden er løs og fri, den ramler frem på Nichols spill, han høres ut som en kombinasjon av John Drumbo French ca Trout Mask Replica og en tungsindig munk som virkelig har begynt å tvile på sin tro. Over dette balanserer Jones seg frem med fløytespill dominert av lange melankolske toner og tilbakelent improvisasjon. Det drøyt tyve minutter lange liveopptaket fra Haag er mer foroverlent psykedelisk og kaotisk, med skumle synthtoner-mot-sinus over stemmeloops av fare. Og selvsagt med Jones eminente fløyespill.

Over i U.S.A finner vi den første utgivelsen på bandet PussyGutts nye label. Alter er da også dekknavnet til Blake Green fra nettopp PussyGutt og Dusk-Dawn (Wolverspent lp) er en sakte reise i doomtaktikk. To sidelange spor som sakte bygger opp en seig stemning av lengsel. Ikke mye teenage lust her gitt, mer av en svartkledd angstnevrose med akustiske virkemiddel og ro. Ikke no' stress, ikke no' kvlt, bare lange, sløye strekk av godstemning fra krypten. Green har med PussyGutt vist at han er i stand til å skape stemning og beviser det igjen her.

Da Eva aka Inca Ore slapp sine første cd-rs for noen år siden ble undertegnede satt ganske så ut. Hun leverte sykt dype og fxbadede mumletoner fra en helt annen planet. Siden har hun vel hatt litt problemer med å nå de samme høydene igjen, selv om Silver Sea Surfer School (Not Not Fun lp) så absolutt har sine øyeblikk. Hun låter fortsatt som en lo-fi undervannsutgave av garasjeCocteau Twins. Dette nye albumet representerer en liten fornyelse, tilnærmingen er mer akustisk støyende og tapekuttende. Helt ok spør du meg.

Årets plater 2009

2009 var vel et år på det jevne rent kvalitetsmessig. Likevel har det selvsagt blitt laget en stor stabel fine ting. Intet spesielt nytt under solen, selv om den tungt krautinspirerte kosmosmusikken har vokst seg stor og sterk igjen i år. Den beste i denne klassen er Daniel Lopatin, som under sitt alter ego Oneohtrix Point Never ga ut flere obligatoriske lp'er. Disse ble samlet på den fine dobbelcd'en Rifts.

Ellers holder japanerne standen som undergrunnspsychens herskere, og det aller beste fra den kanten i fjor var Up-Tight med lp'en The Beginning Of The End. Her blandes psychedelia med tung Suicide vibb og den obligatoriske Velvet følelsen.

Det aller gledeligste på musikkfronten i fjor var imidlertid Bill Orcutts comeback. Orcutt har ikke rørt på seg musikalsk på 12 år, dsv siden Harry Pussy la inn årene. Når han nå er tilbake er det med bravur. Hans New Ways To Pay Old Debts er en knasende oppvisning i gitarspill med tung improv- og rockfaktor. Umistelig.

De tre aller beste :

Up-Tight - The Beginning Of The End
Bill Orcutt - New Ways To Pay Old Debts
Oneohtrix Point Never - Rifts

De ti nesten like fine :

Incapacitants - Tight
Mark McGuire - VDSQ Solo Acoustic
Cold Cave - Cremations
David S Ware Quartet - Live in Vilnius
Ai Aso - Aida
Emeralds - What Happened
Peter Kolovos - New Bodies
Dirty Projectors - Bitte Orca
Le Corbeau -Evening Chill/Montréal of the Mind
Nurse With Wound - The Surveillance Lounge

Runner ups verdt å ha :

Little Claw - Human Taste
Mount Eerie - Wind's Poem
Blues Control - Local Flavor
Tony Tears - Voci Dal Passato
True Widow - True Widow
The Van Patterson Quartet - Live At F.W.
Harappian Night Recordings - The Glorious Gongs of Hainuwele
Clubroot - Clubroot
Shit& Shine - 229-2299 Girls Against Shit!
Evangelista - Prince Of Truth
Cold Cave - Love Comes Close
Emeralds - Emeralds
Sabu Orimo - Wind Songs
Christina Carter - Seals
Bill Dixon/Aaron Siegel/Ben Hall - Weight/Counterweight
Julian Lynch - Orange You Glad
Chris Corsano - Another Dull Dawn
Richard Youngs - Beyond The Valley Of Ultrahits
Orphan Fairytale - Ladybird Labyrinth
Eat Skull - Wild And Inside
Jim O'Rourke - The Visitor
Ben Frost - By The Throat
The XX - XX
Gary War - Horribles Parade
Pan Sonic & Keiji Haino - Shall I Download A Blackhole And Offer It To You?
Wild Beasts – Two Dancers
Bill Callaham – Sometimes I Wish We Were An Eagle
Raekwon – Only Built 4 Cuban Linx… Pt II
Grippers Nother Onesers - Grippers Nother Onesers
Hobo Sonn - The Thundering Nature Of Reality
Li Jianhong - Lovers With Cloisonné Bracelet
Yasushi Ozawa - Some Fragments Of Bass Performance
Keiji Haino/Masataka Fujikake Duo - Keiji Haino/Masataka Fujikake Duo
Sanhedrin - Sun Head Ring
Wolf Eyes - Always Wrong
Current 93 - Aleph at Hallucinatory Mountain
Nurse With Wound - Space Music
Mark Mc Guire - A Pocket Full Of Rain
Ducktails - Landscapes
Black Joker - Watch Out!
K2 - Chameleon Ballet
The Beets - Spit in the Face of People Who Don't Want To Be Cool
Leyland Kirby - Sadly, The Future Is No Longer What It Was
Legion Of two - Riff
Home Blitz - O.ut O.f P.hase
Night Control - Death Control
Black Vomit - Jungle Death
Fever Ray - Fever Ray
Richard Ramirez & MSBR - Negative/Offensive: A Tribute To The New Blockaders
Matt Krefting - I Couldn't Love You More
Sachiko - Golden Hypnos
Real Estate - Real Estate
Infinity Window - Artificial Midnight
Bill Frisell - Disfarmer
Pens- Hey Friend! What You Doing
Explorers - Bermuda Telepaths
Magik Markers - Shame Mask
Acoustic Family Creeps - Play Live In The Woods (1 sides lp, ingen label)

Jeg følger opp med årets metal og årets reutgivelser om ikke lenge. Følg med!