Julian Lynch er en 26 år gammel amerikaner. Mannen er hovedfagstudent i etnomusiologi og er med Terra ute med sitt tredje album på like mange år.
Terra runder på mange vis av en triologi av album med en gjennomgående tone av fravær, lengsel og noe uhåndgripelig. Terra er løftet litt produksjonsmessig i forhold til forgjengerne Orange You Glad og Mare, men er likevel skodd over samme myke og vennlige hippielest.
Musikken er en slags post-pop med lite fokus på den klare melodi; mer stemning og lune hipsternikk til østlige meditasjoner, meditativ jazz og (nesten) new age. Samtidig er dette udiskutabelt hjemmelagd; lyd og sang ramler sakte fremover i en slackervals av "riktige" influenser. Kombinasjonen av instrumentaler og sangbaserte kutt gir en god helhet og musikken puster godt i analoge produksjonsverdier.
Er det så god musikk ? Ja, det er unektelig deilig og vanedannende lytting. Lynch er god til å bruke små virkemidler som hekter opp musikken over tid. Det er lett å sette på Terra en gang til. Terra er uforpliktende og lite "ideologisk" i forhold til alle unge musikere med oppheng i kosmische synth, hypogognic pop og alle mulige avarter av dubstep og rytmisk musikk. Lynch driver med sitt, uavhengig av tid og sted, og kan ikke tas til inntekt for den ene eller andre moteretningen i dagens popmusikk.
Terra er bare bra musikk.
