torsdag 23. mai 2013

Spykes - Winter Fist #2 (kassett, American Tapes 2013)



Spykes er John Olsons (Wolf Eyes, Graveyards, osv) soloprosjekt, som gjennom mange år har sendt små stjerneskudd av støyknirk ut i verden. Ofte utgitt på hans egen label American Tapes. Så også med Winter Fist # 2 som kom ut for kort tid siden, sammen med blant annet en 4 cdrs sak med arkivmateriale fra samme Spykes.

Spykes har alltid vært noe for seg selv i Wolf Eyes universet; et solopusterom for Olson med en vrien, sinustung støymusikk som har vært plaget og plagende. Lyden av at lite skjer i en melankolsk hjerne som helst vil slippe å tenke. Så også på denne nye utgivelsen, som kommer pakket inn en forvokst kassettboks med klassisk AmTapes cover.

Winter Fist #2 er ikke "ambient", men nærmere ro enn en total vegg av støy. Likevel er uttrykket ganske strengt og rett ut merkelig. Analog støy under klamme tepper av ensomhet.

Og som alltid vanedannende.

fredag 3. mai 2013

LaMonte Young, Terry Riley & Don Cherry, Birdcatcher, A.M. og Billy Bao

Strømmen av nye og gamle skatter på vinyl, kassett og cd synes ikke å ha noen ende. Og godt er det, selv om det skaper et element av fortvilelse når kaoset i samlingen når nye høyder; hvor f.. la jeg den tapen?

Men litt kaos stopper oss selvsagt ikke, løsningen kjenner vi alle - mer kaos. Her er noen av godbitene som har sørget før nettopp det i min samling.

Vi begynner med Terry Riley & Don Cherry - Live Køln 1975 LP(ingen label) som gir oss et formidabelt møte mellom to giganter. Cherrys ursåre og løftende trompet over Rileys klassiske stillestående orgelvarianter løfter minimalisme opp til en nær religiøs opplevelse. Det er vakkert og varig. En hemmelig minimalismeklassiker som endelig er ute på vinyl, dog i lite opplag og neppe helt legalt. Ser du denne må det ikke nøles!

Like heftig og fantastisk er LaMonte Young, Marian Zazeela & The Dream Syndicate LP (ingen label). LaMonte Young er notorisk underdokumentert på plate og hver eneste utgivelse tas i mot med jubel. Denne LPen inneholder to sidelange stykker. A-siden er et opptak fra 1963, “Day Of The Holy Mountain Part Two” aka “The Overday, 28 xi 63”, hvor LaMonte spiller sopranino i lange strekk og sirkler over selveste Angus MacLises "fallende" perkusjon og John Cale og Tony Conrads strengedroner. Et utrolig stykke musikk som bygger legenden rundt The Dream Syndicate ytterligere. Snur vi plastdingsen møtes vi av noe helt annet; "Ocean" er et opptak fra 1969, bestående av vokaldroner (LaMonte & Marian Zazeela) gjort ute, nærmere bestemt på stranda. Vokal løftes over lyden av bølger som treffer kysten. Det er et unikt opptak og flott lytting. Det blir ikke mindre kult av at opptaket antagelig er gjort av David Tudor, ref LaMontes diskusjoner med "David" om oppsett og bruk av mikrofoner. Nesten for mye rett og slett.

Birdcatcher - Trees dobbelkassett (PseudoArcana) er en relativt ny utgivelse fra den New Zealandske duo Anthony Milton (lap steel/banjo/elektronikk) og Bill Wood (lap steel/elektronikk), og en oppfølger til klassikeren The Sky Tied Down fra 2008. Oppskriften er  strekk av enslige lap steel toner bakt inn i skadd strøm, tåke og reverb. Hypnotisk spacenoise? Anthony Milton har vært med lenge og står bak mye fin musikk i grensesnittet mellom støy, stramme strenger og droner. Når vi først er innom Milton er det god grunn til å nevne hans nye lp A.M - Black Night Burning (Trensmat), som er en orgie i overstyrt gitar og elektronikk. Nesten hysteriske nivåer av gitardyrking sender stål ut av høytalerne og inn i ditt beske tryne. En real overhøvling slik vi husker det fra moderne japansk psychedelia/noise. Du må ha denne også.

Billy Baos - Buildings from Bilbao LP (Burka for everybody records) er en etterlengtet ny utgivelse fra Mattins noiserockensemble. Denne gangen er gruppa mindre attackerende og mer varierte enn tidligere. Det er solide saker, selv om jeg kjenner et lite savn ettter det ensporede fanatiske. På Buildings from Bilbao løses attacket opp med soundcollages, techno og annet. Dette gir et mindre fokusert Billy Bao, men lytt selv. Bandet gruser fortsatt det meste av det som utgis av rockmusikk.