Her vil jeg blogge om stort og smått fra populærmusikkens herlige historie. Første post er om ingen ringere enn Buffalo Springfield.
Sjekk ut, tune in, tune out.
mandag 14. november 2016
søndag 12. juni 2016
PEPS OG PEKKA
Peps Blodsband – Høg Standard (Sonet 1975 LP)
Peps Persson utførte den enestående bedriften å lage reggae på svensk (skånsk må vite!) som fungerer flott på egne premisser. Sammen med bandet sitt lagde han noen fenomenale plater på syttitallet som er like fine å lytte til i 2016. I første del av karrieren var det mest blues for Peps; han lagde plater med tung inspirasjon fra elektrisk Chicago blues – særlig da Muddy Waters. Peps debuterte på plate i 1968 og var fremme ved sitt femte album med Høg Standard. Høg Standard var det første reggae albumet til Peps Blodsband og det er en tvers gjennom trivelig plate med noen suverene høydepunkter. Aller best er tittelsporet, som åpner side 1; her velter Peps feite, nesten vulgære vokal på blytung Skåne dialekt ut over et lett putrende reggaekomp. Teksten er typisk syttitallets kritikk av konsumsamfunnet.
Tekstmessig skriver i det hele tatt Peps seg inn i den typiske samfunnskritiske ”progg” tradisjonen som var stor i Sverige på syttitallet. Albumet inneholder ni spor; seks Peps originaler, en skrevet av Peps far og to coverlåter av Bob Marley. Bob Marley blir oversatt til skånsk – Stir It Up blir til en drøy griselåt med tittel Styr Den Upp. Overhodet ingen forsøk på sofistikerte bilder her gitt, men det fungerer nydelig. Og Talking Blues blir til Snackelåt. Coverlåtene glir pent inn i helheten; Høg Standard indeed.
Coveret er verdt noen ord. På forsiden sitter bandet stablet opp på hverandre i veteranbilen sin, med hver sin kaffekopp. Samme år kom ABBA med sitt ABBA album hvor de fire er avbildet slurpende champagne i en limousin..
Høg Standard nådde 34 plass på de svenske hitlistene i 1975. Albumet ble utgitt på cd nittitallet og både LP og cd utgavene kan skaffes for en liten slant på Discogs.
Pekka Airaksinen – Buddhas Of Golden Light (O Records 1984 LP)
Pekka Airaksinen var en av de fremste avantgardistene i Finlands musikk- og performance miljø fra midt på sekstitallet til noen år inn på syttitallet. Han startet opp som den musikalsk ansvarlige i kollektivet The Sperm som sjokkerte finnene i siste halvdel av sekstitallet og ga ut en EP i 1968 og et album i 1970. Etter utgivelsen av det mystiske og mytiske One Point Music albumet (elektroniske mørke skyer som peker frem mot tidlig Nurse With Wound) i eget navn og trioalbumet med Samsa Trio (svidd free jazz brut med akademisk sleng) i 1972 var det slutt for en lang periode. Mannen kuttet ut musikken og konsentrerte seg om buddhisme. Først i 1984 var han tilbake i musikken, med det glimrende albumet Buddhas Of Golden Light.
Buddhas of Light ble innspilt av Pekka Airaksinen på Keyboards, Ben Helander på saksofon og Aku på bass, i tillegg til at en insisterende Roland trommemaskin dominerer lydbildet. Musikken er en hektisk freejazz/elektronika hybrid brygget på og drevet frem av trommemaskinens intense tilstedeværelse. Bitvis kan uttrykket minne om The Residents på en lystig dag og Buddhas Of Light inneholder et flotte teksturer som bygger ut og balanserer musikken til en svært original musikkopplevelse. Side 1 består av tre spor før det hele sklir sideveis og ut på side 2 der sporet Kandasuryapradipa tar hele plassen.
Buddhas of Golden Light var første steg i Airaksinens plan om å lage musikk dedikert til de 999 Buddhaer – pt har han visstnok nådd ca 100. Han har utgitt en stor mengde cder og cd-rs de siste tredve årene.
Albumet ble nyutgitt i 2015 på LP av Arc Light Editions som med dette har utført en viktig stykke arkivarbeid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)