søndag 14. august 2011

R.I.P Conrad Schnitzler (1937 - 2011)



R.I.P Con ! Du vil stå igjen som en av de største og mest singulære av alle krautkonger.

Vi feller en tåre og spiller Electronic Meditation (Tangerine Dream), Klopfzeichen (Kluster), Zwei-Osterei (Kluster), Rot, Blau, Gelb, Con og alle de andre mesterverkene.

fredag 5. august 2011

Sir Douglas Quintet: The Mono Singles '68 to '72 (Sundazed cd 2011)



Hvor mange samleplater det eksisterer med Doug Sahm der ute er det vel knapt noen som vet. Til å være en såpass marginal skikkelse rent kommersielt er det rett og slett mer enn mange.

Kunsterisk er imidlertid liten tvil om at Doug Sahm, og da særlig med "hovedbandet" sitt Sir Douglas Quintet vil stå igjen som en av de store musikerne fra Texas de siste femti årene. Sahm ble født i 1941 og døde så alt for tidlig i 1999. For de av oss som aldri får nok av Doug og hans totale sammensmeltning av all god Texas musikk, fra blues, pop og country til soul, psychedelia, tex mex og rock'n roll, er selvsagt denne samlingen med alle a og b sider fra singelene bandet utga på Smash i perioden 1968 til 1972 uunværlig. Smash var en underlabel til Mercury og i denne perioden av livet sitt bodde Doug i California, etter sigende for å unngå den litt vel utflytende Texaslivsstilen han hadde lagt til seg.

The Mono Singles inneholder mange av SDQs mest kjente låter. Vi får den rett ut fantastiske og supersentimentale kryperen Be Real (en av undertegnedes favoritter når han kommer et stykke ned i ølen), Texas Me, hiten Mendocino (oppfølgeren til gjennombruddet She's About A Mover) og plenty andre godlåter.

Kremen for de av oss som har en solid Sahmhylle hjemme er imidlertid b-sidene av disse singelene. Her er det plenty godteri. Bluesen Westside Blues Again er deilig sløy, Dynamite Woman er texmex slik det skal spilles, It Didn’t Ever Bring Me Down er nydelig soulmusikk. Og rekken godlyd bare fortsetter. Alt leverert med totalkontroll på virkemidler og dyp, dyp forståelse for den amerikanske musikkarven. 22 spor - ingen overflødige.

Glem alle forestillinger om gampepop, reaksjonerære kugutter og urkjedelige singer/songwriters. Grav deg ned og inn i Dougs verden. Det er han jammen verdt.