The Who Sell Out var The Who's tredje album og ble sluppet i desember 1967. På The Who Sell Out serverer bandet en bunke frittstående sanger som er bundet sammen gjennom diverse reklamesnutter og offentlige annonseringer. Meningen var å skape inntrykk av at platen var et radioprogram på en engelsk piratradio. Coveret er da også en snedig reklameparodi hvor medlemmene i bandet er modeller i absurde reklamesettinger; Townshend med en overdimensjonert deodorant, Daltrey i et badekar med Heinz bønner, Moon med Medac fra en svær tube og ikke minst Entwistle i leopardantrekk med en blondine i den ene armen og en teddybjørn i den andre. Et klassisk cover.
Sell Out kom ut rett før jul i 1967 og er på mange måter en "overgangsplate" for bandet. Med denne platen tas første steg på veien fra å være et poprock band med knalle singelperler til et stort albumband med tunge konseptalbum og gedigne ambisjoner. For etter Sell Out serverte The Who serien Tommy (1969), Live At Leeds (1970), Who's Next (1971) og Quadrophenia (1973). En nesten uovertruffen rekke ambisiøse rockinnertiere.
Sell Out er som sagt kulminasjonen på noe som hadde vært og et glimt av det som skulle komme. Bandets første album, My Generation var et hodestups dykk ned i soul på 78 omdreininger koblet med modsestetikk og betydelige mengde ung "snotty" oppførsel. Oppfølgeren A Quick One var en litt rotete affære hvor alle medlemmene slapp til med låter, resultatet er da også særdeles ujevnt. Det er vi finner Entwistles snodige Boris The Spider, som ble et fast liveinnslag. Her finnes også Townshends første forsøk på rockopera; den ni minutter lange A Quick One, While He's Away.
Sell Out er full av varige sanger spilt av et ungt og fremadstormende band. The Who har her fått dreisen på sitt helt singulære og svingende rockrabalder; en jublende og samtidig sår rockmusikk med en glød det er få forunt å nærme seg. Her er selvsagt Pete Townshend den gale professoren som gjør det hele mulig og bandet er hans verktøy. På denne plate deler bandet ualminnelig broderlig på vokalen, i motsetning til ellers hvor Roger Daltrey stort sett er hovedvokalist. På Sell Out synger han lead på kun fire spor, Townshend synger også på fire spor og Entwistle på to. I tillegg deler Daltrey og Townshend på jobben på Relax.
På låtskriversiden har Townshend strammet grepet; han står alene for ni av de tretten sporene på platen. Åpningssporet Armenia City in the Sky er imidlertid skrevet av John "Speedy" Keene, senere kjent fra Thunderclap Newman. Keene delte leilighet med Townshend og jobbet også som sjåfør for ham. Armenia City in the Sky er et svimlende, psychedelisk mesterverk av en sang. En jublende popklassiker med en skrudd vokal fra Daltrey. I mine øyne er denne sangen en av de aller beste på platen. Det absolutte høydepunktet er imidlertid I Can See For Miles. Denne kjenner du selvsagt fra før, men jøje meg; spiller du denne på full spiker løftes du ut av tid og rom. I Can See For Miles er rett og slett en av de beste singlene som rocken har levert noensinne. Et psychedelisk mesterverk, og for en trommeslager Keith Moon var. Låten nådde niende plass i USA og tiende plass i England.
Ellers er Sell Out full av sterke spor dyppet i Townshend sedvanlige sårhet og med et kledelig anstrøk tidsriktig psykedelia; I Can't Reach You er en rett frem poplåt synget av Townshend, Our Love Was likeså og Rael (1&2) er mer dyp psychedelia sunget av Daltrey. Her dukker det også opp tema som senere skulle brukes om igjen på Tommy.
The Who Sell Out ble som best nummer 13 på salgslistene i England og nummer 48 i USA. Platen er reutgitt i flere varianter. I 2009 kom det en flott 2cds deluxe utgave med både stereo og monoversjon av albumet, samt en rekke bonusspor. En klassiker som dette bør imidlertid også kunne nytes på vinyl. Her foreligger det en reutgivelse på Lilith fra 2008.