Johnny Cash – I Walk the Line / Get Rhythm (Sun Records 7»
1956)
1 mai 1956 slapp Sun Records Johnny Cash sin tredje singel.
I Walk the Line/ Get Rhythm skulle vise seg å bli en av de mest mytiske og
klassiske countrysinglene noensinne. I Walk the Line ble en smash hit og toppet
countrylistene i 6 uker og nådde også 19 plass på poplisten.
Cash debuterte på plate i 1955 med Hey Porter / Cry Cry Cry i
mai 1955 på Sun Records. Sam Phillips så tidlig særpreget og talentet i den
unge Cash. I desember samme år slapp Sun oppfølgeren Folsom Prison Blues / So
Doggone Lonesome, som nådde 4 plassen på Billboards countryliste. Cash var på
vei – en lang og trøblete vei mot Cashs status som legende og en av de største
i amerikansk musikkliv i det forrige århundret.
Johnny Cash var en urolig og monoman sjel, livet på veien var en løsning på rastløshet og grublerier. Cash var gift med Vivian og far til to døtre når han slo gjennom. I følge kolleger
og andre artister var han nøye med å holde seg på den smale sti; ingen damer på
si og ingen uautoriserte besøk i medisinskapet. Mannens gudfryktige oppvekst
satt hardt i – men han ble selvsagt utsatt for fristelser der han reiste rundt
fra show til show med en ung Elvis og fikk betydelig
oppmerksomhet fra det svake kjønn. Vivian var også engstelig for mannen
sin, ville han klare å stå støtt i alle livets prøvelser? I ettertid vet vi selvsagt
svaret; det ville han ikke.
Men 1956 var Vivian og Johnnys tid og Cash har uttalt at I Walk the Line er hans
første Vivian sang – en sang fra han til henne for å forsikre at ja, jeg er deg
trofast. Han synger innledningsvis:
I keep a close watch
on this heart of mine
I keep my eyes wide open all the time
I keep the ends out for the tie that binds
Because you're mine, I walk the line
Og fortsetter;
I find it very, very
easy to be true
I find myself alone when each day is through
Yes, I'll admit that I'm a fool for you
Because you're mine, I walk the line
- Over boom-chicka-boom beatet som var hans merkevare.
Enkelt og suggerende. Cash nærmest snakke synger over en mild upbeat rytme som
bare går og går gjennom 2 minutter og 43 sekunder.
Versjonen som ble sluppet på singel var en variant som
Phillips ”lurte” Cash til å spille inn. Den opprinnelige versjonen hadde mindre
tempo og mer preg av ballade. Phillips skjønte hva han gjorde; kombinasjonen av
Johnnys dype stemme, det insisterende budskapet og en hektende upbeat backing
var uimotståelig.
Men er det Vivian han synger til?
Eller er det herren?
As sure as night is
dark and day is light
I keep you on my mind both day and night
And happiness I've known proves that it's
right
Because you're mine, I walk the line
You've got a way to
keep me on your side
You give me cause for love that I can't hide
For you I know I'd even try to turn the tide
Because you're mine, I walk the line
Cash har senere uttalt at I Walk the Line var hans første
gospel. Gospel ville imidlertid ikke Phillips ha noe av, det hadde han forsøkt
å selge før og gitt opp. Cash gospelmusikk kom først ut i verden etter at han
signerte for Colombia i 1958.
Det er lett å lese teksten som en gospel; herre jeg holder
meg på din vei og svikter ikke. Men kan man stole på Cash her? Han var en
mytemaker og lot ikke nødvendigvis sannheten stå i veien for en god historie.
Sannheten ligger antaglivis på to plan – sangen er både en hyllest til Vivian og
en beskjed til herren om at her gjør vi vårt beste;
I keep a close watch
on this heart of mine
I keep my eyes wide open all the time
I keep the ends out for the tie that binds
Because you're mine, I walk the line
Kort tid etter I Walk the Line ble en superhit startet
problemene som skulle plage Cash gjennom et langt liv. Han oppdaget amfetamin og begynte å se skrått på damene. I sær den 15 år gamle Lorrie
Collins. Hans mørke sjel var dypt forvirret av sine følelser for altfor unge
Lorrie. Men ikke mer enn at da han hørte at hun hadde forlovet seg med
teenageidolet Ricky Nelson strenet rett over til henne og visket ”Lorrie, don´t
ever send a boy to do a man´s job”.
Han spøkte ikke.
