Black to Comm og Roxy Music

Finns det mer inspirende virksomhet enn å lese gamle fanziner og musikkblader? Forced Exposure, Creem, Bomp, The New York Rocker, Eurock, Audion, Kitch (norsk! 3 # 82-85), Bucketfull of Brains+++; lista er endeløs.

I det siste har jeg lest mine gamle # av Black to Comm i fillebiter. Denne blekka har kommet med 25 # , er hjertebarnet til Christopher Stigliano og lever i beste velgående, nå som web-blekka Blogg to Comm. Første # kom i 1985 og enkelte eldre utgaver er fortsatt å få tak i. Black to Comms hovedfokus har typisk vært Velvets/Stooges/Mc5/proto-punk/Cleveland 75/76. Alltid tonnevis med anmeldelser og kule intervjuer. I tillegg til Chris sine skriverier har Black to Comm hatt flere andre gode skribenter, blant annet Alan Licht (musiker og skribent) og Bill Shute. Bill's Inner Mystique spalte har alltid vært et høydepunkt og jeg vet at f eks David Keenan (The Wire, bio om NWW/Coil/C93) er svært inspirert av mannen. Etter mange års stillhet er Bill nå tilbake med en haug diktsamlinger i mikro-opplag på blant annet Kendra Steiner Edition. Mer om disse ved en senere anledning.

Blogg to Comm er alltid like artig å besøke. Hyppige oppdateringer hvor Chris raver over Velvets-boots, jap psych, free jazz, comics og klassisks amerikanske 60 talls tv serier. Stilen hans er temmelig hyper og intenst nådeløs mot hatobjekter (som f eks Robert Christgau/Village Voice som har fått gjennomgå regelmessig de siste 20 åra!).

Gjennomlesning av gamle Black.. fikk meg til å finne frem de to første Roxy Music skivene (klare favoritter for Chris) Roxy Music, 1972 og For your Pleasure, 1973. For noen skiver! De låter like fett idag som første gang jeg hørte dem og inneholder noe av den beste musikken som ble laget på 70-tallet overhodet. Moderne og samtidig rotfestet i rock&roll, Velvet og Elvis, britiske snobberier og nostalgi. Jeg holder en liten knapp på For Your Pleasure, men begge er klassikere og er nødvendige i enhver platehylle. Lytt til Bogus Man fra For Your Pleasure - 9 minutter dronerock med en skummel Ferry i front og Eno luskene i bakgrunn med synth og tape. Eneste feilen med den låten er at den er bare 9 minutter, 20 hadde vært passe! For Your Pleasure låter bedre enn debuten; tettere og løsere på samme tid; Eno utvider spekteret og strekker musikken mot avantland mens bandet låter mer muskuløse. Plata inneholder også sære popøyblikk som hit'en Do The Strand.

Etter For Your Pleasure slutett Eno men bandet lager likevel to klassiske plater til; Stranded (1973) og Country Life (1974). Etter dette kom Siren (1975) som også hadde sine store øyeblikk i singlehitene Both Ends Burning og Love Is The Drug, men var mer ujevn og strømlinjeformet. Etter dette var Roxy over toppen.

Har nylig vært innom Tronsmo Bokhandel og rasket til meg et ex av Re-make/Re-model av Michael Bracewell. Boka forteller historien om tiden frem til starten av Roxy Music. Gleder meg til å lese denne som har fått strålende kritikker.

Scott Walker - 30 Century Man

Har endelig sett dvd'en om Scott Walker. Denne dokumentaren har fått ekstremt gode anmeldelser og jammen om ikke all hyllesten er velfortjent. Filmen er regissert av Stephen Kijak og David Bowie er produsent. Filmen består delvis av intervjuer med kjente Walker fans som Jarvis Cocker, Brian Eno og Dalmon Albarn og intervju med mannen selv. I tillegg har Walker for første gang sluppet til vi filmcrew i studio under innspillingen av hans siste mesterverk The Drift (4AD 2006).

Filmens store beholdning er intervjuet med Scott. Mannen gir uhyre få intervjuer og er en av de mest myteomspunnede musikerne idag. I intervjuet er vi innom hele Walkers karriere, fra tiden med The Walker Brothers, via de klassiske soloalbumene fra slutten av 60-tallet, det snodige comebacket til The Walker Brothers på siste halvdel av 70-tallet og de siste 3 albumene hans Climate of Hunter (1984), Tilt (1995) og The Drift (2006). Mannen fremstår utrolig direkte og skjerpet og bekrefter sin status som en unik artist. Det er også interessant å oppleve Scott i studio. Ryktene om uortodokse arbeidsmetoder blir bekreftet...

Scott er superhelt. Har du et snev av interesse for mannen (og det bør du ha) er denne et must.

Playlist uke 8

Uke 8/2008 hørte vi mest på disse utgivelsene:

Birchville Cat Motel - Gunpowder Temple of Heaven (Pica Disk 2008)

Chrome - Alien Soundtracks (Siren records 1977)

Harley Gaber - The Winds Rise in the North (Edition RZ 2007)

Bobb Trimble - Iron Curtain Innocence (Secretly Candian 2007)

Diverse L.AM.F. - I.D. Art 2 (Paradigm Disc 2007)

Andrea Belfi - Knots ( Die Schachtel 2008)

Buffalo Suicide Prevention Unit - "Alive" (Ruby Red 2007)

Monopoly Child Star Searchers - Mandala Levitations

Lasse Marhaug - Tapes 1990 - 1999 (Pica Disk 2007)

John Cale - Fear (Island 1974)

The Zees - The Zees

The Zees - The Zees (Attic Cassettes)

Attic Cassettes er skotske Marc Pileys nye kassettlabel. Foreløpig har det kommet fire utgivelser og alle inneholder totalt nydelig"derute" musikk. The Zees kommer fra Sveits og spiller en løs, improvisert instrumental musikk som ikke ligner på mye annet. Referanser kan kanskje være en bakfull og leken Jandek og japanske Che Mukai. 5 spor på en en sides kassett er alt vi får i denne omgang.

Musikken er hovedsaklig akustisk og har stor nerve uten å være påtrengende aggressiv. The Zees får mye ut av små virkemidler.

Alle utgivelsene på Attic Cassettes er sterkt limiterte men denne skulle fortsatt være å få tak i hos de mest oppegående nettbutikkene som f eks Volcanic Tongue.