fredag 25. juni 2010

Bonnie 'Prince' Billy & The Cairo Gang - The Wonder Show of the World (Drag City LP)



Det har etterhvert blitt en solid stabel utgivelser fra Will Oldham. Fra debuten i 1993 med There Is No-One What Will Take Care of You under navnet Palace Brothers har vi vel nådd album nummer tyve med The Wonder Show of the World. Mannen står bak et knippe klassikere; utgivelser som det nevnte debutalbumet, Viva Last Blues (1995), I See A Darkness (1999) og Ease Down The Road (2001) er alle formidable. Oldham på sitt beste bærer den amerikanske musikkarven frem med stort mot og en total mangel på forstyrrende sentimentalitet. Mannen har utsøkt smak, det beviste han allerede på There Is No-One What Will Take Care of You hvor han gjorde en låt av tyvetallshelten Washington Phillips.

Siden årtusenskiftet har Oldham holdt seg til aliaset Bonnie `Prince`Billy og musikken har fått en stadig sterkere smak av country. Oldhams form kan være krevende - neddempet, litterær og full av sanger. Så mange sanger etterhvert at det kan bli vanskelig å trenge inn i en ny utgivelse fra denne kanten. Likevel viser det se at det alltid er verdt strevet, musikken åpner seg sakte og setter seg i strupen på deg og blir der. Så også denne gangen. På det nye fine albumet The Wonder Show of the World får vi dessuten hjelp av et aldeles fantastisk åpningsspor. Troublesome Houses er rett ut en av de aller beste sangene du kommer til å høre i 2010 og en umiddelbar klassiker. En nydelig melodi hekter deg opp via en smart og tvetydig tekst. Eller hva sier man til åpningsstrofen

"I once loved a girl, but she couldn't take that I visited troublesome houses."

Musikken er mørk, tvetydig antydende og bygger så fint opp om musikken. Jøje meg.

La meg ile til og si at resten av albumet også byr på fine sanger. Og totalt sett er The Wonder Show of the World kanskje Oldhams beste album på ti år. For alle gode formål er dette albumet en duoutgivelse med gitarist og sanger Emmett Kelly aka The Cairo Gang. Kelly har samarbeidet med Oldham før og mannen fører en ualminnelig proper gitar, dessuten synger han fin annenstemme bak Oldham.

Musikken på albumet er mindre countrydynket enn de senere Oldhamalbumene og er mer av en sofistikert "moden" oppdatering av hans tidligste skiver. Der Palace Music stoffet fra midten av nittitallet var en svært stillestående, nesten ambient form for singer/songwriter, er The Wonder Show of the World nærmere en amerikansk folktradisjon med helning mot det mest ute stoffet på David Crosbys If I Could Only Remember My Name.

Oldham har alltid vært en svoren tilhenger av "rett på " opptak og mange av platene hans har en god følelse av umiddelbarhet; han fikler ikke unødvendig med musikken. Dermed beholder han en intensitet og nerve som det er få andre forunt å oppnå.

Tekstene kretser rundt temaer som har opptatt mannen i det siste; familie, hun/han, barn, foreldre, vennskap. I en musikalsk setting som er tidvis nådeløst sparsommelig kommer hans evner som tekstforfatter godt frem. Oldham har ordet i sin makt og snakker pinlig godt og direkte til herrer som er too young to die and to old to rock'n'roll.

Nesten plagsomt.