fredag 6. august 2010

Sjokk: åttitallet var ikke bedritent !

Arkivering og digitalisering av musikksamlingen er vel det største prosjektet jeg noen gang har satt igang, her i heimen er det ikke problemer med å fylle fritiden de neste fem årene. Roting i samlingen gjør selvsagt at man plukker frem gamle skiver. Og jammen om man ikke får seg noen positive aha-opplevelser. En av de er at det faktisk ble utgitt store mengder ok-til-flott rock i dette hårgele innsmurte tiåret. Det hadde jeg faktisk glemt. Hodet har vært så fylt av noise, metal, freejazz, eurorock, krautrock og annen galskap de siste tyve årene at jeg må ha fått en kraftig virkelighetsforskyvning. Uansett, her er noen gamle favorittene som jeg har børstet analogt støv av den siste uken:


The Feelies - Crazy Rhythm (Stiff LP 980)

Nydelig, nevrotisk rockmusikk basert på ungdommelig pågangsmot og like mengder Velvet Underground, The Modern Lovers og Neu!. The Feelies kom fra New Jersey og lagde lyd som sakte snek seg inn i skallen. Musikken er originalt dronende hektisk og egentlig uslitelig. Crazy Rhythm inneholdt en strengt rettlinjet versjon av Beatles låten Everybody's Got Something To Hide (Except Me and My Monkey). The Feelies ga ut fire album før de ga seg i 1992.


Polyrock - Polyrock (RCA LP 1980)

Postpunk trupp fra New York som slapp et par latterlig oversette album på tidlig åttitall. Bandet var inspirert av minimalismen og det var sågar Philip Glass som sammen med Kurt Munkacsi som produserte dette debutalbumet. Musikken er dynket i synthezisers og inneholder rette strekk av minimalistisk rockmusikk. Polyrock ble ikke sluppet på cd før i 2007. Vinylen finner du til overkommerlig pris på ebay.


The Dream Syndicate - Days of Wine and Roses (Slash LP 1982)

Dundrende Velvetrock fra Steve Wynns band. Days Of Wine And Roses inneholder ni spor fulle av seige gitardrag og slamrende komp. Wynn synger som om han er full av faenskap og diverse kjemikalier. Hvilket han antagligvis var. Noen av åttitallets beste rocklåter befinner seg på denne platen (Tell Me When It's Over, That's What You Always Say, When You Smile).


Hoodoo Gurus - Stoneage Romeos (Big Time LP 1984)

Debutalbumet fra australske Hoodoo Gurus skapte betydelig oppstyr på diverse vorspiel midt på åttitallet. Kombinasjonen av knall sekstitallsinspirert poprock og skumle garasjerockere skapte liv. Stoneage Romeos skapte stor buzz i collegerockkretser (ja det het så før dustebetegnelsen indierock tok over). Smelter du av tolvstrengere, powerpop og tilstøtende herligheter finner du en venn for livet i dette albumet.


The Church - Heyday (Warner LP 1986)

Mer Australia. Heyday var The Churchs femte lp og den beste siden The Blurred Crusade fra 1982. Heyday er svale stemninger pakket inn i gitarer av ymse slag, fint støttet av blås og strykere på enkelte spor. Heyday er barokk poprock av ypperste klasse. Dessuten har den en av de fineste, klassiske poplåtene du kan høre noe sted - Already Yesterday er en evighetskule av et popsukkertøy.