Deilige sommerdager må selvfølgelig også fylles med musikk, enten det dreier seg om late dager på stranda, enda latere dager på terrassen eller superlate dager i musikkhulen.
Sommeren er også tida for å snuse litt i hyllene, plukke frem gamle godbiter og kanskje også noen innkjøp som det aldri ble tid til å fordype seg i. Uansett, her er soundtracket til min sommer så langt:
Robert Wyatt : Rock Bottom (Virgin lp 1974) ; evig klassiker dette. Smule dronende melodier hvor Wyatt tar sine første musikalske steg etter den fatale ulykken som sendte mannen ned i rullestolen for resten av livet. Rock Bottom er mild, var, uslitelig og en hyllest til Roberts soulmate og livs kjærlighet Alfie.
Tim Buckley : Lorca (Elektra lp 1970) ; kanskje Buckleys mest "vriene" lp. På sitt femte album på fire år tar han den helt ut og serverer fem lange spor med en mix av jazz, folk og avantgardistiske virkemidler. Musikken flyter sakte frem og Tim bruker tidvis stemmen som et av flere instrumenter mer enn som fremføring av tekst. Albumet er selvsagt oppkalt etter den spanske poeten Federico Garcia Lorca. Tekstene bærer også preg av dette og er mer abstrakte enn tidligere. Deilig å plukke denne frem igjen, en gammel kjær venn fra den gang det begav seg.
Diverse rånete gitarrabalder har også stått på spilleplanen i sommer. Kjente rett og slett suget etter slimete punk-blues og grøftrock-mot-noiserock. Dermed var veien kort til perioden 1988 til 1991, da ble det produsert ikke rent lite av denne typen snop. Favoritter ca nå er blant annet Boss Hog - Cold Hands (Amphetamine Reptile lp 1990), Cows - Effete and Impudent Snobs (Amphetamine Reptile lp 1990), Railroad Jerk - Railroad Jerk (Matador lp 1990), Silverfish - Fat Axl (Wiija lp 1991) og Lubricated Goat - Paddock Of Love (Amphetamine Reptile lp 1988). Er du nykommer i Amphetamine Reptile-katalogen og liker dustete rånerock har du mye å glede deg til. Her er det flust med fine band og nødvendige album.
Som en motvekt til denne råningen har jeg sett det nødvendig å snobbe litt oppover. Redningen finnes selvsagt i salige The Residents, og da særlig perioden fra 1974 til ca 1985. I sommer har det gått mye i The Third Reich 'n Roll – 1975, Commercial Album – 1980, Mark of the Mole – 1981 og ikke minst Whatever Happened to Vileness Fats? – 1984 (alle Ralph Records). Vileness Fats er som kjent Residents myteomspunnede film som så dagens lys i 1984 i form av et tredve minutters sammendrag. Opprinnelig hadde the fab four filmet fjorten (!) timer med opptak i perioden 1972 til 1976. Den viltre historien om landsbyen Vileness Fats og filmens plott kan du lese her: http://en.wikipedia.org/wiki/Vileness_Fats. Musikken på albumet som kom i 1984 var nyskrevet og typisk Residentsmystisk; vidunderlig enkel og kompleks på samme tid. Residents er nødvendige og blant de største heltene i superheltuniverset. Jeg har planlagt en stor Residents artikkel, den kommer nok. Bare tiden strakk litt bedre til...
Siste sommertips kommer i form av Commitment - Live In Germany 1983 (NoBusiness Records 2lp 2010). Nydelig liveopptak med denne originale og vågale freejazztruppen som bestod av William Parker på bass, Jason Kao Hwang på fiolin og viola, Takeshi Zen Matsuura på trommer og Will Connell Jr. på fløyte, altsaks og bassklarinett. Commitment holdt det gående i seks år fra 1978, men slapp bare ett album. Derfor er det supert å finne et så godt liveopptak med bandet. Strengetung free jazz med deilige dronetrekk, dype og ville løp under fløyte og saks og generelt hyperspill. En deilig øreåpner.
Smør deg inn og ta bambino'n under armen.
