Etter at Audun Vinger tok over som redaktør av Vinduet for noen år siden har dette litteraturmagasinet blitt obligatorisk lesning. Ikke nok med at det er flust med gode artikler om litteratur, det er også en solid dose musikkrelatert i stoff i hvert nummer. Likevel var det positive sjokket voldsomt da det seneste nummeret dukket opp med en formidabel artikkel om selveste Bobby Womack. Bobby, min store og underkjente soulhelt, selveste stemmen av kjærlighet, tvil og tro, smerte og elendighet. Bobby er i sannhet den største mannlige soulstemmen noensinne.
Bobby Womack har en lang og tråklete historie full av opp- og nedturer, både karrieremessig og på det personlige plan. I dag er vel Bobby glemt av alle andre enn de som brenner for soulmusikken. Artikkelen i Vinduet er skrevet av Øyvind Pharo. Pharo er en mann med virkelig bakgrunn for egne meninger. Mannen dukket opp på min radar rundt 1980 da han skrev engasjert og kunnskapsrikt om blues, soul og annen amerikansk musikk i salige Puls.
Dermed fikk jeg også anledning til å skrive noen ord om tidenes beste soulalbum, Bobbys geniale The Poet 2 fra 1984. The Poet 2 var oppfølgeren til hans suverene comeback (nettopp) The Poet fra 1981. The Poet 2 er rett og slett et av de mektigste stykker svart musikk jeg noen gang har hørt. Bobby Womack hører hjemme der opp sammen med Robert Johnson, Miles Davis, Albert Ayler, John Coltrane, Aretha Franklin, Sam Cooke og Curits Mayfield.
The Poet 2 består av ni skinnende perler. Fem av sporene er skrevet sammen med Bobbys svirebror Jim Ford. Ford er mannen bak albumet Harlan County (opprinnelig utgitt i 1969) som omsider har fått den oppmerksomheten denne countrysoul perlen fortjener. The Poet 2 inneholder både uptempo, kåte saker og nedpå spor for hjemmehygge og rolige kvelder. Alt fremført med kraft og patos, og ikke minst Patti LaBelle. Patti er med på de tre første sporene på side 1, hvor to fantastiske stemmer tar tak i kjærlighetens mysterium. Resten av albumet følger opp, ikke minst med den usigelig triste I Wish I Had Someone To Go Home To - åttitallets største populærmusikalske øyeblikk ?
