Synd å si det men det er ualminnelig travle tider in the life and labour of undertegnede. Lite tid til blogging these days gitt. Litt musikk er det likevel tid til å feste seg ved.
En stor slager her i huset siste tiden har vært The Beets - Spit in the Face of People Who Don't Want To Be Cool (Captured Tracks LP). The Beets er nok et glimrende garagepop/velvet band fra USA (Brooklyn denne gangen), i godt selskap med nye lo-fi helter som Blank Dogs, Dum Dum Girls, The Oh Sees og The Fresh & Onlys. The Beets er definitivt fremst blant likemenn og kverner ut 12 supre garage pop-perler på drøye 24 minutter på Spit in the Face of People Who Don't Want To Be Cool. Kortfattet og hypereffektivt, enkel lavverdi produksjon med gitar, bass og trommer under mildt klagende sang. Ikke et dårlig spor her. Favoritter ? den sørgmodige Velvetvalsen I Wish I Knew er en klokkeklar klassiker, og ikke snakk om popperlen The Devil ! Jøje meg, dette er saker folkens. Kun en låt over tre minutter, stor hekt og umulig å bli lei. Elegant, wasted og full klaff-uten-innsats type rock. Denne står seg.
En annen godbit som har forlystet hverdagen min i det siste er The Van Patterson Quartet -Live At F.W. (The Tapeworm kassett). The Tapeworm er en mystisk kassetlabel fra U.K., med en eller annen tilknytning til Touch Records. I det siste har The Tapeworm også sluppet kassetter med blant andre Philip Jeck og Stephen O'Malley. Live at F.W. høres ut som om en gjeng luringer prøver å gjenskape en obskur psych/Shadoks klassiker i øvingslokalet. Og antagligvis er det nettopp det dette er: The Van Patterson Quartet er antaglig av denne tid. Men det er ikke mindre fett av den grunn, tvert imot. På denne kassetten får vi syrete rock et sted mellom psychmonstre ca 1968 og protoprog med tung spacerockhelning. Alt er instrumentalt og pisket frem av freakete hammondorgel og repetetive gitarfigurer. Ingen låttitler eller navn på de involverte er oppgitt. Det kommer til å bli hvisket i hipsterkroker om Live at F.W. i årene som kommer, så snapp til deg et av de 250 eksemplarene som finnes.
En stor slager her i huset siste tiden har vært The Beets - Spit in the Face of People Who Don't Want To Be Cool (Captured Tracks LP). The Beets er nok et glimrende garagepop/velvet band fra USA (Brooklyn denne gangen), i godt selskap med nye lo-fi helter som Blank Dogs, Dum Dum Girls, The Oh Sees og The Fresh & Onlys. The Beets er definitivt fremst blant likemenn og kverner ut 12 supre garage pop-perler på drøye 24 minutter på Spit in the Face of People Who Don't Want To Be Cool. Kortfattet og hypereffektivt, enkel lavverdi produksjon med gitar, bass og trommer under mildt klagende sang. Ikke et dårlig spor her. Favoritter ? den sørgmodige Velvetvalsen I Wish I Knew er en klokkeklar klassiker, og ikke snakk om popperlen The Devil ! Jøje meg, dette er saker folkens. Kun en låt over tre minutter, stor hekt og umulig å bli lei. Elegant, wasted og full klaff-uten-innsats type rock. Denne står seg.
En annen godbit som har forlystet hverdagen min i det siste er The Van Patterson Quartet -Live At F.W. (The Tapeworm kassett). The Tapeworm er en mystisk kassetlabel fra U.K., med en eller annen tilknytning til Touch Records. I det siste har The Tapeworm også sluppet kassetter med blant andre Philip Jeck og Stephen O'Malley. Live at F.W. høres ut som om en gjeng luringer prøver å gjenskape en obskur psych/Shadoks klassiker i øvingslokalet. Og antagligvis er det nettopp det dette er: The Van Patterson Quartet er antaglig av denne tid. Men det er ikke mindre fett av den grunn, tvert imot. På denne kassetten får vi syrete rock et sted mellom psychmonstre ca 1968 og protoprog med tung spacerockhelning. Alt er instrumentalt og pisket frem av freakete hammondorgel og repetetive gitarfigurer. Ingen låttitler eller navn på de involverte er oppgitt. Det kommer til å bli hvisket i hipsterkroker om Live at F.W. i årene som kommer, så snapp til deg et av de 250 eksemplarene som finnes.
