lørdag 3. april 2010

Blind Willie Johnson - If I Had My Way, I'd Tear The Building Down (Monk LP)



Om noen hadde fortalt Blind Willie Johnson at hans musikk skulle bli sendt ut i rommet med romskipet Voyager i 1997, for så å forlate vårt solsystem 16 desember 2004, hadde mannen antagelig hvisket voodoo og korset seg. Men så skjedde faktisk; NASA ekspederte Blind Willies musikk ut i rommet, for å fortelle eventuelle lyttere der ut hva vi bedriver på denne kloden. En genistrek.

For Blind Willie Johnsons musikk er mektig. Mannens voldsomme bass-med-grus-røst dundrer gjennom tiden og slår beinhardt også i 2010. Johnson er også en av de største slidegitaristene i den tidlige bluesen. Han varierte slide (med kniv) med fingerspill av ypperste klasse.

Blind Willie Johnson ble født 22 januar 1897 i nærheten av Brenham, Texas og døde 18 september 1945, like fattig som da han kom inn i denne verden. Blind Willie spilte inn 30 sanger for Columbia Records i perioden 1927 til 1930. 14 av dem er samlet på den nye lpen If I Had My Way, I'd Tear The Building Down som Monk har utgitt.

Blind Willie Johnson var like mye bluesmann og gatesanger som han var gospelmann og reverend. Denne dualiteten er selvsagt ikke unik i den tidlige svarte populærmusikken, men sjelden har vel dette satt slike spor som tilfelle er med Johnson. Uttrykket er preget av en dyp, spirituell tilnærming til bluesen. Sjekk for eksempel ut den evige klassikeren Dark Was the Night - Cold Was the Ground, hvor mannen nynner og brummer en hymne over Jesus på korset, over eget gitarkomp. Ufattelig.

Han stod også bak flere andre låter som står som bautaer i populærmusikken; Jesus Make Up My Dying Bed (også kjent som In My Time of Dying), It's Nobodys Fault But Mine (senere "omarbeidet" av Led Zeppelin) og ikke minst den ruvende I'm Gonna Run To The City Of Refuge, som Nick Cave senere bygget sin City Of Refugee på.

På disse 14 sporene får vi både Blind Willie alene med gitaren og med vokalstøtte fra Willie B. Harris på enkelte spor. Harris var Johnsons første kone og hennes vokal bringer fenomenal gospelsoul til musikken.

Når lyden er klart akseptabel og hele sulamitten utgitt på deilig vinyl er det bare å klinke til.