Lou Reed & Metallica - Lulu (Universal 2cd)
Denne har fått usedvanlig hard medfart i både hipsterpresse og mainstreampresse, og det er vel det sikreste beviset for at det er grunn for nærmere undersøkelser. Det skal vel legges til at når Lou Reed er involvert vil undertegnede alltid lytte. Lou Reed er en av de helt sentrale figurene i de siste førti års moderne musikk. Kort sagt ; uten Lou Reed ingen avantrock, krautrock, noise. Nå skal det sies at det er en krevende jobb å være dedikert til mannen; hans luner er mange, han er sur og ualminnelig umulig etter alle konvensjonelle standarder. Men han kommer alltid tilbake og han gjør som han vil: ingen hensyn til noe som helst annet enn hva han faktisk vil gjøre.
Valget av Metallica som samarbeidspartner er selvsagt snodig og uventet. Metallica, et band som ikke har levert godsaker siden ..And Justice For All i 1988. Metallica, bandet uten dynamikk - de har bare det ene massive riffet uten noen som helst form for finesse, lys eller skygge i musikken. Og har du i tillegg sett deres "selvbiografiske" film Some Kind Of Monster og flaut jobbet deg gjennom diverse Spinal Tap øyeblikk er det grunn til å klø seg i skolten og lure litt på old Lou.
Derfor er det bare fantastisk å melde at Lulu er en sann svir. En to cds lang og delvis improvisert musikalsk vandring basert på tekster av den tyske dramatikeren Frank Wedekind. Historien om Lulus klassereise med påfølgende drøye fall ned i prostitusjon og elendighet passer musikken utmerket (eller var det omvendt ?).
Metallica kverner ut en massiv og dynamikkløs vegg av rifforama som går og går, nærmerst en minimalistisk
no wave/metall variant, like nærme Steve Reich som trashmetal på 16 omdreininger. Over dette gauker en bister Reed sin vrangvilje og historien om Lulu. Åpneren Brandenburg Gate setter tonen for et 10 sangers langt stykke musikk som vokser frem og på deg over tid. Det nesten tyve minutter lange avslutningsporet Junior Dad bryter med resten av albumet og er rett og slett et storslagent vakkert stykke musikk.
Lulu har fått mye dritt slengt etter seg. Det er rett og slett pinlig. Lulu er en av årets beste utgivelser.
Lou Reeds week beats your year.
