fredag 20. januar 2012

Nye plater; Jacaszek, Ty Segall, Biosphere, James Blackshaw

Jacaszek - Glimmer (Ghostly International lp)

Temmelig fin og lun elektro-akustisk lp fra polske Michal Jacaszek. Glimmer opererer i et skyggelandskap med smule melodier med et "klassisk" tilsnitt og bitvis skurrende elektronisk tåkelegging. Jacaszek klarer å opprettholde interessen gjennom hele platen, som beveger seg fra det delikate og melodiøse til mer skissepregede lydblokker. Det er mange røvere ute og går i dette musikalske terrenget, og Glimmer makter å kapre en plass blant det mindretallet det er verdt å lytte til. Hvem kan han så sammenlignes med ? Tja, The Caretaker og en mindre tåkelagt Philip Jeck kanskje. Uansett, Glimmer er ingen klassiker, men jeg er glad jeg har den.

Ty Segall - Singles: 2007 - 2010 (Goner 2lp)

Fin å ha samling med singler fra garasjerocker Segall. Overstyrt rockmusikk med fuzz og groove. Neppe viktig, men hva er vel det i denne vår tid. Viktig er død. Plata inneholder tett på tyve spor som alle er god underholdning.
Ty Segall er en viktig brikke i fuzzpopmafiaen i San Franområdet, og spyr ut good-to-great fuzzbomber i et rasende tempo. Andre artister du bør merke deg fra denne scenen er Thee Oh Sees, Mikal Cronin og Bare Wires. Mikal Cronins debutlp fra ifjor er rett og slett super.

Biosphere - Mysterier (Touch  7")

Jeg ble ikke helt overbevist av det siste albumet fra Geir Jenssen. N-Plants ble litt, tør jeg si det, kjedelig. Den sklei bare forbi. Denne singelen derimot, er the shit. To spor spilt inn i 2006 i forbindelse med arbeidet med Dropsonde albumet. Mysterier er to mørke spor med hekt og teft; a siden  "Fluvialmorfologi," er en hakkete dronerasp med minimalistisk tilnærming; Theater Of Eternal Music meets electronica ?  B siden  "Feber" er mer at et dystert apropo til Dropsonde, med en rett ut sagt nydelig melodi. Fantastisk.
 
James Blackshaw - Holly Ep (Important 12")

Ny ep fra flink engelskmann som fortsetter sin dyrking av den akustiske gitarens muligheter. Tyve minutters musikk dominert av akustisk gitar, men med visse innslag av fiolin, fløyte og klarinett. Musikken er repetiv, lun og mildt engasjerende. Blackshaw er ofte farlig nær musaken, men lander som regel på rett side av streken. En god fylleangstkurator denne.