Nemo Bidstrup er mannen bak labelen Time Lag som de siste årene har sluppet en rekke fine utgivelser med artister som Charalambides, GHQ, MV & EE With The Bummer Road og andre. Den norske duoen Bjerga / Iversen er faktisk også utgitt på Time Lag med feedbackdrone konstruksjonen "There's A Ghost In The Dream Machine".
Utgivelsene på Time Lag preges av flott innpakning og gjennomgående spennende coverkunst. En rekke av utgivelsene er sluppet både på cd og vinyl og vinylutgavene er helt nydelige og evner å få platesamlere til å få "den" følelsen.
Time Lag er ute med flere nye utgivelser i disse dager. To av disse har til felles at de er solide tilskudd til Den Store Ensomme Følelsen Av Fortapelse I Tid Og Sted. Selv om Joshua Burkett's Where's My Hat ? og Ilyas Ahmed's The Vertigo Of Dawn oppleves ganske forskjellig er de begge solide tilskudd til klubben av enestående einstøinger som Jandek, John Fahey, Skip Spence og Loren Mazzacane. Musikk som kunne vært spilt inn når som helst de siste 40 åra og som bygger opp under myten om artisten som gjør alt selv totalt upåvirket av omgivelser og trender.
Joshua Burkett's Where's My Hat ? har tidligere vært utgitt i et mikroantall på cd-r og det er bare å ta av seg hatten (Joshuas hatt ?) for Time Lags reutgivelse - snakk om public service! For denne musikken fortjener et publikum langt utover venner og bekjente. Burkett har tidligere gitt ut klassikeren Gold Cosmos som var en av utgivelsene som virkelig satte brann i interessen rundt "New weird America" og free-folk oppstandelsen. I motsetning til andre sentrale utøvere på denne scenen (neppe et riktig uttrykk men dog..) som Sunburned Hand of The Man, Matt Valentine, Tom Carter og Six Organs Of Admittance har Joshua Burkett holdt en ekstremt lav profil. Mannen får nærmest J.J.Cale til å fremstå som en karrierejeger.
Where's My Hat ? består av små intime sanger i acid-folk stil blandet med gitarinstrumentaler hvor enkelttoner henger lenge dirrende i løse luften. Ingen brå bevegelser overhodet og en sakte god følelse av fortapelse i tid og sted. Burkett viser hvordan man kan være privat uten at det blir beklemmende og musikken vokser voldsomt etter noen lyttinger.
Ilyas Ahmed's The Vertigo Of Dawn bruker flere virkemidler enn Burkett gjør men stemningen er ganske så lik. Ilyas Ahmed har tidligere gitt ut tre cd-r's i mikro opplag. Her har han presentert en hovedsaklig akustisk gitarmusikk med innslag av vokal, piano og perkusjon. Ahmed var allerede fra første utgivelse i stand til å skape enestående stemning og intenst personlig musikk med små virkemidler. Alle disse tre utgivelsene er selvfølgelig forlengst utsolgt og long gone, men de to første ("Between Two Skies" og "Towards The Night") er nylig reutgitt som dobbel cd av Foxy Digitals. Pliktkjøp spør du meg.
Ilyas Ahmed er født i Pakistan, vokste opp i New Jersey og har senere bodd forskjellige steder i USA. Ryktene sier at han nå spiller inn musikken sin på en farm i Minnesota, langt utenfor alfarvei. Sant eller ikke, det danner i alle fall en forståelig bakgrunn for musikken han fremfører på The Vertigo Of Dawn. Ahmed videreutvikler de ideene han har jobbet med på tidligere utgivelser samtidig som tilfører musikken mer energi og en klarere avant-undergrunnsfølelse. Første sporet Golden Universe viser dessuten helt nye sider hvor han nærmer seg freejazz/improv med blåsere og stor energi. Resten av utgivelsens ni spor varierer mellom acid-folk varianter, Sandy Bull type raga og milde country-blues stemninger. En flott helhet og en av de beste platene så langt i år.
