søndag 17. januar 2010

To svarte beist


Dead Peni - 2-4+1 (Blossoming Noise cd)
Black Vomit - Jungle Death (Rusty Axe cd)


Det er synd å si det, men andelen må-ha noise utgivelser har falt dramatisk det siste året. Høydepunktene for undertegnede har faktisk vært gamle helter som Incapacitants med Tight og Lon Guy, Wolf Eyes på Hospital Recordings, John Wiese og Lasse Marhaugs forskjellige aktiviterer. Vi har også fått noen fantastiske reutgivelser (30cd box fra Hijokaidan, Government Alpha 4cdbox og Incapacitants 10cd box (de to sistnevnte på Marhaugs eminente Pica label)). Hva har skjedd? Noen skylder på at neofascistiske tullinger har tatt over ballet. For meg ser det mer ut som om mange artister tråkker i utslitte spor og ikke evner å finne veien ut av den store støystormen med noe fornuftig under armen.

Det er likevel grunn til å fatte et visst håp, det skjer nemlig ting i grenselandet noise/noiserock/doom. Band som det bestandige Skullflower (Matthew Bower gir seg aldri!),Wicker King Wicker og Blue Sabbath Black Cheer har spyttet ut fine ting, og det samme har de to bandene vi skal se nærmere på her. Dead Peni og Black Vomit lagde sågar noe av den skarpeste luten som ble utgitt i fjor.

Dead Peni er prosjektet til en viss Dave Phillip (vokal, bass, trommemaskin og tapes), og han har hjelp av Christian Weber på trommer. 2-4+1 er bandets andre utgivelse (etter en egenutgitt cd i 2004) og består av tre lange spor. Uttrykket er dominert av en sakte vals over Godfleshaktige seigbevegelser badet i lammende støy både i dypet av lydbildet og helt oppe i trynet på deg. Phillips har forstått hvordan man bygger opp intensitet og hekt; han løfter musikken ut av flytende, nesten spacerockaktige ikkebevegelser av stor skjønnhet og over i lange, tunge drag av svart feedback og støy over en saktegående rytme av trommemaskin og slagverk. Tidvis kan 2-4+1 sende tankene hen til italieneren M. Bianchis industrielle øvelser fra tidlig åttitall. Musikken er industrielt cinematisk, med et mildt dryss av melodi dypt i lydbildet. Mumlende vokal langt nede og drøye støysonder pakket rundt det hele. Totalt blir det et langstrakt svartdoom stykke musikk som bør falle i smak hos både støyhoder og doomfanatikere.

Black Vomit er en sentral aktør i den verdensberømte black psychedelia from Sheffield bølgen (kødda). En gruppe band fra stålbyen har de siste par årene slippet et knippe limiterte lydskjelv på cd-r. De fremste blant likemenn er Ice Bound Majesty, Drukka og Black Vomit. Jungle Death er meg bekjent det første fulle albumet fra den svartpsykedeliske horde Black Vomit. Black Vomit maler med bred pensel på store lerret. Black Vomit tar opp i seg black metal, støy, droner, post rock, krautaktige motorrytmer og alle typer annen undergrunns crud. Jungle Death består av tretten spor, som varierer fra korte snutter til tretten minutter lange utblåsninger. Jungle Death er en allsidig avant heavy black metal plate som på mange vis hvisker ut grensene mellom black metal og undergrunnsrabalder av ymse sort. Black Vomit kan skape stemning og bråker ikke for å bråke; de bråker for stemningen skyld, for uttrykket skyld. Bandet makter også å holde seg i skinnet til tider; det er flater av mørk skjønnhet både her og der.

Dermed er Black Vomit kjapt på sporet av DEN STORE SVARTE LYDEN.