BONG Bethmoora (Infinite Exchange 2cd-r)
Lavmælt, psykedelisk doom fra U.K. trupp.
Doomgjengen Bong har oppstått fra ruinene av den supersære duo Trollmann fra Ildtoppberg og har det siste året sluppet flere doomtastiske undergrunnskrypere. I fjor slapp bandet den fine, selvtitulerte lpen Bong på Heidenwut Productions og er nå tilbake med denne doble cd-r utgivelsen på Infinitive Exchange. Bong er et doomband i tradisjonen etter Black Sabbath, Electric Wizard og Sleep. Bong har funnet en egen liten sti å vandre på; Bong er psykedeliske, kjellermarinerte og fulle av avanttanker om dette og hint. Bong er for de som liker å utforske stemninger av liten bevegelse og happenings basert på ingen happening. Bong lurer deg inn i sitt svarte hull. Bong klebrer.
Der Bong var en mer tradisjonell, dog underprodusert doomutgivelse er Bethmoora noe av en venstrevri for bandet; Det bråker lite her!
Bethmoora består av drøyt sytti minutters musikk fordelt på tre spor. På førstecden får vi to lange dragere. Åpneren The Stone Mountain er en snaut tjuefem minutter lang kjellerdoom odysse` støpt i en ganske tradisjonell doomform og som sådan det minst hårreisende øyeblikket her. Det låter som Electric Wizard på en rolig og nedstemt kveld.
Hårreisningen blir imidlertid total på Bethmoora. For en låt! Her serverer Bong sitt første mesterverk; tyve minutters underkjølt uro uten tegn til aggresjon eller riffeksplosjoner av noen art. Kun en langstrakt, nede meditasjon over doomstemning og levd, bittert liv. Rugende bass under en gitar-mot-sitar lyd og svære, tåkete flak av destillert psykedelisk stemning. Fullstendig medrivende og et bevis på hvor doom kan vandre - mot minimalisme, mot psykedelia, mot kunstmusikk.
Over på disk to stiger en enorm, ultraminimalt og hviskende versjon av Pink Floyds Set The Controls For The Heart Of The Sun frem. Bong tar balletak på det vandrende bassriffet til Roger Waters og forandrer låten til en nesten halvtimes lang drømmedoom seanse.
Doom som psykedelisk chill - out ? Jammen om ikke !
