Ny vinyl fra What The ...?

C. Spencer Yeh - Songs 2002 (What The..? En sides LP)
Cometa Fever - Dead Light (What The..? En sides LP)
Matt Wellins / Zach Wallace - Split (What The..? En sides LP)
Justin Lieberman / C. Spencer Yeh - Object Lessons (What The..? Picture Disc LP)

Ny vinyl fra C. Spencer Yehs "bootleg" label.

C. Spencer Yeh er intet mindre enn hyperaktiv der han rir gjennom undergrunnen og skyter ut skudd av improv, noise og annet skurr og gruff. Og aktiviteten har mange former; hovedbølet Burning Star Core, solo under eget navn og i samarbeid med andre (særlig John Wiese). I tillegg driver han to labeler, den (hovedsaklig) kassettbaserte Dronedisco og "bootleg" vinyl labelen What The ...? Og det er sistnevnte vi skal beskjeftige oss med her, det foreligger nemlig i disse dager4 nye vinyldingser fra denne deilige labelen.

Vi begynnner med mannen selv. På C. Spencer Yeh - Songs 2002 (What The..? En sides LP) serverer mannen tre låter fra 2001/2002. Her møter vi Yeh i en tilnærmet velvetsk sonde av lyd; langt unna hans patenterte fiolin - stemmebabbel - elektronikk hybrid, her snakker vi sanger. Tre låter med klar gutteroms atttityd hvor Yeh synger med Lou Reedsk inspirasjon.

The Butter Day (3:51) åpner ballet på vakkert vis, en velvetballade med gitar og slurende sang for idag og hvilken som helst dag. Deretter følger Loose Air/Flip Backwards (7:14) som slipper opp for trommemaskin og utvidet lydbildet, det er lett å høre Suicide her. Punkete, ramlende rockmusikk slik vi liker det ; I Heard Her Call My Name, indeed. Avslutningen Remember (2:27) er mer tilbake i heroinballadeterrenget til åpningssporet. Hektende og fengende rockmusikk som får deg til å lengte tilbake dit du aldri har vært - f eks til en sen natt på en rockklubb i New York City ca 1968. I det hele tatt fint å høre Yehs take på singer/songwriter terrenget - mer takk!

Cometa Fever - Dead Light (What The..? En sides LP) er fem spor med popmusikk tungt inspirert av tidlig The Jesus & Mary Chain. Alberto Brignoccolo (vokal, gitar, bass, perkusjon) og Monica Cipollone (vokal, gitar) utgjør den søte duo Cometa Fever. Låtene er feedbacktunge, fengende og løftes til himmelen av gutt/jente vokal og har titler som Crash, Neon Baby og Dead Light. Cometa Fever har på ingen måter det truende over seg som Jesus & Mary hadde back in the day, men bandet lager fin popmusikk åkke som. Jeg liker faktisk denne bedre enn debutalbumet til The Pains Of Being Pure At Heart som det er lett å sammenligne med. Denne hører hjemme i sommermiksen.

Matt Wellins / Zach Wallace - Split (What The..? En sides LP) er neste stopp og noe ganske annet. Wellins og Wallace deler en plateside og gir oss et stykke varig instrumentalmusikk hver.

Matt Wellins Dedicated To Lovely Music, Ltd (7:11) er spilt inn New York høsten 2004. Wellins benytter seg av saksofon og computer. Boblende digital bearbeidet sopransaksofon glir stille over islagte vann. Dedicated To Lovely Music, Ltd har også en underliggende østlig inspirasjon og skaper en stor ro, og glede faktisk. Det er lett å høre at Wellins har lyttet til en mann som Terry Riley. Det er lenge siden jeg har hørt så vakker, inspirerende og varig dronende lyd som dette.

Zach Wallace er kjent fra blant annet gruppa Sun Circle og følger opp Wellins med We Are Here (9:49) som droner frem med lett melankolsk undring. Wallace benytter viola, munnspill, syngende sag og triangel til å skape denne elektroakustiske perlen.

Vi avslutter med den eneste av disse 4 utgivelsene som ikke kan klassifiseres som uomtvistelig vellykket.

Justin Lieberman / C. Spencer Yeh - Object Lessons (What The..? Picture Disc LP) er like mye av et visuelt verk som en musikkutgivelse. Musikken som Justin Liebman (vokal) og Yeh (musikk og vokal) utgyter over 10 spor er en Zappainspirert psykedelisk rock iblandet soundpoetry og støysonder. Tidvis oppleves Object Lessons litt stiv og nesten cheesy, blant annet er tekstene til tider smått umorsomme - omtrent som sen Zappa på en dårlig dag. Musikken er heller ikke veldig spenstig, selv om noen snurrende øyeblikk av hippierock dukker opp underveis.

Visuelt er det imidlertid ingenting å klage på her. Et nydelig utbrettcover og en flott picturedisc, begge med kunst av Lieberman. Han viser frem en kombinasjon av egne verk fra tidligere og spesiallagde saker for denne utgivelsen.

Noise-a-ton

Prurient - And Still Wanting (cd+5" vinyl - No Fun )
Prurient/Kevin Drumm - All Are Guests In The House Of The Lord (cd - Hospital Productions)
Aroon Dilloway - Chain Shot (lp - Throne Heap)
Hototogisu - Under The Rose (lp - Heavy Blossom)
John Wiese/ C.Spencer Yeh - Live In Nottingham (lp - What The ? Recordings)

Ny bunke utgivelser i en evigvarende strøm av musikk som kan puttes i en utvidet noise-bag. Det er vanskelig å orientere seg i den enorme flommen av nye noise-utgivelser. Kombinasjonen av at mange av de ledende artistene fortløpende dokumenterer liveshows, jams og annen aktivitet på superlimiterte utgivelser samtidig som enhver idiot og hans bror har en ny cd-r/kassett gjør det vanskelig å skille de essensielle utgivelsene fra det middels interessante og det helt håpløse.

Får man prioritert og ryddet og faktisk tatt seg tid til å lytte skikkelig til utvalgte ting får man imidlertid mye igjen. Jeg skal ta for meg noen utgivelser her som vil være sikre kjøp for den erfarne noise - buff og som kanskje også kan være en innfallsport til de som forsøker å nærme seg dette materialet.

Vi begynner med Dominik Fernows alter ego Prurient. 2 nye utgivelser, begge essensielle. Først det nye albumet And Still Wanting. Dette er oppfølgeren til Pleasure Ground og følger i noe av det samme sporet som dette fremragende albumet gjorde; introduksjonen av lag på lag av synths med melankolske melodiløp pakket sammen med mer brutale power-electronics og intens vokal med dypdykk i mennesklig fornedrelse, religiøs fanatisme og generell uhygge. Fernow er noe av en mester i å skape stemning og bruke virkemidler - han holder igjen - og skaper ved dette en dynamikk og et sug etter gjentatte lyttinger som er ganske fenomenal.

All Are Guests In The House Of The Lord er et samarbeid mellom Fernow og Kevin Drumm. Drumm er noe av en legende og står bak flere helt sentrale noise-arbeider de siste 10 åra. Her får vi drøyt 30 minutter musikk i en slags suite med en gjennomgående tekst som også er trykket i cd-heftet. Musikken er kontrollert og mer lavmælt intens enn det man kanskje kunne forvente fra disse 2 gutta, dette er langt fra noen harsh-noise utblåsning. Musikken trekker tidvis på kraut-helter som tidlig Popul Vuh og mer langstrakt industriell stillstand ala Kluster/tidlig Cluster. Nydelig utgivelse.

Aaron Dillloway er tidligere medlem av Wolf Eyes og mannen bak den supre Hanson-labelen. Hans nye lp Chain Shot består av 2 sidelange spor. Chain Shot fortsetter der fjorårets Infinitive Lucifer 1-sides lp slapp, dvs ganske minimalistiske effekter bygd på analoge loops i relativt korte spenn samtidig som hele greia har en smak av tidlig analog noise ala de første utgivelsene til The New Blockaders/Bladder Flask. Totalt sett fungerer det glimrende og Chain Shot vokser etter gjentatt lytting.

Hototogisu består av Matthew Bowyer (Total/Skullflower/Sunroof) og Marcia Bassett (Double Leopards). Deres nye lp Under The Rose består av to sidelange spor innspilt i studio i mars 2007. Hototogisu forsetter å dyrke en voldelig overstyrt kakafonio av gitarer, electronics og "fjern" vokal. Denne musikken må spilles ekstremt høyt for optimal effekt og er stand til å ta deg "dit" på en god dag. Under The Rose når likevel ikke helt opp til det beste av deres tidligere utgivelser som f eks Green og Chimarendammerung.

What the ? recordings er det geniale navnet på C.Spencer Yehs label. Yeh er mannen bak Burning Star Core og Live in Nottingham er et samarbeid med amerikanske John Wiese. Begge disse gutta har tonnevis med til dels svært gode ting bak seg. Denne live lpen er ikke dårlig men oppleves kanskje litt uforløst. John Wiese pakker inn Yehs vokal og fiolin-bruk i en sedvanlig elektronisk storm uten at det helt hekter seg fast.