Prurient - The Black Post Society (Cold Spring Records cd)

Nytt album fra Dominick Pernow aka Prurient som på sedvanlig vis blander tung elektronikk, besk støy og (u?)sentimentale, urvakre melodilinjer. Pernow har de siste åtte årene spyttet ut en stadig mer foredlet form av sin sterkt harske støymusikk, hvor elementer av industrisynth, black metalholdning og søte, naivistiske melodilinjer trekkes opp i en helhet som pirrer og fester. Pernow blir bare bedre og bedre, hans senere album er alle udiskutable høydepunkt i støymusikken de siste ti årene (se lytt også til for anbefalinger!).

The Black Post Society er utgitt på Cold Spring Records og ikke på hans egne eminente label Hospital Recordings. The Black Post Society videreutvikler Pernows harske vokalnoise (Pernow arbeider hovedsaklig med amplifier, mikrofoner og stemme) med stor dynamikk og innslag av nesten hysterisk vakre neddempede partier.

The Black Post Society gir oss åtte spor på drøye femti minutter. Åpningen Specter Of A Child er en agressiv, bm-industriell, slamrende rocker med en brølende Pernow dypt i miksen. Så følger Forever Hate, en syv minutter neddempet, noiseballade med et keyboardtema fra himmelen som ruller og går hele veien under hviskevokal med slem, slem tekst. Deretter følger to beske støyavrivninger, men fortsatt med den ublue skjønnhet og bruk av nesten cheesy melodilinjer som løfter så grenseløst. Etter disse to smellene får vi de andre av "hovedsporene" på albumet, den lange hektende Rose Comet; en smul, strømført balladekontrollert hvisking av et vakkert dikt som går og går. Den hermetiske stemningen fortsetter på Wooden Weapons som knirker seg kontrollert frem over sønderskutte landskap av sorg og undring over livets hule sider, før kontrollen glipper etter drøye seks minutter og det stygge beistet slipper frem og ut. Mask Of The Boys følger deretter, en enslig synthslynge tar tak før støyen kryper inn i lyden som en ond drøm som sakte river deg istykker. Her får vi også hilse på de høye, stive sinustonene som dominerte på tidligere Prurientutgivelser som The Black Vase. Avslutningen Months Lengthening Into Years bygger på en skrangling av tog-på-rustne-skinner med rødglødende synthdrypp under en resiterende Pernow.

Tekstene er gjennomgående i form av korte dikt (gjengitt i coverheftet) med grovt tilhogde strofer som kretser rundt tema Pernow stadig kommer tilbake til; dominasex og underkastelse, farlige tanker om ulovlige følelser og handlinger. Ikke akkurat stoff for stand-up, men underlig oppløftende.

Skjønnhet i det stygge, indeed.

Lytt også til:
Prurient - Pleasure Ground (Load Records cd)
Prurient - Cave Depression (No Fun Productions 3x7")
Prurient - And Still, Wanting (No Fun Productions CD + Shield 5")
Shallow Waters — Equal Eyes (Hospital Recordings lp)

Noise-a-ton

Prurient - And Still Wanting (cd+5" vinyl - No Fun )
Prurient/Kevin Drumm - All Are Guests In The House Of The Lord (cd - Hospital Productions)
Aroon Dilloway - Chain Shot (lp - Throne Heap)
Hototogisu - Under The Rose (lp - Heavy Blossom)
John Wiese/ C.Spencer Yeh - Live In Nottingham (lp - What The ? Recordings)

Ny bunke utgivelser i en evigvarende strøm av musikk som kan puttes i en utvidet noise-bag. Det er vanskelig å orientere seg i den enorme flommen av nye noise-utgivelser. Kombinasjonen av at mange av de ledende artistene fortløpende dokumenterer liveshows, jams og annen aktivitet på superlimiterte utgivelser samtidig som enhver idiot og hans bror har en ny cd-r/kassett gjør det vanskelig å skille de essensielle utgivelsene fra det middels interessante og det helt håpløse.

Får man prioritert og ryddet og faktisk tatt seg tid til å lytte skikkelig til utvalgte ting får man imidlertid mye igjen. Jeg skal ta for meg noen utgivelser her som vil være sikre kjøp for den erfarne noise - buff og som kanskje også kan være en innfallsport til de som forsøker å nærme seg dette materialet.

Vi begynner med Dominik Fernows alter ego Prurient. 2 nye utgivelser, begge essensielle. Først det nye albumet And Still Wanting. Dette er oppfølgeren til Pleasure Ground og følger i noe av det samme sporet som dette fremragende albumet gjorde; introduksjonen av lag på lag av synths med melankolske melodiløp pakket sammen med mer brutale power-electronics og intens vokal med dypdykk i mennesklig fornedrelse, religiøs fanatisme og generell uhygge. Fernow er noe av en mester i å skape stemning og bruke virkemidler - han holder igjen - og skaper ved dette en dynamikk og et sug etter gjentatte lyttinger som er ganske fenomenal.

All Are Guests In The House Of The Lord er et samarbeid mellom Fernow og Kevin Drumm. Drumm er noe av en legende og står bak flere helt sentrale noise-arbeider de siste 10 åra. Her får vi drøyt 30 minutter musikk i en slags suite med en gjennomgående tekst som også er trykket i cd-heftet. Musikken er kontrollert og mer lavmælt intens enn det man kanskje kunne forvente fra disse 2 gutta, dette er langt fra noen harsh-noise utblåsning. Musikken trekker tidvis på kraut-helter som tidlig Popul Vuh og mer langstrakt industriell stillstand ala Kluster/tidlig Cluster. Nydelig utgivelse.

Aaron Dillloway er tidligere medlem av Wolf Eyes og mannen bak den supre Hanson-labelen. Hans nye lp Chain Shot består av 2 sidelange spor. Chain Shot fortsetter der fjorårets Infinitive Lucifer 1-sides lp slapp, dvs ganske minimalistiske effekter bygd på analoge loops i relativt korte spenn samtidig som hele greia har en smak av tidlig analog noise ala de første utgivelsene til The New Blockaders/Bladder Flask. Totalt sett fungerer det glimrende og Chain Shot vokser etter gjentatt lytting.

Hototogisu består av Matthew Bowyer (Total/Skullflower/Sunroof) og Marcia Bassett (Double Leopards). Deres nye lp Under The Rose består av to sidelange spor innspilt i studio i mars 2007. Hototogisu forsetter å dyrke en voldelig overstyrt kakafonio av gitarer, electronics og "fjern" vokal. Denne musikken må spilles ekstremt høyt for optimal effekt og er stand til å ta deg "dit" på en god dag. Under The Rose når likevel ikke helt opp til det beste av deres tidligere utgivelser som f eks Green og Chimarendammerung.

What the ? recordings er det geniale navnet på C.Spencer Yehs label. Yeh er mannen bak Burning Star Core og Live in Nottingham er et samarbeid med amerikanske John Wiese. Begge disse gutta har tonnevis med til dels svært gode ting bak seg. Denne live lpen er ikke dårlig men oppleves kanskje litt uforløst. John Wiese pakker inn Yehs vokal og fiolin-bruk i en sedvanlig elektronisk storm uten at det helt hekter seg fast.