Noise-a-ton 5

Fetus Furs - Release (Trash Ritual 3xc30 cassette)
Eli Keszler - Til (Reverb Worship cd-r)
Marcia Bassett/Carlos Giffoni
- Organized Anatomy
(Blossoming Noise cd)
Hototogisu + Burning Star Core - Hototogisu + Burning Star Core (Yik Yak lp)

Ny bunke med støy og støyrelaterte utgivelser som fortjener litt spalteplass.

Vi begynner med Fetus Furs - Release, en fint innpakket boks med tre kassetter a' tredve minutter. Fetus Furs er Kevin Ogg som blant annet har samarbeidet med Richard Ramirez i Black Leather Jesus. Release er innspilt i perioden 1992 til 1995, men har ikke vært utgitt før nå. Den litt forvokste VHS boksen er utstyrt med mildt forstyrrende åttitallsaktige bilder av industrielt forfall. Inne i boksen finner vi tre kassetter som starter opp med en lummer, underkjølt junknoise som på de tre første kassettsidene skraper seg frem gjennom ...ingenting? Over disse tre sidene stiger og faller lyden en sjelden gang i blant; en dirrende sinustone som står noen øyeblikk her, et mildt økende støyslør der. Men stort sett en krabbende og knitrende stillstand. Er det latskap? Nei, heller en form for støyminimalisme som sender på en radiofrekvens med zentransenderende ro. Støy som indremedisin og forberedelse til det som skal komme. Det tiltar nemlig etterhvert; side fire fyller en sonde med lett men fyldig strøm ala Sick Llama (har intet skjedd siden 1992??) og sender denne ut av høytalerne og rett mot deg - men fortsatt langt unna fullt angrep. På side fem tas det ytterligere sats og her sparkes Fetus Furs virkelig rumpe; en stormende, mektig støystorm over høye bølger av tilnærmet harsh noise. Kraftfullt og deilig, denne kan du gjemme deg i. Side seks er også stram, men med litt andre virkemidler; mer av et midttonedirrende noise-som-rock crescendo ca The Who når Townshend sender gitaren i høytaleren og feedbacken flyr. Release er en fin oppvisning i noise som stigning og hjemmested.

Perkusjonisten Eli Keszler har flere utgivelser bak seg, blant annet en super lp på Rare Youth Records. Han har også samarbeidet med blant andre Jandek og er i det hele tatt en oppkomling det er verdt å ta på alvor. Derfor kaster vi oss over hans nye Til (Reverb Worship cd-r), et tjueen minutters tredelt verk: Alt spilt inn live på akustisk perkusjon. Første sats er en tolv minutters utforskning av double bowed cymbals som resulterer i en svømmende orgie i stiv vellyd; vakkert og hektende. Del to er langt skarpere og mer preget av metalgniss, bue og snare drum - en stram mothake til første dels utvungne skjønnhet; mer i retning av primaldronetaktikk, tenk Henry Flynt på en irritert torsdag. Avslutningen er en snirklete hyperrotasjon av en sticks and stones meditasjon med stor rytmisk flow; er Eli "flink"? Neida, bare ivrig! Fin drivende avslutning på en interessant liten utgivelse.

Samarbeid mellom de to Brooklyn-hipsterne Marcia Bassett og Carlos Giffoni har resultert i Organized Anatomy
(Blossoming Noise cd) som gir oss seks spor på drøye førti minutter. Marcia Bassett er tidligere medlem i den store gruppe Double Leopards (oppløst, hikst og snufs)og driver nå en fin solokarriere i tillegg til å samarbeide med blant andre Matthew Bowyer i Hototogisu og Tom Carter i Zaika. Carlos Giffoni er noisedude deluxe med en haug utgivelser, egen label (No Fun) og festival (No Fun Fest). Bassett dyrker ofte en feedback-knugende gitarstorm og Giffoni har i det siste forsket på den analoge synthens muligheter i denne vår tid. Samarbeidet på Organized Anatomy er tungt drevet av Bassetts feedbackvirkemidler mens Giffoni roterer rundt henne som en fyllesyk planet rundt en gammel , død sol. Resultatet er en ok-til-bra ristende gitaronani som klemmer og dirrer under et gjennomsiktig lokk av tåkete psykedelia skapt av Giffonis analogdystre tunnelvirkemidler og dype, dype vokaldroner.

Marcia Bassett er også med på denne rundens beste utgivelse, nemlig Hototogisu + Burning Star Core - Hototogisu + Burning Star Core (Yik Yak lp). Dette er en vinyl-only utgivelse fra denne monstersupergruppas session 5. november 2005. To versjoner/varianter av denne musikalske bomben har vært ute på cd-r tidligere, men denne lp'n står for meg som det definitive dokumentet over en klassisk avant/noise-rock session. Burning Star Core består her av bandvarianten, dvs Robert Beatty (acoustic appraiser, moog) og Trevor Tremaine (trommer), i tillegg til BSC himself, C. Spencer Yeh (vokal, elektronikk, fiolin). Hototogisu er som vanlig Marcia Bassett og Matthew Bowyer. Musikken består av to sidelange spor. Side a er godt forankret i avantrocken, hvor rytmeseksjonen med Tremaine og Beatty gir det hele en garasjerockende, sløy tyngde som gitar, elektronikk og begravd vokal (Bassett, Bowyer) kan bryne seg på. Yeh er over hele paletten med elektronikk og satanfela si. Resultatet er en slags avantpsych med tung noisehelning. Side b er kaotisk og mindre rotfast. Tremaine spiller mer i retning freejazz og ligger dypere i lydbildet. Feedback og fri strøm dominerer sammen med tåkete vokalbabbel som sendes rundt i lydbildet på en hvileløs badtrip.

Dette er rock.

Noise-a-ton

Prurient - And Still Wanting (cd+5" vinyl - No Fun )
Prurient/Kevin Drumm - All Are Guests In The House Of The Lord (cd - Hospital Productions)
Aroon Dilloway - Chain Shot (lp - Throne Heap)
Hototogisu - Under The Rose (lp - Heavy Blossom)
John Wiese/ C.Spencer Yeh - Live In Nottingham (lp - What The ? Recordings)

Ny bunke utgivelser i en evigvarende strøm av musikk som kan puttes i en utvidet noise-bag. Det er vanskelig å orientere seg i den enorme flommen av nye noise-utgivelser. Kombinasjonen av at mange av de ledende artistene fortløpende dokumenterer liveshows, jams og annen aktivitet på superlimiterte utgivelser samtidig som enhver idiot og hans bror har en ny cd-r/kassett gjør det vanskelig å skille de essensielle utgivelsene fra det middels interessante og det helt håpløse.

Får man prioritert og ryddet og faktisk tatt seg tid til å lytte skikkelig til utvalgte ting får man imidlertid mye igjen. Jeg skal ta for meg noen utgivelser her som vil være sikre kjøp for den erfarne noise - buff og som kanskje også kan være en innfallsport til de som forsøker å nærme seg dette materialet.

Vi begynner med Dominik Fernows alter ego Prurient. 2 nye utgivelser, begge essensielle. Først det nye albumet And Still Wanting. Dette er oppfølgeren til Pleasure Ground og følger i noe av det samme sporet som dette fremragende albumet gjorde; introduksjonen av lag på lag av synths med melankolske melodiløp pakket sammen med mer brutale power-electronics og intens vokal med dypdykk i mennesklig fornedrelse, religiøs fanatisme og generell uhygge. Fernow er noe av en mester i å skape stemning og bruke virkemidler - han holder igjen - og skaper ved dette en dynamikk og et sug etter gjentatte lyttinger som er ganske fenomenal.

All Are Guests In The House Of The Lord er et samarbeid mellom Fernow og Kevin Drumm. Drumm er noe av en legende og står bak flere helt sentrale noise-arbeider de siste 10 åra. Her får vi drøyt 30 minutter musikk i en slags suite med en gjennomgående tekst som også er trykket i cd-heftet. Musikken er kontrollert og mer lavmælt intens enn det man kanskje kunne forvente fra disse 2 gutta, dette er langt fra noen harsh-noise utblåsning. Musikken trekker tidvis på kraut-helter som tidlig Popul Vuh og mer langstrakt industriell stillstand ala Kluster/tidlig Cluster. Nydelig utgivelse.

Aaron Dillloway er tidligere medlem av Wolf Eyes og mannen bak den supre Hanson-labelen. Hans nye lp Chain Shot består av 2 sidelange spor. Chain Shot fortsetter der fjorårets Infinitive Lucifer 1-sides lp slapp, dvs ganske minimalistiske effekter bygd på analoge loops i relativt korte spenn samtidig som hele greia har en smak av tidlig analog noise ala de første utgivelsene til The New Blockaders/Bladder Flask. Totalt sett fungerer det glimrende og Chain Shot vokser etter gjentatt lytting.

Hototogisu består av Matthew Bowyer (Total/Skullflower/Sunroof) og Marcia Bassett (Double Leopards). Deres nye lp Under The Rose består av to sidelange spor innspilt i studio i mars 2007. Hototogisu forsetter å dyrke en voldelig overstyrt kakafonio av gitarer, electronics og "fjern" vokal. Denne musikken må spilles ekstremt høyt for optimal effekt og er stand til å ta deg "dit" på en god dag. Under The Rose når likevel ikke helt opp til det beste av deres tidligere utgivelser som f eks Green og Chimarendammerung.

What the ? recordings er det geniale navnet på C.Spencer Yehs label. Yeh er mannen bak Burning Star Core og Live in Nottingham er et samarbeid med amerikanske John Wiese. Begge disse gutta har tonnevis med til dels svært gode ting bak seg. Denne live lpen er ikke dårlig men oppleves kanskje litt uforløst. John Wiese pakker inn Yehs vokal og fiolin-bruk i en sedvanlig elektronisk storm uten at det helt hekter seg fast.