Alarm ! Spalten for urolig musikk

Det er ubegripelig mye flott lyd og ulyd som slipper ut gjennom små hull i bakken over hele kloden. Og dermed er det svært mye musikk som fortjener din oppmerksomhet, du utørstelige undergrunnshipster. Som et forsøk på å skille den beste klinten fra den ikke fullt så gode klinten (og hveten) skal jeg derfor skrive korte anmeldelser under ovenstående spalteoverskrift. Så dermed ønsker jeg velkommen til Alarm! Spalten for urolig musikk. Og så det er sagt; spaltens navn er selvsagt hentet fra min ungdoms store skribenthelt Jan Arne Handorff. Han hadde tidlig på åttitallet en spalte i Nye Takter under nettopp dette navnet. Og ikke forglemme hans bidrag i den legendariske fanzinen Kitsch. Han grov opp rumling fra nær og fjern til stor jubel og fortvilelse (skivene var vriene å få tak i!). Handorff satte mange av oss på sporet av en rekke nye og gamle navn fra mose og skau, asfalt og fabrikk. På en unik måte trakk han opp linjene fra Henry Cow, Can, Wigwam og The Residents til D.A.F., Tuxedomoon og Cabaret Voltaire. La derfor dette være en ydmyk hyllest til mannen.


Vi starter ut i Finland hvor det finske under ikke har stoppet opp, det er bare litt mindre synlig enn for et par år siden. I tillegg til fire nye slipp på Fonal Records (Es, Killa og 2xTomutonttu) er Doktor Kettu ute med et nytt album. Soft Delirium (Super-Metsa / Ektro cd) er en nypsykedelisk rumlende, sakte dans over tomme tønner av bass og trommegnu. Et røyklagt stykke musikk over 40 minutter fordelt på tre spor. Tung perkusjon, anslag av feedback og se - det er vakkert! Høydepunktet er det 17 minutter lange avslutningsporet Kosmonaut som glir frem over finske innsjøer. Kosmonaut lyder som om tre 90 år gamle munker lytter nøye til Miles Davis ca 1971 og deretter tar opp instrumentene for første gang. Soft Delerium er deilig.


Fra Finland til unaiten, nærmere bestemt til Mark McGuire som har to nye dingser ute. Som de to andre medlemmene av hovedbølet Emeralds dyrker han en fin solokarriere. Stranger Than Paradise (Everyone Else Has A Record Label So Why Can't I? 3" cd-r) er en vakker liten låt med sologitar pakket inn i Ashra rytme. McGuire har etterhvert utviklet sin egen signatur og er en krautoppdaterer av rang. Albumet A Pocket Full Of Rain ( Pizza Night 2xkassett) tilfredsstiller også. Hadde dette albumet kommet ut på Brain i 1973 hadde krauthoder mumlet klassiker. Men jammen om ikke dette er relevant også i 2009. Uttrykket er litt mer psykedelisk hektende og brakende enn tidligere, jommen om ikke Mark nesten rocker her og der. A Pocket Full Of Rain roterer rundt sin egen akse og sirkler inn hjerte og smerte til god effekt.


Lamp Of The Universe - Acid Mantra (Astral Projection cd) er godsaker fra New Zealand med ragaflagrende acidfolk badet i et vennlig syrebad av dronerock med smule kanter og dirrende ørkenstemning. Samtidig er melodi og sang i høysetet, resultatet er syttitallstenket meditasjonsrock.


To nye kassetter fra labelen Deception Island viser frem to av de mest lovende drone/elektroakustiske ensemblene på denne kloden. Bee Mask sin Shimmering Braid (Deception Island kassett) er en latterlig vakker stim av høye, kalde toner med sofistikert oppvåkning av en arty tradisjon. Lange toner som varer og varierer, og aldri kjeder. Har de høye panner ?


Fragments har vi kost oss med før og de svikter overhodet ikke på Kinetic Sphere (Deception Island kassett). Her bedriver de spacetravel med tung meditasjon og tanker tilbake til Schulze og hans tyske kamerater fra tidlig syttitall. Musikken driver, bobler og hekter med stillemusikk virkemidler. Mye av dette stoffet om dagen, men Fragments er av de beste; de vimser rundt i kosmos med skateboard under armen og øl i veska.


Secret Abuse er prosjektet til Jeffery Witscher og på Immeasurable Gift (Arbor lp) tar han et langt steg vekk fra den ganske så harske støyen han har kastet løs på verden ved tidligere slipp. Immeasurable Gift er en var, krøllete og newage aktig støysonde med et fett smil og godt humør, tenk f eks Tim Hecker og Fennesz. Melodiøs og "fin", lett kjedelig ?


Alo Girl - Unsane (Urashima lp) er stygg og stiv støy med harsk attack og ingen hvile. To sidelange stykker kalt henholdsvis Marion's Last Stand og Cut My Skin Now. Det låter et sted mellom Incapacitants og den leieste støyen fra USA. Insisterende og negativt. Mannen bak elendigheten er italieneren Cristiano Renzoni. Neppe viktig men kos nok. Som presseskrivet sier : possibly, the most extreme recording you will ever own!. Utgitt i svært lite opplag - vær rask eller se den aldri.


Jeg avslutter med det udiskutable høydepunktet i denne runden, nemlig Richard Ramirez & MSBR med Negative/Offensive: A Tribute To The New Blockaders (Ecstatic Peace lp) hvor Texasnoiseguru Ramirez sammen med nå avdøde Koji Tano aka MSBR koker opp et potent støybrygg som en hyllest til de store pionerer The New Blockaders. Bak et ualminnelig ekkelt cover skrus sammen støy av ypperste klasse. Svære flak av innestengt tordenvær med lummert attack på a-siden og et heidundernde feedbacknirvana på b-siden. Jeg har vanskelig for å se denne dynamittkubben av sandblåst metallisk støy overgått i dette herrens år 2009. Ekstatisk og livsbejaende.

Noise - a -ton 6

Mama Baer/Kommissar Hjuler Allstar-Band - Sicherungskopie 8 (Tape Tektoniks kassett)
Hive Mind - Beneath Triangle And Crescent (Fag Tapes kassett)
Fragments - Fragments (Arable Tapes kassett)
Fragments - Ambrosial Filiments (A Soundesign Recording kassett)

Er det bare meg eller er vi på vei inn i en liten støykrise ? Etter mange år med et jevnt tilsig av nye gode artister (ikke minst gjennom kassettrevivalen vi har sett de siste årene) synes det nå å foreligge en viss kreativ tørke. Riktignok holder en rekke av de gamle helter fortet (Lasse Marhaug, Hijokaidan, Incapacitants, Prurient, Wolf Eyes, John Wiese, Dylan Nyoukis), men fornyelsen og spenningen er kanskje ikke helt den samme som før. Det er riktignok ingen mangel på utgivelser, det spyttes fortsatt ut 1001 limiterte saker daglig med støy/drone/soundpoetry varianter. Men det er temmelig lang mellom skålene for å si det sånn.

De mest interessante sakene i undergrunnen p.t. kommer fra Emeralds/Pizza Night/Wagon aksisen i USA, Singing Knife/Part Wild Horse Mane On Both Sides/Axis Mundi/Infinite Light scenen i UK og selvfølgelig psychscenen i Japan. Og alle disse opererer ganske langt fra en støytradisjon, selv om friheten i musikken og det psykedeliske "ta deg dit" momentet er fellesnevnere med støyens verden.

Nåvel, litt klaging innledningsvis før vi skiller skitt og kanel og tross alt anbefaler en stabel utgivelser:

Vi begynner med Mama Baer/Kommissar Hjuler Allstar-Band - Sicherungskopie 8 (Tape Tektoniks kassett), en vanvittig tape med langt der ute sounds fra den belgiske duo. En side til Mama Baer og en til kommissaren selv. Mama Baers "Alptruem" er en selveltende deig av vond, klemt analog noise krystet sammen med stemmekaving på rødt; en meditativ sutring i sirkel hvor dampende bass over støytornadoer etterhvert tar over. Neppe "ekte", men "ærlig" nok ? En fin kavring å gnage på.

Kommissar Hjulers side er fullstendig hinsides. En bankende beat og Kommissarbjeff durer endeløst som underlag til noe som høres ut som en forrykt/kåt femmeversjon av Suicides Frankie Teardrop; jøje meg, hysteri på et hittil ukjent nivå. Dette får Alan Vega til å høres ut som sølvguttene. Flere herrer blander seg etterhvert inn, og det eneste du klarer å tenke på er hvordan galskapen skal stoppes - tar det aldri slutt ?

Hive Mind - Beneath Triangle And Crescent (Fag Tapes kassett) er neste beist ut. Side 1 har den samme minimale industrielle lurk som Greh Holger aka Hive Mind pleier å dyrke, men denne gangen som utgangspunkt for mer ekspansiv støytaktikk med fallende metallslør mot store, frosne flater på flere tusen år gamle stålplater som vaier horisontalt over alles levde liv. Er dette en vei videre for et litt fastlåst prosjekt ? Jammen er det det, jeg blir rent oppstemt! Dog, Greh holder ting under kontroll, musikken drives frem under et ganske strengt regime og side 1 ender opp som en haltende hatfull drift av rustenanal(og) reisning og reise.

Flipper vi kassetten til side 2 møtes vi av en underlig vakker stemning. En synthtone av ensomhet snurres rundt og rundt av tverrgående støystøt - lange! - et mantra , intet mindre. Andre del av side 2 er en støysunami som begynner mildt og så stiger, stiger mot en mørk himmel. Et truende, sterkt strømført skrekkscenario til voldelig effekt. Enormt.

Når Kommissaren og Hive Mind har laget sveitserost av skallen din er det godt å roe det ned med Fragments, som er ute med to nye kassetter med analoge synth driblerier. Fragments består av Cleveland duoen Jeff Hatfield (Field of Hats) and Zach Troxell (Relentless Corpse) og har en fin kassett ute på Hanson fra tidligere. Mye middelmådig og rent ut sagt talentløst er klemt ut av analog synthdrivel de siste par årene , men Fragments holder interessen oppe med sitt kok av klassisk krautkosmos, tidlig elektronikk ala Creel Pone og mer odde avantiteter ca tidlig industri '79. Fragments - Fragments (Arable Tapes kassett) og Fragments - Ambrosial Filiments (A Soundesign Recording kassett) er to fine liser.