Tyngre enn en veldig tung ting del enogtyve

Old Wainds

Black metal fra Murmansk og nok et godt bidrag til den russiske verdensovertagelsen av den mørkeste delen av rocken. Old Wainds har sluppet tre album så langt, det seneste høsten 2008. Old Wainds er superagressive og stormende, som en miks av Darkthrone og Leviathan ? Svært hektende riffing og en vokal som til tider nærmer seg det man normalt vil kalle sang (sjeldent fenomen i bm) gjør dette til en miks som setter Old Wainds tett på toppen av bm tronen.

Anbefalt :
Old Wainds - Religion Of Spiritual Violence (Miriquidi/City Of The Dead cd 2001)
Old Wainds - Scalding Coldness (Miriquidi/City Of The Dead cd 2005)
Old Wainds - Death Nord Kult (Debemur Morti cd 2008)


Om

Om er hinduverdens uttrykk for universets naturlige vibrasjon. Bandet Om er en bass/trommer duo som kverner ut lange, insisterende hymner med minimalistisk tekstur og resiterende sang. Tekstene er godt forankret i en naturalistisk, hippiesvimete tradisjon. Tilsammen blir det en slags "myk" doomladet minimalistmetal som er ganske original. Alle utgivelsene til Om kan anbefales. Bandet ble opprinnelig startet av rytmeseksjonen fra salige Sleep, Al Cisneros (Bass, Vokal) og Chris Hakius (trommer). Da Hakius sluttet i fjor trodde mange det var slutt for bandet, men Cisneros valgte å fortsette og rekrutterte Emil Amos fra det fine postrock/postmetal bandet Grails på trommer. Etter sigende er det et nytt album på gang i 2009.

Anbefalt:
Om - Variations On A Theme (Holy Mountain cd/lp 2005)
Om - Conference Of The Birds (Holy Mountain cd/lp 2006)
Om/Current 93 - Inerrant Rays Of Infallible Sun (Blackship Shrinebuilder)(Neurot Recordings cd/10" 2006)
Om - Pilgrimage (Southern Lord cd/lp 2007)
Om - Live at Jerusalem /Southern Lord lp 2008)


Opeth / Bloodbath

Opeth ja, hmm. Opeth er problematiske til tider. Med sin tunge patos og "episke" drag kan de bli vel pompøse og cheesy. Men Opeth leverer likevel stort sett mektig moderne metall med proghelning og platesamlersnitt. Bandleder Mikael Åkerfeldt (vokal, gitar) er en genuin musikkfan og trekker inn spesielt det tidlige syttitallets rockmusikk i Opeths uttrykk. Dette kommer særlig fint frem på det lumre, neddempede og melankolske albumet Damnation fra 2003. Åkerfeldt har også bandet Bloodbath som spiller en mer rendyrket death metal. Bloodbath slapp et glimrende album i 2008.

Anbefalt:
Bloodbath - The Fathomless Mastery (Peaceville Records cd 2008)
Opeth - Damnation (Music For Nations cd 2003)
Opeth - Watershed (Roadrunner Records cd/2lp 2008)


Orthodox

Doom trio fra Sevilla, Spania som slo ned som en liten bombe med debutalbumet Gran Poder i 2006. Tre lange spor med islagt dooooom fra det varme Andalusia. Originale arrangementer, milde partier med ambiente trekk vekslet med kaotiske rockeksplosjoner og en passe tungsindig vokal. Da bandet følgte opp med ambisiøse Amanecer en Puerta Oscura i 2007 var det virkelig grunn til å holde på horna. Her tok Orthodox musikken ut et eget univers. En vibb av Earth ca Hex blandet med freejazz/improv takter dominerer albumet og det er ikke før i det ni minutter lange avslutningssporet at hardcore doomfans får noe å sette tenna i. Uansett plasserer dette albumet bandet høyt oppe på "spennende å se hva de finner på neste gang" lista.

Anbefalt:
Orthodox - Gran Poder (Alone Records cd/lp 2006)
Orthodox - Amanecer en Puerta Oscura (Alone Records cd/lp 2007)


Pelican

Fin trupp fra Evanston, Illinois som har utviklet seg fra et doom terreng og mer over i et instrumentalt postrock/postmetall landskap. Har utgitt tre fulle album så langt, i tillegg kommer en rekke ep'er og splitutgivelser. Pelican holder seg i en sjanger som lett kan bli statisk og kjedelig, men klarer å unngå fellene og lager til tider dypt engasjerende rockmusikk.

Anbefalt:
Pelican - Australasia (Hydra Head cd/2lp 2003)
Pelican - The Fire in Our Throats Will Beckon the Thaw (Hydra Head cd/2lp 2005)
Pelican - City of Echoes (Hydra Head Records cd/lp 2007)


Peste Noire

Lo-fi konger med en bm som er infisert av alt fra found sounds til popmelodier, janglegitar og crustpunk. Resulatet er selvfølgelig et skrekkscenario for alle hi-fi freaks med "god" smak, men digg for oss som har vært ute i (svarte) skauen før. Peste Noire ble etablert i Avignon, Frankrike i 2001 og har forgreninger til band som Alcest og Amesoeurs.

Anbefalt:
Peste Noire - La Sanie des siècles - Panégyrique de la dégénérescence (De Profundis cd 2006)
Peste Noire - Mors Orbis Terrarum, Best of/Compilation (Self released 2xcassette/Debemur Morti Productions 2lp 2007)
Peste Noire - Folkfuck Folie (De Profundis cd 2007)

U.K. undergrunn lever og har det bra

Hobo Sonn - The Thundering Nature Of Reality (Rottenslushy lp)
The Hunter Gracchus - Sacred Object Of The Yiye People (Chironex Records lp)
Ashtray Navigations - Exploding Blue Floor Martin Denny (8MM lp)
Ashtray Navigations/Family Battlesnake/Stellar Om Source - How Do Siamese Twins Arrange Their Love Lives? (Absurd Editions Zero lp)
Astral Social Club - Plug Music Ramoon (Dancing Wayang Records lp)
Vibracathedral Orchestra - The Momentary Aviary (Manhand lp)

En fin bunke nye vinylutgivelser som bekrefter at undergrunnen i U.K. lever og har det bra.

Den britiske undergrunnens de siste ti - femten årene har vært dominert av størrelser som Phil Todd (Ashtray Navigations), Neil Campbell (ex Vibracathedral Orchestra, nå Astral Social Club), Richard Youngs og Matthew Bowyer (Skullflower, Sunroof!, Hototogisu). Felles for dem alle er en dyp forståelse for det britiske - kall det gjerne Old Albion- og en dyrking av den psykedeliske dronen, gjerne tilsatt en god dæsj "østelig" sleng og undring. Og disse gutta holder ut. De er faktisk mer aktive enn noen gang, alle sammen. Samtlige med en suveren forakt for hva "markedet" og indiekommersialismen måtte mene om tingenes tilstand.

Det gledelige er at de alle fortsatt leverer til tider svært gode saker. Og at arverekken nå synes sikret med en lang rekke nye navn som tyter ut av diverse hull i bakken (både type asfalt og mer landlige). Familiy Battlesnake, Alex Neilsons diverse prosjekter, Part Wild Horses Main On Both Sides, Ben Nash, Birds Of Delay, Kylie Minoise, Jazzfinger, Alistair Crosbie, Meursalt og mange flere. Lista er lang.

Denne nye stabelen med lp'er er en fint bevis på at det står til liv blant både nye og gamle aktører der nede i de britiske hulegangene, og vi begynner med to nye navn. Først har vi Hobo Sonn med The Thundering Nature Of Reality (Rottenslushy lp). Hobo Sonn er soloprosjektet til Ian Murphy og albumet kommer i en innpakning som er akkurat litt større enn ordinær lpcoverstørrelse. Luringen skal vel kødde det til. Musikken er det ikke mye kødd med, den er en fin stilstudie i krautiske klaustrofobidroner med overheng av klassisk engelsk åttitalls avant ala Nurse With Wound og kanskje Mirror på en litt hyperaktiv dag. The Thundering Nature Of Reality droner seg frem med loops hengende i lydbildet, så stive og stramme at du kan stikke hånden inn i høytaleren og beføle dem. Innslag av noisestikk og krugende industriflass gjør denne til en liten favoritt. Hobo Sonn har også en utmerket cd-r ute i disse dager. En annen ny konstellasjon finner vi i Sheffield, hvor The Hunter Gracchus er ute med Sacred Object Of The Yiye People (Chironex Records lp). The Hunter Gracchus har opphav i et kollektiv som også rommer duoen Part Wild Horses Main On Both Sides og folkene bak labelen Singing Knives. Sacred Object Of The Yiye People er en ganske stram skogsturgneldrende akustisk variant av Vibracathedral Orchestra på trip med finske naturdronere ca 2005 - tenk Uton og Kemialliset Ystavat. Albumet hekter godt og vokser over tid men er kanskje vel langt unna tradisjonell rockestetikk til å fange den jevne hipster; du kjenner deg selv. Jeg trives godt med kvaebelagt, ruglete droner.

To utgivelser med Ashtray Navigations har vi også nappet med oss, en sololp og et samarbeid med åndsfrender. Ashtray Navigations - Exploding Blue Floor Martin Denny (8MM lp) er en tung gitardrevet rocklp med klassisk Ashtray sug mot psykedelia og droner med røskende gitarspill som en sol med støy- og perkusjons-planeter susende runt i en dans -en vill en. Beste Todd utgivelse siden dobbelcd/triple lp utgivelsen A Monument To British Rock fra noen år tilbake (en av dette tiårets største musikalske undere). Phil Todd har skapt sitt eget univers, som han vrir og vrenger på i en evig psykedeliskpunkete tilstand av drømmeflimmer. Phil Todd er også med på Ashtray Navigations/Family Battlesnake/Stellar Om Source - How Do Siamese Twins Arrange Their Love Lives? (Absurd Editions Zero lp) som er en mer dyptpløyende "stille" meditasjon over luft, vann, fjell, våt jord - you know. Stillestående strøm veksles med ørsmå melodistubber, dype drønn-som-varer og generell røyka stemning. Denne vokser seg til over tid.

Neil Campbell har siden han forlot Leeds bandet Vibracathedral Orchestra konsentrert seg om soloprosjektet Astral Social Club. Astral Social Club har vært på en reise mot et stadig mer tekno/rytmebasert materiale de siste årene. Denne utviklingen fra mer minimalistiske øvelser kan følges godt på den limiterte cd-r serien han vel har sluppet sytten nummer av så langt. Gledelig er det å høre at han på Astral Social Club - Plug Music Ramoon (Dancing Wayang Records lp) er tilbake i et litt røffere mer punkprimitivt terreng. Med seg på dette albumet har han med seg John Clyde-Evans og Stewart Keith, og sammen skaper de en drivende minimalistisk rockmusikk et sted mellom Vibdracathedral orchestra ca 2000 og Astral Social Club ca 2005. Fire fine spor hvor særlig det lange førstesporet på side to river og sliter på fint vis med wha-wha effekter over svære minimalistiske løp som varer. Tilslutt sier vi velkommen tilbake til Vibracathedral Orchestra som er ute med The Momentary Aviary (Manhand lp) på Sunburned Hand Of The Mans egen label. På dette albumet består gruppa av Michael Flower, Adam Davenport, John Godbert, Bridget Hayden og Keith Wood (fra Hush Arbors). To sidelange liveopptak fra henholdsvis London og Cambridge fra august 2007 viser bandet i storform. Skarp og vill ragarock med eksploderende klimaks i tett rekkefølge og en særdeles hårete og primitiv tilnærming til rock-som-rock langt unna enhver trøtt forstilling om improvnudling som sovemiddel. Dette smeller ! Og braker!

Begynn med Hobo Sonn, Astray Navigations og Vibracathedral Orchestra, men er du noe til dude/dudette rasker du med deg alle seks. Du vil ikke angre.

Slengbukser (retro) - Flipper spesial

Flipper - Generic Flipper (Water cd 2008)
Flipper - Gone Fishin' (Water cd 2008)
Flipper - Public Flipper Limited (Water cd 2008)
Flipper - Sex Bomb Baby ! (Water cd 2008)

Det legendariske bandet Flippers utgivelser fra gullperioden 1980 - 1985 er nå gjenutgitt i fine remasterede utgaver på den kresne labelen Water.

Flipper gjorde sine første sprell i 1979 og var et spesielt band på punkscenen i San Francisco. Flipper spilte på ingen måte hardcorepunk, heller en slow tjuktflytende og slamrende artrock med remjende vokal med dødsforaktende punkholdning og et suverent forhold til mangel på tekniske ferdigheter, her ble veien til mens man sjanglet. Bandet ble likevel satt i bås med resten av hardcorescenen på grunn av sin utvilsomme appell til dets publikum med sin rånete, narkofiserte tekster, uvørne utseende og gjennomførte outsiderholdning. Flipper har inspirert tonnevis av band; Kurt Cobain var stor fan og Melvins har gjort flere Flippercovere. Ja, Melvins største øyeblikk er faktisk coverversjonen av Flippers Sacrifice (fra Flippers andre album Gone Fishin') på klassikeren Lysol.

Etter at vokalist og originalmedlem Ricky Williams ble sparket fra bandet før de hadde spilt inn noe som helst (han ble ansett som for ustabil og "rotete" til å være i bandet - litt av en prestasjon) ble den klassiske Flipperbesetningen sementert; Bruce Loose (vokal, bass), Ted Falconi (gitar), Steve DePace (trommer) og Will Shatter (bass, vokal). Denne gjengen skulle holde sammen helt til Shatter døde av en heroinoverdose i desember 1987. Det ble også slutten på Flipper i første omgang.

Water solide trackrecord for gjenutgivelser ivaretas godt på disse fire utgivelsene. God, remastret lyd, med fine booklets og essays. Bandets to første studioalbum er nyutgitt (Flipper kom sammen igjen og slapp et "ok" album på Def American i 1993), i tillegg får vi singelsamleren Sex Bomb Baby! og dobbelt cd'en Public Flipper Limited Live 1980 - 1985.

Etter noen singelutgivelser slapp Flipper sitt debutalbum i 1982. Generic Flipper er en kantete amalgan av postpunk, artrock og punksnert med sitt sinte og seige sound. Grumsete produksjonsverdier og slitesterke, varige låter som trenger seg vei inn i hjernen din. Høydepunktet er Flippers store anthem Sex Bomb Baby. En nesten åtte minutter lang dronende , grinete rockklassiker med en minimalistisk tekst begrenset til en evig gjentagelse av linjen "She's a sex bomb, my baby, yeah". Sex Bomb Baby har en ultrahektende og sløy melodiføring og låten står igjen som en av åttitallets store rockklassikere og Generic Flipper er en klassisk rock lp.

I 1984 var Flipper klare med oppfølgeren Gone Fishin'. Gone Fishin's cover består av bilder av bandets turnebuss (som også var bosted for Ted Falconi når bandet ikke var på turne). Gone Fishin har ikke det klassikerstempelet som Generic Flipper men er like god i mine ører. Gone Fishin' har rensket opp litt i lydkaoset fra debuten og er i det hele tatt litt mer raffinert og "in tune", vel og merke etter Flipperstandard, alt er relativt! Produksjonen er klarere og tyngre og lydbildet krydres med piano, blåsere og andre instrumenter. Musikken har tatt flere skritt ut av slammeret og er i enda større grad påvirket av artrock ala San Francisco sent syttitall/tidlig åttitall - tenk Chrome. Residents, Tuxedomoon). Tidligere nevnte Sacrifice er et høydepunkt, det samme er det snurrende, mørke åpningsporet The Light, The Sound. Men alle åtte spor holder godt og også Gone Fishin' har sin naturlige plass i enhver kresen musikksamling.

Den doble livesamleren Public Flipper Limited 1980 - 1985 kom opprinnelig ut i 1986 og gir oss femten gode eksempler på Flipper som liveband. Den overraskende gode lyden gir oss et flott dokument over det legendariske livebandet Flipper. God negativnevrotisk narkostemning tvers igjennom. Tittelen er forøvrig en takk for sist til Johnny Lydon/Rottens tyveri av coverkonseptet fra Generic Flipper på sitt Public Image Limited lp Album.

Sex Bomb Baby! er en samling av bandets singler og er kanskje den av disse fire utgivelsene du trenger minst. Du får alternative versjoner av blant annet Sex Bomb og Ever (fra Generic) og en liveversjon av Sacrifice som er god å ha, men også endel "morsomme" spor som bærer preg av en noe raus omgang med rusmidler.

Flipper spilte inn et album i 2008 med Krist Novoselic (Nirvana) på bass men er fortsatt på leit etter en label som vil gi det ut. Kanskje like greit at dette ikke blir utgitt?

Uansett, Generic Flipper og Gone Fishin' er nødvendige, livesamlingen er fin å ha for fans og noen av oss "må" også ha singelsamlingen.

"She's a sex bomb, my baby, yeah".

Lydfrabaksiden snurrer syvtommere og smiler

>

Knuste Ruter - Var det bare en løgn e.p. (Sjakk Matt Plater)
Little Claw - Race to The Bottom / Feeding You (Siltbreeze)
Vetiver - Hey Doll Baby / Miles Apart (Gnomonsong)
Pig Heart Transplant - Nature b/w Nurture (Deerhealer Record Label)
Ducktails - Beach Point Pleasant (Breaking World Recordings)
Defektro Noise Army - Hard Luck Heart (Harbinger Sound )
Clockcleaner - Skinheaded Lady / Hate City (Stained Circles)
Our Love Will Destroy The World - Polished Glass

Singelen lever og har det bra! Det er ikke bare vinyl lp'en som blomstrer. Det spyttes også ut små deilige flak med alternativ lyd og ulyd. Derfor er det på plass med en liten kjapp surfing gjennom en stabel saker som jeg har lagt mine klamme labber på de siste ukene.

Vi begynner i good old Gnore med deilig punkrock fra Knuste Ruter og Var det bare en løgn e.p. Seks spor med trøkkete og heftig punk med utmerket produksjon; tungt og stormende. Lenge siden jeg har hørt så fet punkrock. Spill høyt og kjenn det skrangler i gebisset.. Denne finner du på Tiger. Tvangskjøp spør du meg. Vi suser videre og setter på Little Claws Race To The Bottom. To fine låter med skranglepoprock på den eminente labelen Siltbreeze. Klassiske 60/70 talls triks koblet med ødelagt produksjon og kvinnevokal med dødsforakt. Det er no' ekstremt hektende med den overstyrte skurrende vokalen som gjør at du spiller den om og om igjen. Og baksidens Feeding You er nesten like fin med sin dronete Velvetgugge med naivslesk luremusvokal.

Så hopper vi et par skritt nærmere mainstreamen med Vetivers Hey Doll Baby / Miles Apart som fortsetter deres coverlåt opplegg fra seneste albumet. Hey Doll Baby er tidligere gjort av blant andre Everely Brothers (hvor har jeg lagt Everlyboksen?) og er en slengete fin stomper av en pop låt. Oh nostalgi. B-sidens Miles Apart er en cover av det fine, glemte åttitalls bandet A R Kane. Sløy dronepop. Vi holder oss i USA og finner frem et helt annet beist, nemlig Pig Heart Transplants Nature b/w Nurture. Denne gjengen slapp en blytung, doomete sludge cd for noen uker siden og holder formen fint på denne singelen. To spor med kranglete, dypfryst vokal, dooomriff, spaceflukt og generelt dysterkødden stemning. Musikk for tøffinger og de som skulle ønske de var det.

Ducktails er et amerikansk enmanns orkester og på Beach Point Pleasant leker Matt Mondanile seg med krautrockinspirerte, lette snublekeyboardstemninger ca Harmonia på en solrik formiddag. Ikke viktig og neppe veldig sublimt, men fint å høre på åkke som. Vi må selvsagt også innom noiseuniverset også og der finner vi Defektro Noise Army som holder motet oppe med den glødende fra-industriklang-til-støykaskade singelen Hard Luck Heart. Godt å høre på og å høre igjen. Noisesingeler er den beste bruken av formatet siden rock-a-billy; fact!

Clockcleaner er en skabbete bunch med punkholdning og rockmusikk i skjæringspunktet mellom punkrock og mer tradde poprockgrep. Skinheaded Lady er en ok mildt hektende rocker som ikke setter veldig varige spor. B-siden er en versjon av det australske punkbandet X (altså ikke L.A. X ) sin Hate City. Med den tvisten at Clockcleaner ikke husket teksten og derfor fant på en ny...

Vi avslutter denne singelrunden med selveste Cambell Kneale som nå etter sigende har lagt sitt mangeårige hovedprosjekt Birchville Cat Motel på hylla og for fremtiden operere under navnet Our Love Will Destroy The World. Den sløye hipster vil selvsagt vite at dette er tittelen på et av Birchville Cat Motels album. Så der har du den forbindelsen på plass. Den nye singelen vitner også om en fresh start der a-siden er en miks av kassegitater, milde støyelementer og Lo and Behold! - rytmer - nesten teknofiserte rytmer som blander seg inn. Flip singelen over og du finner en mer "typisk" Kneale variant med skrikende gitarer og lag på lag av lyd i retning dronestøy. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Tyngre enn en veldig tung ting del tyve

Nile

Brutal og "teknisk " death metal med solid oppheng på egyptisk mytologi og historie. Bandet fra Sourh Carolina har holdt på siden 1993 og slapp sitt femte album i 2007. Nile har klart å sette en særpreget sound og mystikk på uttrykket som gjør at de skiller seg ut fra den gemene death metal hopen. Karl Sanders (gitar, vokal,keys) er bandets ubestridte leder og Nile er på de fleste vis hans prosjekt. Seneste albumet viste kanskje en viss stagnasjon og det skal bli spennende å se om Sanders klarer å ta Nile videre.

Anbefalt:
Nile - In Their Darkened Shrines (Relapsed cd 2002)
Nile - Annihilation Of The Wicked (Relapsed cd 2005)


Njiqahdda

Duo fra Iillinois bestående av / og _. Ok, det er dustete, men musikken...Njiqahdda (sannhetens disipler) har vært ualminnelig produktive siden starten i 2005 og har sluppet intet mindre enn åtte album på tre år. Njiqahddas musikk er en original bm med tunge skyer av psykedelia og ambiente dronestemninger over langstrakte låter. Har blitt omtalt som metalvarianten av Philip Jeck og det er kanskje ingen dårlig sammenligning. Det tar tid å komme inn i Njiqahddas musikk, den kan virke ekskluderende voldsom og overkjørende ved første ørelytt. Men som mye annet vinner den seg over tid og plutselig sitter du i garnet. Njiqahdda er et av de beste og mest lovende nye avantmetal bandene der ute. Samme besetning har også dark ambient prosjektet Njiijn.

Anbefalt:
Njiqahdda - IntsNjiVerfatu ((Njiijn Arts Productions cd-r 2008)
Njiqahdda - Nji.Njiijn.Njiiijn. (Pagan Flames cd 2008)


Nortt

En manns prosjekt fra Odense, Danmark(!) som selv karakteriserer musikken sin godt; Pure Depressive Black Funeral Doom Metal. Har holdt på siden midt på nittitallet men slapp første albumet først i 2003 og har etter det sluppet to album til, i tillegg til en split med Xasthur i 2004. Seneste albumet Galgenfrist er tett på å være en klassiker. Her har Nortt fjernet seg fra enhver Bm klisje og tilbake står en sakte, dirrende minimal funeraldoom som er bevegende mørk og vakker. Et varig verk som trekker deg inn i det svarte med en sørgmodig, bestemt mine. Det er deilig å være ond i Danmark.

Anbefalt:
Nortt - Ligfærd (Total Holocaust Records cd 2005)
Nortt - Galgenfrist (Avantgarde Music cd 2008)


Nuit Noire

New wave forest black metal ? Tror det er en passe dårlig beskrivelse av det rabalderet som utgytes av denne franske gruppa. Punkete spisse gitarer med full diskant settes opp mot bm effekter og kjellerproduksjon med tekster om alver (!). Nuit Noire har sluppet tre album, i tillegg kommer diverse splitutgivelser, singler und so weiter. Gode popelementer og stadig større innslag av pønkrock gjør at gruppa burde falle i smak hos andre enn bm-hoder også.

Anbefalt:
Nuit Noire - Lunar Deflagration (Creations Of The Night cd 2004)
Nuit Noire - Infantile Espieglery (Todestrieb Records cd 2006)
Nuit Noire - Fantomatic Plenitude (Armageddon Records cd 2008)


Offerblod

Svensk christian unblack metal. Med andre ord bm av sorteste sort med hyllest til han der oppe. Tre medlemmer hvorav to er "hemmelige" og vokal besørges av Karg. Musikken er helt ute på vidotta med super no-fi produksjon, buzz og BUZZ, hiss og diskant. Deilig.

Anbefalt:
Offerblod - Offerbold (E.E.E. Recordings cd-r 2008)


Old Man Gloom

"Supergruppe" ledet av Aaron Turner fra Isis hvor han har med seg flinke folk fra blant annet Converge og Cave In. Med andre ord en våt drøm for tilhengere av tung rock litt utenfor den brede sti. Sammen lager herrene en oppfinnsom, tung rockmusikk med inspirasjon fra sludge/doom, hardcore, poprock og freerock. Old Man Gloom har ikke sluppet nytt materiale siden 2004, men er etter sigende ikke oppløst.

Anbefalt:
Old Man Gloom - Seminar II: The Holy Rites Of Primitivism Regressionism (Trust No One Recordings cd 2002)
Old Man Gloom - Seminar III: Zozobra (The Magic Bullet cd 2003)
Old Man Gloom - Christmas (Tortuga cd 2004)

Dead Luke og Blank Dogs

Dead Luke - Dead Luke (Sky Fi C60 cassette)

Nytt glimrende kassettalbum fra denne synthkjeller enstøingen fra Millwaukee, bandet består av "Luke, if he were not dead" som det står på myspace siden.

Dead Luke har tidligere sluppet tre syvtommere og dette er det første hele albumet. Musikken er en hypnotisk miks av synthgarage og new wave rocktrash med kjelleristisk uproduksjon og transendert røyka slurevokal. "Låter" med vrangsiden ut kokt opp på en diett av syke fuzzgitarstikk, støykaskader og mer trad nyveivpipete gitar iblandet råtten rytmeboks snurrende rundt sin egen akse - alt badet i dyp, dyp! fx med ekko tytende ut både der og her. Puh!

Albumet er variert innenfor sine begrensninger der uptempo saker med overheng av avantrock med ganske bastante rytmerier og skummel "uklar" visk- og tunge-vokal blandes med nedpå lonerestetiske kjellerballader . Dead Luke vil imidlertid ikke skremme bort - ingen sjokktaktikk! - men trekke til seg. Hadde Dead Luke hatt lyst kunne han nærmet seg Blank Dogs vri på New Order ca Brotherhood, men han foretrekker å bo en etasje lenger ned i kjelleren.

Ikke nok med alt dette, Dead Luke leverer også en snurrig snurrende versjon av The Flamingos gamle slager I Only Wanna Be With You.


Blank Dogs - The Fields (Woodsist 12" ep/cd)

Blank Dogs er nok et enmannsprosjekt som roter rundt i synthrock gryta. Blank Dogs har skutt ut fine små bomber fra Brooklyn de siste årene og leverte en feiende flott debut lp i fjor (med på Lydfrabaksidens årsbeste liste må vite). Blank Dogs er et av de bedre tilskuddene til den nye bølingen av amerikanske band som dyrker en blanding av åttitalls synthmoves ala Factory/New Order, Suicideavantmelodiøsitetog skurrete Guided By Voices taktikk ca 1994. Denne nye ep'en med syv sanger følger fint opp den hektfengende poptastiske On Two Sides lp'en fra ifjor. Blank Dogs fortsetter på The Fields å fenge og feste, de inviterer jammen til dans! Blank Dogs spytter ut fengende små dingser av superpop som gjør at du kan tralle med og danse rundt, uten å føle deg som en idiot. Kjekt for hemmede hipsters i alle aldre.

Lytt også til:
Dead Luke - Running Scared (Sweet Rot Records 7" ep)
Blank Dogs - Stuck Inside The World (Daggerman Records 7" ep)
Blank Dogs - On Two Sides (Troubleman lp)
The Pink Noise - Dream Code (Sacred Bones Records lp)
Nice Face - Thing In My Head (Sacred Bones Records 7")

Årets samleplater, reutgivelser og arkivopptak 2008

Tro det eller ei men det har faktisk kommet andre utgivelser enn Dennis Wilson og Bob Dylan på denne fronten. Faktisk har det kommet en hel bråte godsaker. Desverre er opplagene ofte begrenset så her gjelder det som vanlig å trekke raskere enn sin egen skygge. Rekkefølgen nedenfor skal du ikke legge vekt på; her er det vanskelig å rangere. Med unntak av de fem første - det er den absolutte krem. Livet kan neppe sies å ha et fullverdig innhold uten disse.

Alt på denne listen er uansett verdt din oppmerksomhet. I tillegg er det utgitt haugevis med andre verdige saker, men ett sted må grensen gå... Here we go:


Phil Todd feirer topplassering med å kysse et godt voksent medlem av Ashtray Navigations fanclub.


Ashtray Navigations - Early Years/Tape Muck, 10cd-r
Bernard Parmegani - L'Ouvre Musicale, 12cd box
Akira Ishikawa & Count Buffalo - Uganda
Diverse Artister - Take Me To The River/A Southern Soul Story, 3 cd Box
Cold Sun - Dark Shadows
Maurizio Bianchi - Mectpyo Box, 10 cd Box
Kevin Ayers - Songs For Insane Times: Anthology 1969-1980
The Bachs - Out Of The Bachs, lp
Nord - Ego Trip, lp
Tunnel Canary - Jihad,2lp
Harry Pussy - You'll Never Play This Town Again
Roy Orbison - The Soul Of Rock & Roll, 4cd Box
Rusted Shut - Hot Sex,12"ep
Diverse Artister - Art Of Field Recording Volume 1, 4cd box
Diverse Artister - Life Is A Problem, lp
Diverse Artister - Last Kind Words, lp
Diverse Artister - Victrola Favourites: Artifacts From Bygone Days
Aphex Twin - Selected Ambient Works 1985 - 1992
Anne Briggs - Anne Briggs
Neil Young - Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968
Dredd Foole - Kissing The Contemporary Bliss
Fripp & Eno - No Pussyfooting/Evening Star
The Replacements - Hele Backkatalogen
Loop - Heaven's End/Fade Out
Washington Phillips - What Are They Doing In Heaven Today?
Yoshi Wada - Lament For The Rise And Fall Of The Elephantine Crocodil
Dennis Wilson - Pacific Ocean Blue
Robert Wyatt - Hele Backkatalogen
Gore - Hart Gore / Mean Man's Dream
Deathspell Omega - Manifestations 2000-2001/Manifestations 2002
Peste Noire - K.P.N./La Sanie Des Siecties - Panegyrique De La Degenerescence
Joakim Skogsberg - Jola Rota
Warren Zevon - Warren Zevon
Nina Simone - To Be Free: The Nina Simone Story, 3cd + dvd Box
Diverse Artister - The Jewelled Antler Library, 4cd Box
Liz Phair - Exile In Guyville
Seefeel - Quilque
Mudhoney - Superfuzz Bigmuff
Jobriath - Jobriath
Stone Harbour - Emerges
Redd Kross - Third Eye
Robyn Hitchcock & The Egyptians - Luminous Groove, 5cd Box
Jay Reatard - Matador Singles 08
Shop Assistants - Will Anything Happen
SPK - Dokument IIIO 1979 - 1983, 6lp Box
Hoyt Axton - My Griffin Is Gone
Bob Dylan - Tell Tale Signs
Svein Finnerud Trio - Complete Released Works 1968 -1999, 3cd + dvd
Diverse Artister - Bear Family's Country & Western Hitparade 1945 - 1950, en cd pr år
The Jesus & Mary Chain - The Power Of Negative Thinking; B-sides And Rarities, 4cd Box
John Martyn - Ain't no Saint, 4cd Box
The Move - Anthology 1966 - 1972, 4 cd Box