Tyngre enn en veldig tung ting del 31

Velvet Cacoon
En duo luringer fra Portland, Oregon som har kokt sammen en mytisk suppe av en bakgrunnshistorie som inkluderer økoterrorisme, egenutviklet dieselharpe og mye mer. Angela (LVG) på gitarer og Josh (SGL) vokal, gitar og trommer, flirer antagelig godt når blogger og metalsites har bitt på disse vanvittige historiene. Uansett, Velvet Cacoon dyrker frem en egenartet ulyd et sted mellom shoegazing og massiv buzzende midttempo bm. Ut av denne miksen kommer det en dryppende, tåkende storm av overstyrte toner. Egenartet og fantastisk.

Anbefalt:
Velvet Cacoon - Dextronaut (Fullmoon Productions cd 2002)
Velvet Cacoon - Genevieve (Full Moon Productions cd 2004, reutgivelse på Southern Lord 2lp 2007)
Velvet Cacoon - Northsuite (Best of/Compilation) (Ivory Snowfish Music cd 2005, reutgivelse på Southern Lord 2lp 2007)


Verdunkeln
Tysk band (fra Achen) som mikser gotisk inspirasjon ala Christian Death, Sisters Of Mercy, et al med Burzum ca Hvis Lyset Tar oss. Resultatet er en avantastisk black metal variant med skummel stemning og stor hekt. Verdunkeln har utgitt to fine album så langt. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Anbefalt:
Verdunkeln - Verdunkeln (Wod Van cd 2005)
Verdunkeln - Einblick In Den Qualenfall (Wod Van cd 2007)


Vhernen

Black metal fra Færøyene anyone? Vhernen er nok et enmannsband og sikkert Færøyenes eneste bm band. Vhernen synger og spiller electriccello, orchestral harp og programmering, i tillegg til de tradisjonelle våpnene gitar, bass og trommer. Vhernens uttrykk tar utgangspunkt i en doomtung bm som pakkes inn i en buzzifisert tåke av lyd som sender musikken inn i en nestenambient metaltåke.

Anbefalt:
Vhernen - .S.y.b.e.r.i.a. (Egen label cdEP 2006)
Vhernen - The Funeral Era (Best of/Compilation) (Eerie Art Records cd 2009)


Ved Buens Ende/Virus

Virus er bandet til Czral (Carl-Michael Eide) som spiller gitar og synger. Med seg har han Esso (Einar Sjursø) på trommer og Plenum (Petter Berntsen) på bass. Virus er et nytt band, men likevel en "fortsettelse" av Ved Buens Ende, hvor alle disse tre var med. Ved Buens Ende ga ut et fenomenalt avantmetal album på nittitallet, klassikeren Written in Waters. Virus' to album følger fint opp dette svarte mesterverket og særlig The Black Fux fra ifjor er en imøtekommende, nestenfengende hybridmetalskive som hekter godt. En fin blanding av black metal, avantprog og postrock. Kan vi kalle det postmetal ?

Anbefalt:
Ved Buens Ende - Written in Waters (Misanthropy cd 1995)
Virus - Carheart (Jester Records cd 2003)
Virus - The Black Flux (Season Of Mist cd 2008)


Watain

Satanisk bmgjeng fra Sverige som har holdt det gående siden 1998. Watain lager et helvetes (kremt) rabalder; en kaotisk, sugende masse av kvlt. Her holdes fanen for tradisjonell black metal høyt. Tenk Darkthrone, Immortal, Dissection og Mayhem.

Anbefalt:
Watain - Rabid Death's Curse (Drakkar cd 2000)
Watain - Casus Luciferi (Drakkar cd 2003)
Watain - Sworn to the Dark (Season of Mist cd 2007)


Weakling

Weakling er riktignok oppløst, men dette unike bandet må med. Weakling var på mange måter starten på USBM bølgen og deres eneste album Dead as Dreams er en klassiker og en åpenbar inspirasjonskilde for artister som Leviathan, Xasthur, Draugar og Crebain. Episk, intens black metal med store ambisjoner. Weakling tok utgangspunkt i tradisjonell skandinavisk black metal og fyrte på med avantastiske inspirasjoner fra alt fra minimalisme til blyrock ala tidlig Swans og Skullflower. Dead as Dreams er en helt nødvendig brikke i metalpuslespillet.

Anbefalt:
Weakling - Dead as Dreams (tUMULt cd 2000)

Drømmepop fra the twilight zone

Ducktails - Landscapes (Olde English Spelling Bee LP)
Julian Lynch - Orange You Glad (Olde English Spelling Bee LP)
Gary War - Horribles Parade (Sacred Bones Records LP)
Zola Jesus - The Spoils (Sacred Bones Records LP)

Skribenten David Keenan har satt fingeren på en het puls i sin artikkel i august nummeret av The Wire. I Childhood's end diskuterer han frem begrepet Hypnagogic Pop. En hypnagogisk tilstand er tilstanden mellom våken og søvn. For noen mennesker oppleves denne tilstanden som en tid for visuelle og lydmessige hallusinasjoner. Hypnagogic Pop er også fellesnevner på en stille poptsunami i den amerikanske undergrunnen. Et stort kobbel unge musikere som lar sin kjærlighet for krautastisk synthbliss, new age, Ghostbusters og cheesy åttitallshits ala The Boys Of Summer være utganspunkt for en skrudd popmusikk med odde produksjonsverdier og utrolig potensiale. Sentrale artister i denne "bølgen" er The Skaters og alle deres sideprosjekter, Ducktails, Gary War, Emeralds, Zola Jesus og Pocahauntas. Etter min oppfatning bør også en artist som Ariel Pink nevnes her; Ariel Pinks patenterte kassettopptak-fi, med hakkende temposkift og en følelse av å høre musikken gjennom lag på lag av drømmer, er åpenbart en inspirasjonskilde for mange av artistene som er nevnt her. I det hele tatt fremstår mye av hypnogogic pop som en slags søt reise over i the twilight zone. Mye av dette stoffet låter som gode milde drømmer fulle av opplevelser fra den gang da, som du nesten husker når du våkner. Musikken fremstår som en drømmeforskyvet minnepop fra åttitallets glossy teksturer. På mange vis er hypnagogic pop en psychedeliavariant av åttitallets- pop og -produksjonsverdier.

Som en bekreftelse på hypnagogic pops slagskraft renner det stadig inn flotte utgivelser. Jeg begynner med Ducktails - Landscapes (Olde English Spelling Bee LP) hvor Matt Mondanile leverer sin hittil beste utgivelse. Landscapes er en naiv, retrofuturistisk drøm av en plate som domineres av flommende, instrumentale tenåringssymfonier, spedd ut med spor med mumlevokal og den produksjonen som vi kjenner igjen fra tidligere Ducktails utgivelser; en tåkete lo-fi-mot-himmel-av-jubel, en reise fra gutterommet og ut i fri luft og fri sjel. Det låter nydelig, det låter som minner. Enorme ambisjoner realisert gjennom små virkemidler. Umistelig.

Vi holder oss i nærheten av Ducktails og spinner Julian Lynch - Orange You Glad (Olde English Spelling Bee LP). Lynch er asossiert medlem av Ducktails og Ducktails sideprosjektet Predator Vision. Orange You Glad er hans debutalbum, og her fremstår han med en samling som på mange måter oppsummerer hele hypnagogic pop filosofien. Musikken er spilt inn på fire spor hjemme og albumet deler seg mellom instrumentaler og sangbaserte spor. Uttrykket er svimlende løst til tider, nærmest en idiot avant / Maher Shalal Hash Bas tilnærming. Delvis ute av kurs trommer og bass koblet med milde vokalarrangementer som Jan & Dean på vond syre, alt mens resten av bandet forsøker å planke Jonathan Richman. En popmusikk sett gjennom et punkete tredje øye. Og da har jeg bare nevnt sangsporene, instrumentalene er en helt egen skål; skjøre world music påvirkede drømmerier. Lange strekk av sukkertøyglasert stemning med uventet instrumentering som krydder (klarinett, treblåsere, afrikanskinspirert gitarspill).

Vi går videre til Gary Wars andre album, Horribles Parade (Sacred Bones Records LP), som på solid vis følger opp den fantastiske debuten New Raytheonport fra ifjor. På New Raytheonport fremstod Gary War som en fornyer av psykedelia, gjennom en drømmepopoppdatering av alt fra 13th Floor Elevators til Pink Floyd ca 1968. Et langt ute kok av vrengt produksjon og stemmer i vann; gjenkjennelig men likevel helt ugripelig. En konstant der-har-jeg deg følelse som alltid glipper i musikkens unike utrykk og trykk av fremmedgjorte produksjonverdier og innpakket sang. New Raytheonport er et album som inviterer til mange runder på spilleren. Den nye Horribles Parade er mer rett på og likevel ikke ; mer synthdominert, mer ny veiv og samtidig hardere og mer avantgardistisk i sin tilnærming? Likevel er det uhåndgripelige og psykedeliske tilstede i fullt monn. Særlig miksingen av vokalen sender musikken langt ut på vidotta - underprodusert og dypt i lydbildet, det låter som om det synges med munnen full av vann. Horribles Parade er ikke like umiddelbar som New Raytheonport på sitt merkelig vis var. Men også denne varer og pirrer nyskjerrigheten grenseløst. Hva driver Gary War egentlig med ?

Zola Jesus er alter egoet til den klassisk skolerte sangerinnen og instrumentalisten Nika Danilova som har spilt inn The Spoils (Sacred Bones Records LP) "in the womb of a Wisconsin winter 2008/2009". Zola Jesus har allerede flere supre utgivelser bak seg, blant annet samle/radiosession cden New Amsterdam, minlp'en Tsar Bomba og en split lp med Burial Hex.

På The Spoils videreutvikler Zola Jesus sin variant av bombastisk og minimal synthmusikk med dramatisk vokal, bankende trommemaskin, dype svarte synthslynger og keyboardspiruetter i lag på lag med nestenmeloider som sender tankene til Suicide ca 1979 og den nye europeiske industrien / cold wave ca 1982. Dessuten har Zola Jesus en uomtvistelig sans for den store popmelodi. Danilova har en mørk, kraftfull tone i strupen og har lunger til å bære et tungt, nesten melodramatisk stuk med stemmen alene. Resultatet er storartet popmusikk med skarpe kanter.

Heng drømmefangeren over anlegget, kryp under dyna og svev inn i en hypnagogisk verden.

Dagens Blast 13.08.09

Dagens Blast - et stykke musikk som bør blastes høyt og holdes nærme hjertet. Idag får du

THE PHARCYDE - Y? (BE LIKE THAT)(JAY DEE REMIX)

Deilig, jazzy hiphop fra slutten av genrens glansperiode (1995). Her i remix av J Dilla (James Yancey, 1974 - 2006), geniet som døde så alt for tidlig. Du finner den på Dillanthology 2 - Dilla's remixes for various artists (Rapster records cd 2009).

Krauthelter -Walter Wegmuller

Walter Wegmuller - Tarot (1973 Kosmischen Kuriere 2lp, reutgivelse på Spalax 2cd)

Etter innspillingen av det fantastiske albumet med Sergius Golowin (omtalt i forrige krauthelter) gikk våre supergruppevenner i Cosmic Jokers løs på et av de største og mest grensesprengende prosjekter i hele krautrockkanonen; Det store Tarotverket, sirklet rundt den sveitsiske sigøyneren Walter Wegmuller. Wegmuller var som Golowin opptatt av folkklore og tarot, og praktiserte sin svært særegne variant av kortdyrking og spådomskunst. Kombinasjonen av mystikeren Wegmuller og musikere fra Ash Ra Tempel, Witthusser & Westrupp, Wallenstein og selveste Klaus Schulze skulle skape et av de aller beste albumene som kom ut på syttitallet. Punktum. Tarot er et soleklart høydepunkt i hjerneutvidende, science fiction-tåkeflimmerende kosmiche musik.

Over to lp'er (dobbel cd) sprer musikken seg ut over nydelig kosmisk folk, svære ekstatiske Schulzesymfonier, flerrende gitarpartier (servert av Ash Ra Temples Manuel Gottsching), nesten Velvet Underground aktig dronerock og ikke minst lange improvisasjoner med fullt band. Kombinasjonen av korte spor med konsistent utmeisling av en ide og lange spor med fri flyt i kosmos er latterlig hektende. Alt krydret med en delvis resiterende og delvis syngende Wegmuller og andre bandmedlemmer. Det oppstår en merkelig, fremmedgjørende effekt av sang med sterkt aksent på engelsk og resitasjon på tysk.

Hvert tarotkort får sin tolkning i et eget musikkstykke. Med albumet følger Wegmullers malerier/bilder av Tarotkortene.

Tarot er et album jeg aldri blir ferdig med.

Dagens Blast 12.08.09

Dagens Blast - et stykke musikk som bør blastes høyt og holdes nærme hjertet. Idag får du

LES RALLIZES DENUDES - THE LAST ONE

Tidenes mest myteomspunnede band er også tidenes største psychband - ingen kan vrenge sjel og gitar som Mizutani Takashi. The Last One er bandets signaturlåt og finnes i mange og lange versjoner på diverse grey area utgivelser. Min favorittversjon finner du på Les Rallizes Denudes - le 12 mars 1977 a Tachikawa (Over Level 2cd). 25 minutters vond, overstyrt bliss.

Dagens Blast 11.08.09

Dagens Blast - et stykke musikk som bør blastes høyt og holdes nærme hjertet. Idag får du

THE FALL - 50 YEAR OLD MAN

Elleve og et halvt minutt med Mark E. Smith som gneldrer om hvor kjekt det er å bli femti over en typisk motorisk Fallbeat. Du finner den på det umistelige albumet The Fall - Imperial Wax Solvent (Castle cd 2008)

Dagens Blast 10.08.09

Dagens Blast - et stykke musikk som bør blastes høyt og holdes nærme hjertet. Idag får du


GOVERNMENT ALPHA - PALE EYED LEMMING

Et fint skudd av noise med synthdrypp innledningsvis før helvete braker løs. Et snaut fireminutters energishot av japanoise. Du finner den på Government Alpha - Sporadic Spectra (Ground Fault cd 1999).