Spykes - Winter Fist #2 (kassett, American Tapes 2013)

Spykes er John Olsons (Wolf Eyes, Graveyards, osv) soloprosjekt, som gjennom mange år har sendt små stjerneskudd av støyknirk ut i verden. Ofte utgitt på hans egen label American Tapes. Så også med Winter Fist # 2 som kom ut for kort tid siden, sammen med blant annet en 4 cdrs sak med arkivmateriale fra samme Spykes.

Spykes har alltid vært noe for seg selv i Wolf Eyes universet; et solopusterom for Olson med en vrien, sinustung støymusikk som har vært plaget og plagende. Lyden av at lite skjer i en melankolsk hjerne som helst vil slippe å tenke. Så også på denne nye utgivelsen, som kommer pakket inn en forvokst kassettboks med klassisk AmTapes cover.

Winter Fist #2 er ikke "ambient", men nærmere ro enn en total vegg av støy. Likevel er uttrykket ganske strengt og rett ut merkelig. Analog støy under klamme tepper av ensomhet.

Og som alltid vanedannende.

LaMonte Young, Terry Riley & Don Cherry, Birdcatcher, A.M. og Billy Bao

Strømmen av nye og gamle skatter på vinyl, kassett og cd synes ikke å ha noen ende. Og godt er det, selv om det skaper et element av fortvilelse når kaoset i samlingen når nye høyder; hvor f.. la jeg den tapen?

Men litt kaos stopper oss selvsagt ikke, løsningen kjenner vi alle - mer kaos. Her er noen av godbitene som har sørget før nettopp det i min samling.

Vi begynner med Terry Riley & Don Cherry - Live Køln 1975 LP(ingen label) som gir oss et formidabelt møte mellom to giganter. Cherrys ursåre og løftende trompet over Rileys klassiske stillestående orgelvarianter løfter minimalisme opp til en nær religiøs opplevelse. Det er vakkert og varig. En hemmelig minimalismeklassiker som endelig er ute på vinyl, dog i lite opplag og neppe helt legalt. Ser du denne må det ikke nøles!

Like heftig og fantastisk er LaMonte Young, Marian Zazeela & The Dream Syndicate LP (ingen label). LaMonte Young er notorisk underdokumentert på plate og hver eneste utgivelse tas i mot med jubel. Denne LPen inneholder to sidelange stykker. A-siden er et opptak fra 1963, “Day Of The Holy Mountain Part Two” aka “The Overday, 28 xi 63”, hvor LaMonte spiller sopranino i lange strekk og sirkler over selveste Angus MacLises "fallende" perkusjon og John Cale og Tony Conrads strengedroner. Et utrolig stykke musikk som bygger legenden rundt The Dream Syndicate ytterligere. Snur vi plastdingsen møtes vi av noe helt annet; "Ocean" er et opptak fra 1969, bestående av vokaldroner (LaMonte & Marian Zazeela) gjort ute, nærmere bestemt på stranda. Vokal løftes over lyden av bølger som treffer kysten. Det er et unikt opptak og flott lytting. Det blir ikke mindre kult av at opptaket antagelig er gjort av David Tudor, ref LaMontes diskusjoner med "David" om oppsett og bruk av mikrofoner. Nesten for mye rett og slett.

Birdcatcher - Trees dobbelkassett (PseudoArcana) er en relativt ny utgivelse fra den New Zealandske duo Anthony Milton (lap steel/banjo/elektronikk) og Bill Wood (lap steel/elektronikk), og en oppfølger til klassikeren The Sky Tied Down fra 2008. Oppskriften er  strekk av enslige lap steel toner bakt inn i skadd strøm, tåke og reverb. Hypnotisk spacenoise? Anthony Milton har vært med lenge og står bak mye fin musikk i grensesnittet mellom støy, stramme strenger og droner. Når vi først er innom Milton er det god grunn til å nevne hans nye lp A.M - Black Night Burning (Trensmat), som er en orgie i overstyrt gitar og elektronikk. Nesten hysteriske nivåer av gitardyrking sender stål ut av høytalerne og inn i ditt beske tryne. En real overhøvling slik vi husker det fra moderne japansk psychedelia/noise. Du må ha denne også.

Billy Baos - Buildings from Bilbao LP (Burka for everybody records) er en etterlengtet ny utgivelse fra Mattins noiserockensemble. Denne gangen er gruppa mindre attackerende og mer varierte enn tidligere. Det er solide saker, selv om jeg kjenner et lite savn ettter det ensporede fanatiske. På Buildings from Bilbao løses attacket opp med soundcollages, techno og annet. Dette gir et mindre fokusert Billy Bao, men lytt selv. Bandet gruser fortsatt det meste av det som utgis av rockmusikk.

Gullklumpen har landet

Og der datt den ned i postkassa; Grateful Dead Spring 1990 boksen, med 6 komplette show fra våren 1990 fordelt på 18 cder. Fantastisk innpakning og sikleverdig innhold. 1990 turneen var siste gangen bandet leverte gjennomgående gode konserter. En sniklytt viser at det låter formidabelt og at legendestatusen denne turneen har fått blant Deadheads er vel fortjent.

Her er det bare å grave seg ned og inn.

Fine skiver akkurat nå

Ikke mye tid til blogging om dagen gitt, men her er i alle fall noen skiver som gir stor glede i heimen akkurat nå.

En fenomenal samling med musikk fra Satoshi Sonodas virke på åttitallet har akkurat kommet ut på verdens beste plateselskap PSF. Mimi-Nuki; Secondary Works Of Satoshi Sonoda 1982-1989 er den andre samlingen med musikk fra denne kulthelten og skyggefiguren i den japanske undergrunnen. De ni sporene er stappfulle av prominente gjester som Masami Akita (Merzbow), Otomo Yoshihide, Tori Kudo og mange flere. Muskken er sterkt vanedannende og dessuten variert; alt fra vilter orkestermusikk til avantgarde ala japundergrunn og mer udefinerte greier. Alt fint og ultra lyttbart. Denne er nødvendig.

Grateful Dead går aldri av moten her i huset, og akkurat nå er det Road Trips Vol 2 No 2 som gjelder. Et fantastisk liveopptak fra 14 februar 1968 som viser bandet på vei fra den litt rudimentære debutplata og inn i den kosmiske tåka. Her får vi en uslåelig set list med formidable versjoner av blant annet Morning Dew, Dark Star, China Cat Sunflower, The Eleven og That's It For The Other One. Det er en uvøren, elektrisk garagevibb over materialet her; en ungdommelig kåtskap som senere skulle begraves i uhorvelige mengder drugs og rock and roll, uten at senere materiale er dårligere av den grunn. Grateful Dead er nemlig det største og beste rockorkesteret denne kloden har sett. Det finnes selvsagt en uhorvelig mengde liveutgiveler med bandet (100+) og det finnes gull i livekatalogen helt frem til enden i 1995.

There's A New Dawn med New Dawn fra 1970 er nå nyutgitt i en fin vinylutgave og dette er et klassisk psych album, med en knall kominasjon av kristen optimisme, ungdommelig å-gud-så-trist-jeg-er og fine harmonier dyppet i fuzzgitarer og kosmisk garagefeeling. Nydelige melodier og sound som peker fremover mot The Paisley Underground ala Three O'Clock. Denne må få plass i din psych/privat press hylle.

John Olson, Nate Young, Mick Connelly, Aaaron Dilloway

Fine intervjuer med Wolf Eyes kara på Pitchfork, av alle steder :

http://pitchfork.com/features/the-out-door/8841-the-wolf-eyes-issue/

Definitivt lesverdig.

2 x Dilloway på vinyl

Aaron Dilloway - Modern Jester (Hanson 2LP)
Spine Scavenger - Weighted Ghost (Cylindrical Habitat Modules LP)

Tidligere Wolf Eyes medlem Aaron Dilloway er en sann undergrunnshelt og musikkentusiast. Ved siden av å drive det fantastiske plateselskapet Hanson er han en særdeles aktiv artist med utgivelser i eget navn, aliaser og diverse samarbeidsprosjekter. Dilloway har et knippe klassiske album på samvittigheten, der særlig Infinite Lucifer, Chain Shot og Lip Synching To Verme er verdt å ta med seg.

Dilloway har med årene utviklet seg til å bli noe av mester med tape loops, post-noise lydarkitektur og hypnotisk repetisjonsmagi. Han har fjernet seg fra den punkinspirerte US-noisen han drev i Wolf Eyes og på tidlige soloutgivelser, og sakte men sikkert etablert seg som en særegen lydkunster. Faktisk en av de beste der ute. Derfor er det all grunn til å stille ørene på full tilt når mannen i løpet av kort tid serverer to nye vinylutgivelser, den ene sågår dobbel. Og begge disse platene vil få sin velfortjente plass på årets beste 2012 til liste.

Aaron Dilloway - Modern Jester (Hanson 2LP)
For noen uker siden dukket det opp en dobbel lp med tittell Modern Jester. Javel tenkte jeg, en vinyl utgave av Modern Jester kassetten er definitivt verdt å ta med seg. Men så viser det seg at Modern Jester i dobbelt vinylformat er noe langt mer ; den endelige form og versjon av hans arbeid med dette materialet. Kun et av sporene er hentet direkte fra kassettutgivelsen.

Modern Jester representerer en oppsummering og en vei videre - post noise, post industri, post avant. Modern Jester er en evig sammenrasende reise i elektrisitet, droner, vokale cut-ups, tåkehorn, feedback og friform ulyd. En mesterlig sammensveising og utblåsning med strekk av uhåndterbar skjønnhet, dypt psykedelisk og meget vanedannende.



Spine Scavenger - Weighted Ghost (Cylindrical Habitat Modules LP)
Weighted Ghost er tidligere utgitt på kassett og finner nå sitt endelige hjem på en fin vinylutgave. Spine Scavenger er et av Dilloways aliaser, og her er uttrykket mer minimalistisk enn på Modern Jester. Vi snakker synth; mørke, repeterende minimelodier som kryper sakte frem i ondt terreng. Merkelig intens og særdeles dyp; denne kan du flytte inn i.


Og det låter svinaktig bra.

Rockantikvaren : The Who - The Who Sell Out (Track Records LP 1967)

The Who Sell Out var The Who's tredje album og ble sluppet i desember 1967.  På The Who Sell Out serverer bandet en bunke frittstående sanger som er bundet sammen gjennom diverse reklamesnutter og offentlige annonseringer. Meningen var å skape inntrykk av at platen var et radioprogram på en engelsk piratradio. Coveret er da også en snedig reklameparodi hvor medlemmene i bandet er modeller i absurde reklamesettinger; Townshend med en overdimensjonert deodorant, Daltrey i et badekar med Heinz bønner, Moon med Medac fra en svær tube og ikke minst Entwistle i leopardantrekk med en blondine i den ene armen og en teddybjørn i den andre. Et klassisk cover.

Sell Out kom ut rett før jul i 1967 og er på mange måter en "overgangsplate" for bandet. Med denne platen tas første steg på veien  fra å være et poprock band  med knalle singelperler til et stort albumband med tunge konseptalbum og gedigne ambisjoner. For etter Sell Out serverte The Who serien Tommy (1969), Live At Leeds (1970), Who's Next (1971) og Quadrophenia (1973). En nesten uovertruffen rekke ambisiøse rockinnertiere.

Sell Out er som sagt kulminasjonen på noe som hadde vært og et glimt av det som skulle komme. Bandets første album, My Generation var et hodestups dykk ned i soul på 78 omdreininger koblet med modsestetikk og betydelige mengde ung "snotty" oppførsel. Oppfølgeren A Quick One var en litt rotete affære hvor alle medlemmene slapp til med låter, resultatet er da også særdeles ujevnt. Det er vi finner Entwistles snodige Boris The Spider, som ble et fast liveinnslag. Her finnes også Townshends første forsøk på rockopera; den ni minutter lange A Quick One, While He's Away.

Sell Out er full av varige sanger spilt av et ungt og fremadstormende band. The Who har her fått dreisen på sitt helt singulære og svingende rockrabalder; en jublende og samtidig sår rockmusikk med en glød det er få forunt å nærme seg. Her er selvsagt Pete Townshend den gale professoren som gjør det hele mulig og bandet er hans verktøy. På denne plate deler bandet ualminnelig broderlig på vokalen, i motsetning til ellers hvor Roger Daltrey stort sett er hovedvokalist. På Sell Out synger han lead på kun fire spor, Townshend synger også på fire spor og Entwistle på to. I tillegg deler Daltrey og Townshend på jobben på Relax.

På låtskriversiden har Townshend strammet grepet; han står alene for ni av de tretten sporene på platen. Åpningssporet Armenia City in the Sky er imidlertid skrevet av John "Speedy" Keene, senere kjent fra Thunderclap Newman. Keene delte leilighet med Townshend og jobbet også som sjåfør for ham. Armenia City in the Sky er et svimlende, psychedelisk mesterverk av en sang. En jublende popklassiker med en skrudd vokal fra Daltrey. I mine øyne er denne sangen en av de aller beste på platen. Det absolutte høydepunktet er imidlertid I Can See For Miles. Denne kjenner du selvsagt fra før, men jøje meg; spiller du denne på full spiker løftes du ut av tid og rom. I Can See For Miles er rett og slett en av de beste singlene som rocken har levert noensinne. Et psychedelisk mesterverk, og for en trommeslager Keith Moon var. Låten nådde niende plass i USA og tiende plass i England.

Ellers er Sell Out full av sterke spor dyppet i Townshend sedvanlige sårhet og med et kledelig anstrøk tidsriktig psykedelia; I Can't Reach You er en rett frem poplåt synget av Townshend, Our Love Was likeså og Rael (1&2) er mer dyp psychedelia sunget av Daltrey. Her dukker det også opp tema som senere skulle brukes om igjen på Tommy.

The Who Sell Out ble som best nummer 13 på salgslistene i England og nummer 48 i USA. Platen er reutgitt i flere varianter. I 2009 kom det en flott 2cds deluxe utgave med både stereo og monoversjon av albumet, samt en rekke bonusspor. En klassiker som dette bør imidlertid også kunne nytes på vinyl. Her foreligger det en reutgivelse på Lilith fra 2008.