Det er derfor på høy tid for denne bloggen å få realisert en liten retrospalte hvor jeg skal ta for meg ferske og ikke fullt så ferske nyutgivelser, samlinger og arkivutgivelser. Vi begynner med et album som har hatt høy rotasjon hjemme hos undertegnede i det siste.
Hoyt Axton - My Griffin Is Gone (The Omni Recording Corporation cd)
Den kresne labelen Omni Recording Corporation gjør en skikkelig public service og gjenutgir Hoyt Axtons klassiker My Griffin Is Gone fra 1969. Hoyt var sønn av mannen som skrev Heartbreak Hotel for Elvis og vår mann gikk i farens fotspor. Han startet opp i Greenwich's folkmiljø på tidlig seksitall og fant gull da han skrev Greenback Dollar for The Kingston Trio. Etter noen år med low-key folkutgivelser slo han til igjen med The Pusher som Steppenwolf gjorde på soundtracket til Easy Rider. Etter dette gullegget gikk han i studio og spilte inn My Griffin Is Gone.
Musikken på My Griffin Is Gone befinner seg et sted mellom psych-folk og americana/country med en umistelig, godt røyka westcoast feeling. Albumet består av 12 Axton låter, alle av godt kaliber. Åpningsporet er nydelig - Way Before The Time Of Towns spenner opp et stort lerret med stryk, flytende melodiføring og stor sang av Hoyt. Stemningen fra åpningen sitter gjennom hele albumet; bredt opptrukket singer-songwriter magi med en inderlig brennende 1969-flamme av gode låter, mild noia og kilende la-oss-ta-for-oss-av-alt følelse. Hoyt "koste" seg med LSD i denne perioden av livet sitt, og det høres - Sjekk narkomeditasjonen Snowblind Friend ! Ellers får selvsagt (Vietnam) krigen sitt i Beelzebub's Laughter. I det hele tatt er My Griffin Is Gone en tapt klassiker som fortjener din oppmerksomhet.
Nyutgivelsen er av vanlig Omni-kvalitet. God lyd og med hele 12 bonusspor, alle faktisk av nødvendig kaliber. A- og B sider på to singler fra henholdsvis 1965 og 1967 samt 8 akustiske demoer og livespor. Høydepunktet er Axtons egen versjon av The Pusher.
Enormt.
