John Fahey er en av de virkelig ruvende personlighetene i nord-amerikansk musikk i det forrige århundre. Bluesarkivar, platesamler, labeleier og artist; Fahey er skaperen av og personifisering av american primivite - dette samlebegrepet for rehabilitering og utvikling av de dypeste amerikanske musikkrøttene til noe relevant og evig moderne. Kjenner du ikke til Faheys musikk har du mye å glede deg til.
John Faheys Takoma label ga ut en lang rekke nødvendige album med akustisk strengemusikk fra oppstarten på slutten av femtitallet og frem til Fahey solgte labelen til Chrysalis på slutten av syttitallet. I tillegg til Faheys egne utgivelser ga Takoma ut plater med folk som Leo Kottke, Peter Lang, Robbie Basho og blueslegenden Bukka White. John Fahey var en komplisert og uforutsigbar person, og dette materialiserte seg også i mannens musikksmak. Fahey var en bluesmann i hjerte, men hadde stor sans for avantgarde, moderne klassisk musikk og annet der-ute saker. Dette ga seg også til en viss grad uttrykk i Takomas utgivelser. Det første og ettertid mest sjelsettende avantgarde albumet Fahey skulle komme til å utgi var The Psychedelic Saxophone Of Charlie Nothing.
Mannen bak aliaset Charlie Nothing var ingen ringere enn Charles Martin Simon. Simon ble født i 1941 (døde av kreft i 2007) og var en amerikansk forfatter, instrumentbygger og artist. Simon skrev tolv bøker, ga ut to plater og skapte dingulatoren. Dingulatoren var rett og slett gitarer bygd av gamle amerikanske bilvrak. Snakk om å konseptualisere amerikas åndsliv !
Charles Martin Simon var en erketypisk amerikansk undergrunnskikkelse; vill og uforutsigbar, kverulantisk og kontrakulturell.
Etter konas død i 1965 tok Simon navnet Charlie Nothing, for å vise frem for all verden den totale sorg og tomhet. Han ga også ut albumet The Psychedelic Saxophone Of Charlie Nothing i 1967.
The Psychedelic Saxophone Of Charlie Nothing er nå reutgitt på vinyl av Nothing Records, og det er ualiminnelig godt å ha denne på plass i hyllene.
The Psychedelic Saxophone Of Charlie Nothing består av to lange solosaksofon improvisasjoner fra Charlie. Saksofonen blåser sakte og mildt avgårde på en evig underliggende bruk av gong, og med tidvis støtte av ukulele og lett perkusjon. Produksjonsverdiene er dypt lo-fi diy, og det passer uttrykket svært godt. Følelsen av at Nothing står i en annen dimensjon og sender klagende, langstrakte toner over til oss på denne siden, er utrolig hektende.
Musikken er like nærme urdronen som freejazzen. Det er ingen ville brøl fra dypet av saksofonen ala den sene Coltrane eller Brøztmann. Mer av en strøm av milde der-ute toner over en evigvarende gongbruk som er dypt hypnotiserende.
The Psychedelic Saxophone Of Charlie Nothing er et nødvendig tilskudd til enhver kresen platesamling. Sett den ved siden av Faheys Fare Forward Voyagers (Soldier's Choice), Anthony Braxtons For Alto og Leo Coomans Basement Recordings 1978-1982.
