Bunkur - II Nullify (Displeased cd)
Ok. Lenger ut kan det ikke tas. II Nullify er endestasjonen på doomtogreisen. Neste stopp er fullstendig nedsmelting og ende på alt liv. Jøje meg !
II Nullify er andre album fra den nederlandske doombataljon Bunkur, og det første slippet fra den kanten siden 2005. Bunkur består av M. Tinnemans (vokal og bass), T. van Geel (trommer og vokal), S. van Bussel (bass) og G.J. Broers (synthesizers). Med andre ord ultradoom uten gitarer.
Bunkurs nyeste verk består av ett spor på 1 time og 17 minutter. Musikken består av alenestående trommerolls badet i en sakte sveip av feedbackladet bassgrusing over hes, lei vokal. En rustensliten mars av gamle roboter med menneskehjerne på vei mot robotgravplassen et sted ute i ørkenen ? II Nullify sleper seg frem mot en slags konklusjon, uten noen form for klimaks underveis. Det eneste vitale endringen som oppstår skjer etter drøye tre kvarter hvor musikken for en kort periode løfter seg på en mer sammenhengende trommegroove, før det hele løser seg sakte opp igjen og vi til slutt står igjen med rivende feedback og varme, rødglødende forsterkere. Det er kanskje vanskelig å elske disse greiene her, men det har en merksnodig beroligende effekt. En slags zen aktig transe oppstår under lytting. Doom som new age ?
Bunkur har alt og ingenting å gjøre med metal. Doom er på mange vis den endelig konklusjonen på metal; helt ute av pop og rockmusikken -ned til bare riff og kraft. Ingen forstyrrende melodiøse elementer, bare skinnende angst og djevelskap. Samtidig er det lettere å trekke linjene fra Bunkur og inn mot avantrocken, enn det er å finne noen sammenheng med Black Sabbath. Bunkur er kanskje aller nærmest Swans ca 1984. Med andre ord da Swans var antimusikk; bare en slepende og provoserende masse av klagesang, et lament over storbyens bakside og menneskers dumhet og ondskap.
Uansett hva du velger å kalle det så er II Nullify et inspirert stykke outrock.
Spill svært høyt for maks effekt.
