Vi begynner i Norge med Ida Maria og hennes debut Fortress Round My Heart (Nighliner/Universal cd). Var dette alt ? tenker jeg etter noen gjennomlyttinger. Helt middels pop/rock riktignok med en god dose energi, men likevel - høyst middels låter og lite av varig verdi. Kanskje neste gang? Da er Thom Hells tredje album God If I Saw Her Now (Voices of Wonder cd) bedre, selv om det også her er langt opp til hypen den har fått. Jeg mener - seks på terningen - Hallo! Fin poprock i McCartney terreng javel, likevel ikke nok sterke låter til å hekte meg helt på. Det er mulig jeg ikke har lyttet nok - smartere folk enn meg liker denne veldig godt. Lytt selv. Den beste i norskavdelingen denne gangen blir Motorpsychos nye album Little Lucid Moments (Rune Grammofon 2LP). Fire lange spor som gir meg den beste Motoropplevelsen på ganske lang tid, beste siden Angels and Daemons at Play? Ny trommis i Kenneth Kapstad gir musikken god dynamikk og den organiske jammevibben Motorpsycho har når de er som best. Type Grateful Sabbath du vet. Dessuten varer denne plata - og vokser seg stor og sterk.
Vi peiser videre og stopper ved Portishead som er tilbake etter ti års pause med sitt tredje studioalbum orginalt nok titulert Third (Polydor cd). Et strammere brygg enn tidligere utgivelser, likevel ganske gjenkjennelig - det er virkelig bare en Beth Gibbons. Plata er klamm og kald med nerve, men ikke like ulyttbar som mainstreamnissene vil ha det til, snarere en tilstramming som effekt av en "All Jævelskap Rundt Oss-Hvor Skal Dette Ende" følelse. Ingen spor bør trekkes frem, dette er en helhet og bør lyttes til som det. Vi holder oss i England og lytter til The Last Shadow Puppets album The Age of The Understatement (Domino cd). Det er vel kjent for de fleste at denne gruppa består av Alex Turner fra Arctic Monkeys med kompisen Miles Kane fra The Rascals (obs ikke det klassiske US bandet av samme navn). Ryktene om høy Scott Walker faktor skapte en viss forventning, spesielt med tanke på at begge Arctic Monkeys albumene har inneholdt gode ting - særlig det mer neddempede materialet. Resultatet? vel - ikke så galt men det føles likevel som noe av en tapt mulighet. Musikken har mye av den samme galopperende intensiteten vi kjenner fra Monkeys, dog med store strykearrangementer. En større ro i materialet hadde kledd dette konseptet bedre. Turner har talentet til å skape såre, nære historier fra arbeiderklassens England og kunne godt dempet lyset ytterligere og hørt en gang til på Scott 4 før han spilte inn dette albumet. En utgivelse som virkelig har sparket rompe i kåken den siste måneden er Fuck Buttons Street Horrrsing (ATP cd). Duoen fra Bristol, England bruker hissige synths, overstyrt begravd vokal og tribaldroner i et helt eget brygg som kiler, pirrer og skurrer deilig. Og midt i lydflommen en popsensibilitet av godt kaliber. Seks spor på femti minutter. Spill sykt høyt og vips - du er tatt med "dit".
Men hva med undergrunnen sier du - har du glemt oss ? Neida, neida vi tar den og selvfølgelig!
Vi begynner med to flotte utgivelser fra vår heltinne Christina Carter (Charalambides, Scorces og solo) som virkelig har fått sving på tingene. På Texas Working Blues (Blackest Rainbow Recordings cassette) leverer hun et knippe fantastiske låter med spøkelsessang og gloomy stemning med gitarfigurer som bygger opp under "Den Ensomme Kvinnen I Texas" stemningen Christina treffer så godt når hun er i slag. På Masque Femine (Many Breath Press cd-r) er det et annet konsept som dyrkes. Her tar Christina for seg en haug gamle standarder og oldtime ballader og transenderer dette materialet til nesten alenestående vokaløvelser, knappe gitarfigurer og stille, stille stemning - oldtime folk presset gjennom spacewhisper på vei ut i den mørke, kalde ørkenen ? Ualminnelig flott og en kandidat for årets topp ti. En annen av våre kvinnelige undergrunnshelter er Tara Burke aka Furzaxa som er ute med sin beste utgivelse til nå (av et titall pluss sådanne). På Kobold Moon (Sylph cd) graver og utforsker hun videre spenningene mellom tradisjonelle madrigaler, droner og babbel basert på undergrunnstaktil punktilnærming. Her har hun knekt denne koden fullstendig og skapt sitt helt egne uttrykk. Tunge rituelle øvelser badet i f/x og tung, tung luft. Herlig.
