Den nødvendige musikken - og det er min subjektive oppfatning, del 1

Jeg husker jeg leste et intervju med skribent og poet Byron Coley hvor mannen uttalte at en "normal" platesamling inneholdt ca 30.000 titler. Hmm. Høres mye ut sier du ? Trøstens ord når man føler at "ting" er i ferd med å ta litt overhånd spør du meg. Uansett 30.000 titler eller ikke - noen utgivelser er mer essensielle enn andre. Hva som er essensielt kan selvsagt diskuteres men det er liten tvil om at "tidenes beste lister" som florerer i tidskrifter og på nettet ofte har et komikkens skjær over seg, hvor det eneste som kommer frem er en endeløs strøm av de mest kjente artistenes mest kjente utgivelser. Fortrinnsvis trad pop/rock fra seksti og syttitallet ispedd en og annen nyere utgivelse og litt krydder fra femtitallet, alt selvsagt fra UK og USA. Intet vondt sagt om hverken Beatles eller Dylan - det er bare det at det er så mye annen interessant skit derute. Derfor skal jeg med ujevne mellomrom ta for meg mine favoritter - gode og klassiske innspillinger innen de fleste sjangere, en slags kanon for lydfrabaksiden. Ting kommer i tilfeldig rekkefølge og sjangerforvirringen vil være total - bær over med meg. Jeg vil ikke skrive lange anmeldelser av hver utgivelse - kun en kort beskrivelse. Pirres sansene finner du sikkert mer info på nettet - eller aller best ; lytt og kos deg!




Chris Bell - I Am The Cosmos (USA, innspilt 1973-76 ? utgitt 1992, Rykodisc cd)

Chris Bell var sammen med Alex Chilton sentral i salige Big Star som ga ut noen særdeles gode powerpop plater på det tidlige syttitall. Solokarrieren til Chris ble begrenset til en single, I am The Cosmos, utgitt i 1978. Chris Bell døde i en bilulykke julehelgen 1978, og var på dette tidspunktet ferdig med musikkbransjen. Når man hører disse uutgitte innspillingene (samlet av Ryko og utgitt i 1992) er det nesten utrolig at mannen ikke fikk platekontrakt. Dette er nemlig helt strøken pop og poprock med tittelsporet i spissen; I Am The Cosmos er en alldeles nydelig låt - en fantastisk ballade.

Ferial Confine - The Full Use Of Nothing (UK, cassette 1985, LP Fusetron 1999)

Ferial Confine er et tidlig alias for Andrew Chalk som senere har markert seg blant annet med en rekke yberskjønne droneutgivelser på egne labelen Faraway Press. På The Full Use Of Nothing dyrkes elektroakustisk støymusikk - dette er en støyklassiker, en av tidens beste sådanne spør du meg.

Agitation Free - Last (Tyskland,1976, reutgitt på Spalax cd)

Krautrockbandet Agitation Free laget to fine album (Malesch og 2nd) i krysset mellom Atom Heart/Meddle-periode Pink Floyd og østen/afrika inspirert hippietilnærming med tidlig bruk av fieldrecordings. Last er tre spor på 45 minutter - en deilig flipp/freakout hvor bandet spiller tilbakelent men likevel med brennende intensitet. Perfekt for de sene nattetimer når du "are burning the midnight oil".

Airway - Live At Lace (USA, 1978, reutgitt 2007, Harbinger Sound Cd)

Airway var et av de sentrale bandene i Los Angels Free Music Society på syttitallet sammen med blant annet Smegma. Utrolig å høre Live At Lace i 2008 og konstatere at denne musikken fortsatt knuser all motstand. En solid avrivning av fri rock og støymusikk med varige verdi. Denne blir jeg aldri ferdig med.

Picchio Dal Pozzo - Picchio Dal Pozzo (Italia, 1976, Vinyl Magic Cd) Picchio Dal Pozzo - Abbiamo Tutti I Suoi Problemi (Italia,1980, RerMegacorp Cd)
Picchio Dal Pozzo - Camere Zimmer Rooms (Italia, innspilt 1977-80, utgitt 2001, Cuniform cd)

Det kom mye fin musikk fra Italia på syttitallet, både avantgarde utgivelser ( Cramps records et al), jazzrock og progrock med den lyriske italienske vrien på ting. Mitt favorittband fra Italia er utvilsomt Picchio Dal Pozzo som ga ut to plater i siste halvdel av syttitallet, i tillegg har det kommet en posthum utgivelse som ble innspilt i samme periode. Alle tre utgivelser er personlige favoritter, kanskje særlig Abbiamo Tutti I Suoi Problemi. Musikken er definivt et eget brygg med spor av blant annet Canterbury, Henry Cow og til tider Frank Zappa.