Alarm ! Spalten for urolig musikk

Det er ubegripelig mye flott lyd og ulyd som slipper ut gjennom små hull i bakken over hele kloden. Og dermed er det svært mye musikk som fortjener din oppmerksomhet, du utørstelige undergrunnshipster. Som et forsøk på å skille den beste klinten fra den ikke fullt så gode klinten (og hveten) skal jeg derfor skrive korte anmeldelser under ovenstående spalteoverskrift. Så dermed ønsker jeg velkommen til Alarm! Spalten for urolig musikk. Og så det er sagt; spaltens navn er selvsagt hentet fra min ungdoms store skribenthelt Jan Arne Handorff. Han hadde tidlig på åttitallet en spalte i Nye Takter under nettopp dette navnet. Og ikke forglemme hans bidrag i den legendariske fanzinen Kitsch. Han grov opp rumling fra nær og fjern til stor jubel og fortvilelse (skivene var vriene å få tak i!). Handorff satte mange av oss på sporet av en rekke nye og gamle navn fra mose og skau, asfalt og fabrikk. På en unik måte trakk han opp linjene fra Henry Cow, Can, Wigwam og The Residents til D.A.F., Tuxedomoon og Cabaret Voltaire. La derfor dette være en ydmyk hyllest til mannen.


Vi starter ut i Finland hvor det finske under ikke har stoppet opp, det er bare litt mindre synlig enn for et par år siden. I tillegg til fire nye slipp på Fonal Records (Es, Killa og 2xTomutonttu) er Doktor Kettu ute med et nytt album. Soft Delirium (Super-Metsa / Ektro cd) er en nypsykedelisk rumlende, sakte dans over tomme tønner av bass og trommegnu. Et røyklagt stykke musikk over 40 minutter fordelt på tre spor. Tung perkusjon, anslag av feedback og se - det er vakkert! Høydepunktet er det 17 minutter lange avslutningsporet Kosmonaut som glir frem over finske innsjøer. Kosmonaut lyder som om tre 90 år gamle munker lytter nøye til Miles Davis ca 1971 og deretter tar opp instrumentene for første gang. Soft Delerium er deilig.


Fra Finland til unaiten, nærmere bestemt til Mark McGuire som har to nye dingser ute. Som de to andre medlemmene av hovedbølet Emeralds dyrker han en fin solokarriere. Stranger Than Paradise (Everyone Else Has A Record Label So Why Can't I? 3" cd-r) er en vakker liten låt med sologitar pakket inn i Ashra rytme. McGuire har etterhvert utviklet sin egen signatur og er en krautoppdaterer av rang. Albumet A Pocket Full Of Rain ( Pizza Night 2xkassett) tilfredsstiller også. Hadde dette albumet kommet ut på Brain i 1973 hadde krauthoder mumlet klassiker. Men jammen om ikke dette er relevant også i 2009. Uttrykket er litt mer psykedelisk hektende og brakende enn tidligere, jommen om ikke Mark nesten rocker her og der. A Pocket Full Of Rain roterer rundt sin egen akse og sirkler inn hjerte og smerte til god effekt.


Lamp Of The Universe - Acid Mantra (Astral Projection cd) er godsaker fra New Zealand med ragaflagrende acidfolk badet i et vennlig syrebad av dronerock med smule kanter og dirrende ørkenstemning. Samtidig er melodi og sang i høysetet, resultatet er syttitallstenket meditasjonsrock.


To nye kassetter fra labelen Deception Island viser frem to av de mest lovende drone/elektroakustiske ensemblene på denne kloden. Bee Mask sin Shimmering Braid (Deception Island kassett) er en latterlig vakker stim av høye, kalde toner med sofistikert oppvåkning av en arty tradisjon. Lange toner som varer og varierer, og aldri kjeder. Har de høye panner ?


Fragments har vi kost oss med før og de svikter overhodet ikke på Kinetic Sphere (Deception Island kassett). Her bedriver de spacetravel med tung meditasjon og tanker tilbake til Schulze og hans tyske kamerater fra tidlig syttitall. Musikken driver, bobler og hekter med stillemusikk virkemidler. Mye av dette stoffet om dagen, men Fragments er av de beste; de vimser rundt i kosmos med skateboard under armen og øl i veska.


Secret Abuse er prosjektet til Jeffery Witscher og på Immeasurable Gift (Arbor lp) tar han et langt steg vekk fra den ganske så harske støyen han har kastet løs på verden ved tidligere slipp. Immeasurable Gift er en var, krøllete og newage aktig støysonde med et fett smil og godt humør, tenk f eks Tim Hecker og Fennesz. Melodiøs og "fin", lett kjedelig ?


Alo Girl - Unsane (Urashima lp) er stygg og stiv støy med harsk attack og ingen hvile. To sidelange stykker kalt henholdsvis Marion's Last Stand og Cut My Skin Now. Det låter et sted mellom Incapacitants og den leieste støyen fra USA. Insisterende og negativt. Mannen bak elendigheten er italieneren Cristiano Renzoni. Neppe viktig men kos nok. Som presseskrivet sier : possibly, the most extreme recording you will ever own!. Utgitt i svært lite opplag - vær rask eller se den aldri.


Jeg avslutter med det udiskutable høydepunktet i denne runden, nemlig Richard Ramirez & MSBR med Negative/Offensive: A Tribute To The New Blockaders (Ecstatic Peace lp) hvor Texasnoiseguru Ramirez sammen med nå avdøde Koji Tano aka MSBR koker opp et potent støybrygg som en hyllest til de store pionerer The New Blockaders. Bak et ualminnelig ekkelt cover skrus sammen støy av ypperste klasse. Svære flak av innestengt tordenvær med lummert attack på a-siden og et heidundernde feedbacknirvana på b-siden. Jeg har vanskelig for å se denne dynamittkubben av sandblåst metallisk støy overgått i dette herrens år 2009. Ekstatisk og livsbejaende.