onsdag 30. september 2009

Black Boned Angel - Verdun (Riot Season lp) / Nadja & Black Boned Angel - Nadja/Black Boned Angel (20 Buck Spin lp)



Nye utgivelser fra Campbell Kneale's doom prosjekt Black Boned Angel, et studio soloalbum og et samarbeidsprosjekt med Nadja.

New Zealenderen Campbell Kneale har gjennom mange år sendt støy, drone og doom skudd ut i stratsofæren fra sine to hovedprosjekter Birchville Cat Motel og Black Boned Angel. Birchville Cat Motel er vel lagt på hylla these days, og delvis videreført og delvis fornyet gjennom det nye aliaset Our Love Will Destroy The World. Fornyelsen består i mer elektronikk og ikke minst tendenser til rytmer dypt der inne dronesyklonen som velter frem.

Black Boned Angel er ute med to nye utgivelser i disse dager. I tilegg til Verdun (Riot Season lp/cd) har Kneale samarbeidet med Nadja på Nadja/Black Boned Angel (20 Buck Spin lp/cd ). Samarbeidet med Nadja er definitvt verdt en lytt, her velter svart sonisk hysteri mot deg i en tung kakafoni. Ikke plagsomt, selv om jeg skal innrømme at jeg hadde ventet en større variasjon og kanskje mer av Nadjas patenterte beautybliss i det tunge hele. Det låter overraskende grimt og nesten svartmetalsk i gitarattacket. To svære sludgeøvelser som skreller all mulig død hud av din høsthvite kropp. En renselse av hyggelig kaliber.

Det er imidlertid ingen tvil om at det beste d(r)op(s)et i denne godteposen er Black Boned Angels fantastiske nye album Verdun. Etter all sansynlighet oppkalt etter det store slaget fra første verdenskrig som varte fra februar til desember 1916 og hvor 700.000 mann mistet livet innenfor en radius på 10km. Verdun består av tre låter bundet sammen til et spor over drøye 52 minutter. Tungt riff-o-rama på 3(3) omdreininger, blyperkusjon ikke langt fra et Sleep på halv hastighet; Her bygges sakte opp et monumentalt tungt og seigt lydbilde som løftes helt ut av alle proposjoner når ett symfonisk kor dukker opp i dypet av seigmetallen etter en snau halvtime. Deretter øker støykvotsienten betydelig og musikken blir en formløs tsunami av underkjølt angst og elendighet. Her kan man ane inspirasjon fra salige Incapacitants - vokale øvelser i dypet av støyskurr til god effekt. Død og redsel bekrevet av musikk på unikt vis.

Verdun er dypt rørende og svært hektende.