Xasthur
En manns bandet Xasthur aka Malefic (Scott Conner) fra California er en av gudfedrene i hele den enorme USBM tsunamien som skyller over oss these days. Sammen med Von (aller først ? sjekk deres album fra tidlig nittitall som nå er reutgitt), Krieg og Leviathan fortjener Malefic status som pioner. Xasthur har holdt det gående siden midt på nittitallet, og slapp diverse demoer og splitsaker før den første fullengderen kom i 2002. Xasthurs musikk er en seig midtempo bm badet i en altomspennende, seig buzz med hes og hatfull vokal skulpende dypt inne i lydbildet. Musikken er faktisk ualminelig vakker i alt det stygge. Lyden av Xasthur har blitt mer sofistikert med årene - bitvis nesten ambient i sin rennende, omsvøpende buzz. Det er er godt stykke fra de første slippene til det seneste albumet, fenomenale All Reflections Drained fra tidligere i år.
Anbefalt:
Xasthur - Nocturnal Poisoning (Blood Fire Death cd 2002)
Xasthur - The Funeral of Being (Blood Fire Death cd 2003)
Xasthur - Telepathic with the Deceased (Moribund Records cd 2004)
Xasthur - To Violate the Oblivious (Total Holocaust Records cd 2004)
Xasthur - Subliminal Genocide (Hydra Head & Battle Kommand cd 2006)
Xasthur - Defective Epitaph (Hydra Head Records cd 2007)
Xasthur - All Reflections Drained (Hydra Head Records cd 2009)
Yob
Oregon doomsters som har sluppet fem album siden 2002. Yob kom tilbake i år med et nytt album etter en pause på fire år og de holder stilen godt på The Great Cessation, selv om de vel fortsatt har et stykke opp til elitedoomserien. Passer likevel fint i hylla sammen med Electric Wizard, Sleep og des like.
Anbefalt:
Yob - Catharsis (Abstractsounds cd 2003)
Yob - The Unreal (Never Lived Metal Blade cd 2005)
Yob - The Great Cessation (Profound Lore Records cd 2009)
Zarach' Baal' Tharagh
Her siterer jeg fra min tidligere anmeldelse av dette bandet:
Hva i himmelens (helvetes?) navn har man putta i vannet i Frankrike?Det bare renner på med den mest hatfulle, primitive og perverse blackmetallen du kan forestille deg. Ikke før vi har fordøyd ondskap som Peste Noire, Vlad Tepes og krautblackerne Aluk Todolo rammes vi hardt av en manns bandet Zarach'Baal'Tharagh. Labelen beskriver bandet som "The French master of bedroom black metal". Plata består av demoer spilt inn i 2004/2005 -ikke akkurat high fidelty, mer i retning av no-fi, men det kler musikken svært godt.
Låtene truer hele tiden med å bryte sammen under ramlende rytmer, skrikende gitarer, støy i lag på lag og sjanglende melodier. Vokalen er en hatfullt overstyrt geip dypt nede i lydbildet. På et undelig vis henger likevel faenskapet sammen og skaper en særegen stemning som skiller utgivelsen fra mange run of the mill black metall utgivelser. Strekk av nesten ambiente lydkaskader bryter opp og bidrar til dynamikk og egenart. Plata er delt i tre bolker, Primitive Era (4 spor), Apocalypse (8 spor)og El Borak (4 spor). El Borak er den beste delen og er faktisk noe av den feteste metallen jeg har hørt på lenge. Vill riffing og et vanvittig øs.
Anbefalt:
Zarach' Baal' Tharagh - Eternal Darkness (Best of/Compilation)(At War With False Noise cd 2008)
Avslutning !
Man har selvsagt hverken vett i skallen eller oversikt over noe som helst når man setter seg ned og forsøker å lage en oversikt over anbefalingsverdige band og utgivelser i den mørke, infløkte og vanvittige jungelen som rommer den moderne metall av idag. Men jammen om det ikke nå er gjort! Det finnes selvsagt en rekke fine bander som ikke har kommet med på grunn av diverse årsaker, og det er helt sikkert en stabel ondskap undertegnede ikke har hørt. Men sånn er det og sånn får det være.
Og nå er det vel på tide med litt Lillebjørn Nilsen (kødda).
