Los Angeles gruppa Love's tredje utgivelse Forever Changes fra 1967 er et av tidenes aller beste album. En perfekt miks av slitesterke melodier, fantastiske arrangementer og tekster som graver seg inn i deg med større virkning enn du fatter ved de første gjennomlyttinger. En original miks av psykedelia, folk og pop spilt av noe så sjeldent som et rockband med både fargede og hvite medlemmer. Forever Changes er en av de ti skivene jeg har spilt mest i mitt liv og er sammen med Grateful Dead's Live Dead (1969) min klare favoritt fra denne perioden i Calfornia, som ga verden utrolig mye musikk av varig verdi.
Arthur Lee (født 1945) var lederen av Love, selv om Bryan McLean også var en viktig bidragsyter i bandet på de første tre lp'ene. Den notorisk vanskelige og plagede Arthur Lee - et afroamerikansk rockgeni som brant seg ut på narkotikamisbruk og en tung kamp mot demoner av ymse slag. Love ble aldri så store som de burde ha blitt, ikke minst på grunn av at Arthur Lee nektet å turnere utenfor California. Bandet spilte inn tre lper på to år for Elektra, Love (1966), Da Capo (1967) og Forever Changes (1967), alt før Arthur Lee hadde fylt 23 år! Deretter gikk gruppa i oppløsning og etter dette var i realiteten Love Arthur Lees backingband, med stadig skiftende besetning. Brian McLean trakk seg ut av musikken (døde i 1998) og Arthur Lee begynte en lang og trist reise ned i avgrunnen med narkotikaproblemer og fengelsesopphold. Heldigvis fikk Arthur et velfortjent comeback før han døde i 2006, både i form av publikumshyllest ved fremførelse av hele Forever Changes på konserter og ikke minst gjennom rockverdenens økte forståelse av Loves kvaliteter og status i rockhistorien.
Love Story er en interessant og underholdende fortelling om Love frem til slutten av sekstitallet. Filmen er laget av de to debutantene Chris Hall og Mike Kerry og inneholder en rekke fine film- og tvklipp fra da det begav seg. Likevel er det intervjuene som hever denne filmen langt over den gjennomsnittlige rockdokumentaren. Arbeidet med filmen ble gjort i 2005 og inneholder grundige intervjuer med Arthur Lee hvor han fremstår lett sliten men likevel reflektert og klar. Lees personlighet og "fire" skinner gjennom. Herlig er også innslagene med Lee bak rattet på omvisning i L.A. til steder fra den gang da. Også Bryan McLean fremstår i intervju, klippene med ham er fra en Monkeesdokumentar fra nittitallet hvor han heldigvis snakket mye om sin tid i Love (McLean var en tid aktuell som Monkees medlem).
En rekke andre sentrale personer intervjues også. Originalmedlemmene av Love Johnny Echols, "Snoopy" Pfisterer og Michael Stuart, Elektraboss Jac Holzman, produsent Bruce Botnik og The Doors John Densmore. Særlig intervjuene med Johnny Echols er svært gode og åpenhjertige og gir kanskje den mest reflekterte og "uavhengige" analysen av bandets virke i disse årene.
I tillegg til filmen på en time og tre kvarter får vi en time med ekstramateriale, blant annet et fint intervju med den engelske gruppa Shack og deres minner fra samarbeid og turneer med Arthur Lee som hans backingband.
Kjøp! - denne dvden hører hjemme i alle seriøse rockbibliotek. Har du ikke Love's tre første album rasker du med deg disse i samme slengen.
