Fetus Furs - Release (Trash Ritual 3xc30 cassette)
Eli Keszler - Til (Reverb Worship cd-r)
Marcia Bassett/Carlos Giffoni - Organized Anatomy (Blossoming Noise cd)
Hototogisu + Burning Star Core - Hototogisu + Burning Star Core (Yik Yak lp)
Ny bunke med støy og støyrelaterte utgivelser som fortjener litt spalteplass.
Vi begynner med Fetus Furs - Release, en fint innpakket boks med tre kassetter a' tredve minutter. Fetus Furs er Kevin Ogg som blant annet har samarbeidet med Richard Ramirez i Black Leather Jesus. Release er innspilt i perioden 1992 til 1995, men har ikke vært utgitt før nå. Den litt forvokste VHS boksen er utstyrt med mildt forstyrrende åttitallsaktige bilder av industrielt forfall. Inne i boksen finner vi tre kassetter som starter opp med en lummer, underkjølt junknoise som på de tre første kassettsidene skraper seg frem gjennom ...ingenting? Over disse tre sidene stiger og faller lyden en sjelden gang i blant; en dirrende sinustone som står noen øyeblikk her, et mildt økende støyslør der. Men stort sett en krabbende og knitrende stillstand. Er det latskap? Nei, heller en form for støyminimalisme som sender på en radiofrekvens med zentransenderende ro. Støy som indremedisin og forberedelse til det som skal komme. Det tiltar nemlig etterhvert; side fire fyller en sonde med lett men fyldig strøm ala Sick Llama (har intet skjedd siden 1992??) og sender denne ut av høytalerne og rett mot deg - men fortsatt langt unna fullt angrep. På side fem tas det ytterligere sats og her sparkes Fetus Furs virkelig rumpe; en stormende, mektig støystorm over høye bølger av tilnærmet harsh noise. Kraftfullt og deilig, denne kan du gjemme deg i. Side seks er også stram, men med litt andre virkemidler; mer av et midttonedirrende noise-som-rock crescendo ca The Who når Townshend sender gitaren i høytaleren og feedbacken flyr. Release er en fin oppvisning i noise som stigning og hjemmested.
Perkusjonisten Eli Keszler har flere utgivelser bak seg, blant annet en super lp på Rare Youth Records. Han har også samarbeidet med blant andre Jandek og er i det hele tatt en oppkomling det er verdt å ta på alvor. Derfor kaster vi oss over hans nye Til (Reverb Worship cd-r), et tjueen minutters tredelt verk: Alt spilt inn live på akustisk perkusjon. Første sats er en tolv minutters utforskning av double bowed cymbals som resulterer i en svømmende orgie i stiv vellyd; vakkert og hektende. Del to er langt skarpere og mer preget av metalgniss, bue og snare drum - en stram mothake til første dels utvungne skjønnhet; mer i retning av primaldronetaktikk, tenk Henry Flynt på en irritert torsdag. Avslutningen er en snirklete hyperrotasjon av en sticks and stones meditasjon med stor rytmisk flow; er Eli "flink"? Neida, bare ivrig! Fin drivende avslutning på en interessant liten utgivelse.
Samarbeid mellom de to Brooklyn-hipsterne Marcia Bassett og Carlos Giffoni har resultert i Organized Anatomy (Blossoming Noise cd) som gir oss seks spor på drøye førti minutter. Marcia Bassett er tidligere medlem i den store gruppe Double Leopards (oppløst, hikst og snufs)og driver nå en fin solokarriere i tillegg til å samarbeide med blant andre Matthew Bowyer i Hototogisu og Tom Carter i Zaika. Carlos Giffoni er noisedude deluxe med en haug utgivelser, egen label (No Fun) og festival (No Fun Fest). Bassett dyrker ofte en feedback-knugende gitarstorm og Giffoni har i det siste forsket på den analoge synthens muligheter i denne vår tid. Samarbeidet på Organized Anatomy er tungt drevet av Bassetts feedbackvirkemidler mens Giffoni roterer rundt henne som en fyllesyk planet rundt en gammel , død sol. Resultatet er en ok-til-bra ristende gitaronani som klemmer og dirrer under et gjennomsiktig lokk av tåkete psykedelia skapt av Giffonis analogdystre tunnelvirkemidler og dype, dype vokaldroner.
Marcia Bassett er også med på denne rundens beste utgivelse, nemlig Hototogisu + Burning Star Core - Hototogisu + Burning Star Core (Yik Yak lp). Dette er en vinyl-only utgivelse fra denne monstersupergruppas session 5. november 2005. To versjoner/varianter av denne musikalske bomben har vært ute på cd-r tidligere, men denne lp'n står for meg som det definitive dokumentet over en klassisk avant/noise-rock session. Burning Star Core består her av bandvarianten, dvs Robert Beatty (acoustic appraiser, moog) og Trevor Tremaine (trommer), i tillegg til BSC himself, C. Spencer Yeh (vokal, elektronikk, fiolin). Hototogisu er som vanlig Marcia Bassett og Matthew Bowyer. Musikken består av to sidelange spor. Side a er godt forankret i avantrocken, hvor rytmeseksjonen med Tremaine og Beatty gir det hele en garasjerockende, sløy tyngde som gitar, elektronikk og begravd vokal (Bassett, Bowyer) kan bryne seg på. Yeh er over hele paletten med elektronikk og satanfela si. Resultatet er en slags avantpsych med tung noisehelning. Side b er kaotisk og mindre rotfast. Tremaine spiller mer i retning freejazz og ligger dypere i lydbildet. Feedback og fri strøm dominerer sammen med tåkete vokalbabbel som sendes rundt i lydbildet på en hvileløs badtrip.
Dette er rock.
