Hobo Sonn - The Thundering Nature Of Reality (Rottenslushy lp)
The Hunter Gracchus - Sacred Object Of The Yiye People (Chironex Records lp)
Ashtray Navigations - Exploding Blue Floor Martin Denny (8MM lp)
Ashtray Navigations/Family Battlesnake/Stellar Om Source - How Do Siamese Twins Arrange Their Love Lives? (Absurd Editions Zero lp)
Astral Social Club - Plug Music Ramoon (Dancing Wayang Records lp)
Vibracathedral Orchestra - The Momentary Aviary (Manhand lp)
En fin bunke nye vinylutgivelser som bekrefter at undergrunnen i U.K. lever og har det bra.
Den britiske undergrunnens de siste ti - femten årene har vært dominert av størrelser som Phil Todd (Ashtray Navigations), Neil Campbell (ex Vibracathedral Orchestra, nå Astral Social Club), Richard Youngs og Matthew Bowyer (Skullflower, Sunroof!, Hototogisu). Felles for dem alle er en dyp forståelse for det britiske - kall det gjerne Old Albion- og en dyrking av den psykedeliske dronen, gjerne tilsatt en god dæsj "østelig" sleng og undring. Og disse gutta holder ut. De er faktisk mer aktive enn noen gang, alle sammen. Samtlige med en suveren forakt for hva "markedet" og indiekommersialismen måtte mene om tingenes tilstand.
Det gledelige er at de alle fortsatt leverer til tider svært gode saker. Og at arverekken nå synes sikret med en lang rekke nye navn som tyter ut av diverse hull i bakken (både type asfalt og mer landlige). Familiy Battlesnake, Alex Neilsons diverse prosjekter, Part Wild Horses Main On Both Sides, Ben Nash, Birds Of Delay, Kylie Minoise, Jazzfinger, Alistair Crosbie, Meursalt og mange flere. Lista er lang.
Denne nye stabelen med lp'er er en fint bevis på at det står til liv blant både nye og gamle aktører der nede i de britiske hulegangene, og vi begynner med to nye navn. Først har vi Hobo Sonn med The Thundering Nature Of Reality (Rottenslushy lp). Hobo Sonn er soloprosjektet til Ian Murphy og albumet kommer i en innpakning som er akkurat litt større enn ordinær lpcoverstørrelse. Luringen skal vel kødde det til. Musikken er det ikke mye kødd med, den er en fin stilstudie i krautiske klaustrofobidroner med overheng av klassisk engelsk åttitalls avant ala Nurse With Wound og kanskje Mirror på en litt hyperaktiv dag. The Thundering Nature Of Reality droner seg frem med loops hengende i lydbildet, så stive og stramme at du kan stikke hånden inn i høytaleren og beføle dem. Innslag av noisestikk og krugende industriflass gjør denne til en liten favoritt. Hobo Sonn har også en utmerket cd-r ute i disse dager. En annen ny konstellasjon finner vi i Sheffield, hvor The Hunter Gracchus er ute med Sacred Object Of The Yiye People (Chironex Records lp). The Hunter Gracchus har opphav i et kollektiv som også rommer duoen Part Wild Horses Main On Both Sides og folkene bak labelen Singing Knives. Sacred Object Of The Yiye People er en ganske stram skogsturgneldrende akustisk variant av Vibracathedral Orchestra på trip med finske naturdronere ca 2005 - tenk Uton og Kemialliset Ystavat. Albumet hekter godt og vokser over tid men er kanskje vel langt unna tradisjonell rockestetikk til å fange den jevne hipster; du kjenner deg selv. Jeg trives godt med kvaebelagt, ruglete droner.
To utgivelser med Ashtray Navigations har vi også nappet med oss, en sololp og et samarbeid med åndsfrender. Ashtray Navigations - Exploding Blue Floor Martin Denny (8MM lp) er en tung gitardrevet rocklp med klassisk Ashtray sug mot psykedelia og droner med røskende gitarspill som en sol med støy- og perkusjons-planeter susende runt i en dans -en vill en. Beste Todd utgivelse siden dobbelcd/triple lp utgivelsen A Monument To British Rock fra noen år tilbake (en av dette tiårets største musikalske undere). Phil Todd har skapt sitt eget univers, som han vrir og vrenger på i en evig psykedeliskpunkete tilstand av drømmeflimmer. Phil Todd er også med på Ashtray Navigations/Family Battlesnake/Stellar Om Source - How Do Siamese Twins Arrange Their Love Lives? (Absurd Editions Zero lp) som er en mer dyptpløyende "stille" meditasjon over luft, vann, fjell, våt jord - you know. Stillestående strøm veksles med ørsmå melodistubber, dype drønn-som-varer og generell røyka stemning. Denne vokser seg til over tid.
Neil Campbell har siden han forlot Leeds bandet Vibracathedral Orchestra konsentrert seg om soloprosjektet Astral Social Club. Astral Social Club har vært på en reise mot et stadig mer tekno/rytmebasert materiale de siste årene. Denne utviklingen fra mer minimalistiske øvelser kan følges godt på den limiterte cd-r serien han vel har sluppet sytten nummer av så langt. Gledelig er det å høre at han på Astral Social Club - Plug Music Ramoon (Dancing Wayang Records lp) er tilbake i et litt røffere mer punkprimitivt terreng. Med seg på dette albumet har han med seg John Clyde-Evans og Stewart Keith, og sammen skaper de en drivende minimalistisk rockmusikk et sted mellom Vibdracathedral orchestra ca 2000 og Astral Social Club ca 2005. Fire fine spor hvor særlig det lange førstesporet på side to river og sliter på fint vis med wha-wha effekter over svære minimalistiske løp som varer. Tilslutt sier vi velkommen tilbake til Vibracathedral Orchestra som er ute med The Momentary Aviary (Manhand lp) på Sunburned Hand Of The Mans egen label. På dette albumet består gruppa av Michael Flower, Adam Davenport, John Godbert, Bridget Hayden og Keith Wood (fra Hush Arbors). To sidelange liveopptak fra henholdsvis London og Cambridge fra august 2007 viser bandet i storform. Skarp og vill ragarock med eksploderende klimaks i tett rekkefølge og en særdeles hårete og primitiv tilnærming til rock-som-rock langt unna enhver trøtt forstilling om improvnudling som sovemiddel. Dette smeller ! Og braker!
Begynn med Hobo Sonn, Astray Navigations og Vibracathedral Orchestra, men er du noe til dude/dudette rasker du med deg alle seks. Du vil ikke angre.
