Jøje meg! Tar det aldri slutt? Det regner godlyd i uante mengder, platebransjen i krise my ass. Sannheten er vel at det ikke er utgitt en virkelig god plate på de store selskapene siden tidlig nittitall (ok da, litt spissformulert) og at de kan takke seg selv for elendigheten. Folk er faktisk ikke idioter.
CD-r revolusjonen, kassettrevivalen og oppsvinget for store og små vinyldingser har sammen med en nesten ubegrenset mengde arkivlabeler sørget for at det er fullstendig overload der ute. Og så mye fete saker.
Noen av de utgivelsene som har gitt meg dumboører i det siste fortjener en liten omtale her. Vi begynner med John Wiese - Bubble Pulse (Kissy Records cd) som inneholder et knippe innspillinger fra 25 desember 2002. Wiese improviserer med støyvirkemidler innen strenge rammer- det bråker ikke. Musikken er leken, forsiktig truende og deilig oppfinnsom. Wiese er en konge og har vært det lenge. Han behersker harsk støy, frirock og jammen også mye annet.
Skullflower er hyperaktive om dagen og spyr ut cd-rs, cder og vinyldingser fortere enn du klarer å sprenge høytalerne dine. Skullflower - The Paris Working 23-4-2009 (cd-r ingen label) ble utgitt i forbindelse med bandets allerede sagnomsuste opptreden på årets No Fun Festival i New York. The Paris Working innholder ett massivt livekutt på nesten 50 minutter. Matthew Bower har med seg Stuart Dennison på trommer. Dennison er original medlem av Skullflower fra back in the day og gjør sitt beste for å etablere et slags fotfeste i Bowers patenterte gitarkakafoni. Black metal, Wagner og ren, stiv støy kokes på 1000% grader. Eia var vi der.
Ducktails har jeg skrevet om på bloggen tidligere og nå er Matthew Mondanile klar med sitt første vinylalbum. Ducktails - Ducktails (Not Not Fun lp) oppleves litt tam ved første lytting - men vokser seg stor og sterk. Albumet inneholder en krautinspirert meditasjon over bedroom pop og svinger fint på en undergrunn/bedroom loner mot indieheaven ala Pitchfork vis. Tenk også på eksotikavariantene til James Ferraro (Skaters) som et hyggelig referansepunkt. Plata er mastret av Graham Lambkin (The Shadow Ring) og cover er av Jan Anderzen.
Ungdommen nå til dags hører mye på vintage kraut ala Schulze, Tangerine Dream et al og et hyggelig resultat av dette er Infinity Window - Artificial Midnight (Arbor lp). Her gir duoen Dan Lopatin og Taylor Richardson oss tre lange synthorgier der særlig den sidelange Skull Theft er nettopp det - denne musikken stjeler skallen din og sender den langt ut i kosmos. Du må fiske lenge i opprørt, kald luft for å få den tilbake. Artifical Midnight er en sikker vinner for alle som liker kombinasjonen romfart, midnattmesse med egen sjel og tung rødvin.
Xela - The Illuminated (Dekorder lp) er en reutgivelse av en limitert kassett som selvfølgelig forsvant på to minutter. Xela er prosjektet til John Twells og mannen har holdt det gående i ti års tid. Musikken hans har utviklet seg fra abstrakte elektroniske stormskyer til dagens mørke, skurrende droner iblandet bjeller og klokkeklang, østlige stemninger og lange, hule drag av ingenting. The Illuminated inneholder to lange spor (Black Scripture og Gilted Rose) som begge hekter, truer og helbreder. En vakkerstygg lp.
Jeg avslutter denne lille runden med en snacksen støykassett. Hollow Bush - Wrong Hole (Trashritual kassett) gir oss knasende, oppfinnsom lei støy i "god" Trashritual tradisjon. Hollow Bush består av Rodger Stella (Macronympha) og Bryan Martin og her får vi et opptak fra Birmingham, Alabama. Tipper rednecksa fikk seg en trøkk...Uansett; oppfinnsom, smart støymusikk slik vi liker den.
