Nye album på P.S.F. fra to japanske frisjeler.
Nesten hver eneste gang det japanske plateselskapet PSF slipper nye utgivelser minnes jeg om hvorfor jeg bastant og med full braut proklamerer at nettopp dette er verdens beste plateselskap. P.S.F. drives av Hideo Ikeezumi, som også er mannen bak den legendariske platesjappa Modern Music i Tokyo. Tredje element i Ikeezumis plan for verdensherredømme er det japanskspråklige musikkmagasinet G-Modern, som gir vestlige platesamlere svettetokter bare ved å se på bildene av plater og musikere som er omtalt. Å bla i G-Modern er som å foreta en drømmereise i undergrunns- og avantrockhistorien og gir deg underlag for uendelige må-ha lister.
P.S.F. er oppkalt etter High Rise sitt første album Psychedelic Speed Freaks fra 1985, dette var også første albumet på labelen. Psychedelic Speed Freaks ble utgitt i kun 300 eksemplarer, og originalkopier av dette albumet har blitt en hellig gral for japrock samlere - har du et eks liggende så bare gi meg et vink...
P.S.F. har sluppet rundt 200 album siden starten og dekket de fleste stilarter av japansk undergrunnsmusikk, med unntak av den strieste noisemusikken. Psykedelisk hyperrock, folk, improv, free jazz og varianter av alt dette. Blant artistene som har utgivelser på P.S.F. kan nevnes Acid Mothers Temple, High Rise, White Heaven/The Stars, Ghost, Kousokuya, Masayuki Takayanagi, Kaoru Abe, Keiji Haino, Fushitsusha, Masayoshi Urabe, Kazuki Tomokawa, Aural Fit, Ché-SHIZU, Go Hirano, Kan Mikami og Shizuka. Jeg har tenkt å skrive en større sak om P.F.S. og Hijokaidan/Jojo Hiroshige/
Alchemy Records med tid og stunder. Bare jeg får tid folkens, tid.
Uansett, den japanske undergrunnen fortsetter å levere supre utgivelser år etter år, og jammen om ikke 2009 blir nok et godt år for japrockere. Siste slippet fra P.S.F. gir oss flotte plater fra Satoshi Sonoda, Toukaseibunshi, Ai Aso og Reiko Kudo & Tori Kudo, i tillegg til en digg dvd med liveopptak med High Rise fra 1996. I denne omgang skal jeg ta for meg Ai Aso og Reiko Kudo & Tori Kudos nye livealbum som ble spilt inn på samme konsertkveld i november i fjor.
Ai Aso - Aida (PSF cd)
Ai Aso har sluppet to album tidligere, med en tilbakelent men likevel brennende folkrock. En acidfolk variant et sted mellom vestlige heltinner ala Sandy Denny og japanske Kazuki Tomokawa og Go Hirano. Og nå ramler Aida ned i våre fang som en deilig liten gave. De tidligere utgivelsene hennes på Pedal Records har vært preget av en svært lavmælt, nesten nølende vokaldans over skjøre, skjøre melodier som står nesten helt stille. Uendelig vakker musikk som trenger mange gjennomlyttinger før virkelig feste oppnås. Ai Aso har også samarbeidet med Boris, hun er blant annet med på deres Smile album og har i tillegg utgitt en split -7" sammen med Wata fra nevnte band. Hun er også med som vokalst på selveste Michio Kurihara's soloalbum Sunset Notes hvor hun synger på to spor. En dame med de rette kontakter altså.
Hideo Ikeezumi forteller i liner notes til Aida om hvordan Ai Aso dukket opp i Modern Music med egeninnspilte kassetter og imponerte store og små. Ikeezumi beskriver videre Aida som en endelig spikring av Aso's muse. En nedstripping av instrumenter til kun akustisk gitar og piano (med hjelp fra Go Hirano). Aida har da også blitt damens suverent beste album så langt. Melodiene er strammere og mer økonomiske og uendelig vakre. De napper nesten umiddelbart og går rett i fletta/hjertet (velg selv) på deg. Dessuten synger Ai Aso flott her, hun holder toner som dirrer i luften over svært nedstrippet komp. Den totale magi oppstår når Go Hirano (et av Ai Aso's forbilder) setter seg ned ved pianoet på to spor.
Har du den minste interesse for acid folk og japansk undergrunnsmusikk (og det bør du ha!) må du gjøre som K - legg den inn på ipoden og snus i vårlufta med fornyet tro på livet - det er såpass .
Reiko Kudo & Tori Kudo - From Now On (PSF cd)
Tori og Reiko Kudo (mann og kone) dukket opp for første gang med bandet Noise som ga ut det klassiske Tenno albumet i 1980. Etter dette stiftet Kudo'ene Maher Shalal Has Baz som de har drevet siden midt på åttitallet. Tori Kudo har forsket mye på feil og kunnskapsløshet som våpen i musikkonstruksjon. Han har dradd ikke-musikere uforberedt opp på scenen og i det hele tatt tatt denne type muligheter så langt det vel er mulig. Denne nyskjerrige holdningen koblet med en bitvis ubegripelig naivistisk tilnærming til dette og hint har ligget i dypet av en katalog med helt singulær musikk. Stephen McRobbie fra The Pastels signerte bandet til sin Geographic label og bandet fikk med dette betydelig oppmerksomhet også utenfor japrocksirkler.
Reiko Kudo har parallelt dyrket en solokarriere og utgitt flere soloalbum de siste ti årene. Mitt seneste møte med damen var på det fine albumet Licking Up Dust fra i fjor. På From Now On får vi syv spor med Reiko på vokal backet av Tori på piano. Backet er forresten ikke rette betegnelsen; Tori herjer på piano, med løpende freejazz drag, avbrutte korder og atonale løp bak Reikos lyse flagrevokal. Det er likevel ingen "kamp" mellom de to, det låter merkelig avstemt. Totaliteten blir en nestenimprovisert musikk med sterke innslag av japansk acidfolk og nesten klassisk jazzsangerinne med piano. Vi får stoff fra Reikos soloalbum og uutgitt materiale. Musikken blir ekstremt nær og intim, en ultrafølsom variant av alt Maher Shalal Has Baz baler med til daglig.
Lytt også til:
Ai Aso - Lavender Edition (Pedal Records cd)
Ai Aso - Umerumonoizen (Pedal Records/Tiliqua Records lp)
Michio Kurihara - Sunset Notes (Pedal Records cd)
Reiko Kudo - Rice Field Silently Riping In The Night (Majikick Records cd)
Reiko Kudo - Licking Up Dust (Hyotan Records cd)
Maher Shalal Has Baz - From A Summer To Another Summer (An Egypt To Another Egypt)(Geographic cd))
Tori og Reiko Kudo (mann og kone) dukket opp for første gang med bandet Noise som ga ut det klassiske Tenno albumet i 1980. Etter dette stiftet Kudo'ene Maher Shalal Has Baz som de har drevet siden midt på åttitallet. Tori Kudo har forsket mye på feil og kunnskapsløshet som våpen i musikkonstruksjon. Han har dradd ikke-musikere uforberedt opp på scenen og i det hele tatt tatt denne type muligheter så langt det vel er mulig. Denne nyskjerrige holdningen koblet med en bitvis ubegripelig naivistisk tilnærming til dette og hint har ligget i dypet av en katalog med helt singulær musikk. Stephen McRobbie fra The Pastels signerte bandet til sin Geographic label og bandet fikk med dette betydelig oppmerksomhet også utenfor japrocksirkler.
Reiko Kudo har parallelt dyrket en solokarriere og utgitt flere soloalbum de siste ti årene. Mitt seneste møte med damen var på det fine albumet Licking Up Dust fra i fjor. På From Now On får vi syv spor med Reiko på vokal backet av Tori på piano. Backet er forresten ikke rette betegnelsen; Tori herjer på piano, med løpende freejazz drag, avbrutte korder og atonale løp bak Reikos lyse flagrevokal. Det er likevel ingen "kamp" mellom de to, det låter merkelig avstemt. Totaliteten blir en nestenimprovisert musikk med sterke innslag av japansk acidfolk og nesten klassisk jazzsangerinne med piano. Vi får stoff fra Reikos soloalbum og uutgitt materiale. Musikken blir ekstremt nær og intim, en ultrafølsom variant av alt Maher Shalal Has Baz baler med til daglig.
Lytt også til:
Ai Aso - Lavender Edition (Pedal Records cd)
Ai Aso - Umerumonoizen (Pedal Records/Tiliqua Records lp)
Michio Kurihara - Sunset Notes (Pedal Records cd)
Reiko Kudo - Rice Field Silently Riping In The Night (Majikick Records cd)
Reiko Kudo - Licking Up Dust (Hyotan Records cd)
Maher Shalal Has Baz - From A Summer To Another Summer (An Egypt To Another Egypt)(Geographic cd))
