Mama Baer/Kommissar Hjuler Allstar-Band - Sicherungskopie 8 (Tape Tektoniks kassett)
Hive Mind - Beneath Triangle And Crescent (Fag Tapes kassett)
Fragments - Fragments (Arable Tapes kassett)
Fragments - Ambrosial Filiments (A Soundesign Recording kassett)
Er det bare meg eller er vi på vei inn i en liten støykrise ? Etter mange år med et jevnt tilsig av nye gode artister (ikke minst gjennom kassettrevivalen vi har sett de siste årene) synes det nå å foreligge en viss kreativ tørke. Riktignok holder en rekke av de gamle helter fortet (Lasse Marhaug, Hijokaidan, Incapacitants, Prurient, Wolf Eyes, John Wiese, Dylan Nyoukis), men fornyelsen og spenningen er kanskje ikke helt den samme som før. Det er riktignok ingen mangel på utgivelser, det spyttes fortsatt ut 1001 limiterte saker daglig med støy/drone/soundpoetry varianter. Men det er temmelig lang mellom skålene for å si det sånn.
De mest interessante sakene i undergrunnen p.t. kommer fra Emeralds/Pizza Night/Wagon aksisen i USA, Singing Knife/Part Wild Horse Mane On Both Sides/Axis Mundi/Infinite Light scenen i UK og selvfølgelig psychscenen i Japan. Og alle disse opererer ganske langt fra en støytradisjon, selv om friheten i musikken og det psykedeliske "ta deg dit" momentet er fellesnevnere med støyens verden.
Nåvel, litt klaging innledningsvis før vi skiller skitt og kanel og tross alt anbefaler en stabel utgivelser:
Vi begynner med Mama Baer/Kommissar Hjuler Allstar-Band - Sicherungskopie 8 (Tape Tektoniks kassett), en vanvittig tape med langt der ute sounds fra den belgiske duo. En side til Mama Baer og en til kommissaren selv. Mama Baers "Alptruem" er en selveltende deig av vond, klemt analog noise krystet sammen med stemmekaving på rødt; en meditativ sutring i sirkel hvor dampende bass over støytornadoer etterhvert tar over. Neppe "ekte", men "ærlig" nok ? En fin kavring å gnage på.
Kommissar Hjulers side er fullstendig hinsides. En bankende beat og Kommissarbjeff durer endeløst som underlag til noe som høres ut som en forrykt/kåt femmeversjon av Suicides Frankie Teardrop; jøje meg, hysteri på et hittil ukjent nivå. Dette får Alan Vega til å høres ut som sølvguttene. Flere herrer blander seg etterhvert inn, og det eneste du klarer å tenke på er hvordan galskapen skal stoppes - tar det aldri slutt ?
Hive Mind - Beneath Triangle And Crescent (Fag Tapes kassett) er neste beist ut. Side 1 har den samme minimale industrielle lurk som Greh Holger aka Hive Mind pleier å dyrke, men denne gangen som utgangspunkt for mer ekspansiv støytaktikk med fallende metallslør mot store, frosne flater på flere tusen år gamle stålplater som vaier horisontalt over alles levde liv. Er dette en vei videre for et litt fastlåst prosjekt ? Jammen er det det, jeg blir rent oppstemt! Dog, Greh holder ting under kontroll, musikken drives frem under et ganske strengt regime og side 1 ender opp som en haltende hatfull drift av rustenanal(og) reisning og reise.
Flipper vi kassetten til side 2 møtes vi av en underlig vakker stemning. En synthtone av ensomhet snurres rundt og rundt av tverrgående støystøt - lange! - et mantra , intet mindre. Andre del av side 2 er en støysunami som begynner mildt og så stiger, stiger mot en mørk himmel. Et truende, sterkt strømført skrekkscenario til voldelig effekt. Enormt.
Når Kommissaren og Hive Mind har laget sveitserost av skallen din er det godt å roe det ned med Fragments, som er ute med to nye kassetter med analoge synth driblerier. Fragments består av Cleveland duoen Jeff Hatfield (Field of Hats) and Zach Troxell (Relentless Corpse) og har en fin kassett ute på Hanson fra tidligere. Mye middelmådig og rent ut sagt talentløst er klemt ut av analog synthdrivel de siste par årene , men Fragments holder interessen oppe med sitt kok av klassisk krautkosmos, tidlig elektronikk ala Creel Pone og mer odde avantiteter ca tidlig industri '79. Fragments - Fragments (Arable Tapes kassett) og Fragments - Ambrosial Filiments (A Soundesign Recording kassett) er to fine liser.
