Destroy All Monsters - Double Sextet (Printed Matter lp)
Mouthus - En Tour Singularity (Our Mouth Cd-r)
Mount Eerie - Wind's Poem (P.W. Elverum & Sun - Creators / Destroyers Of Music 2lp)
Billy Bao - May 08 (Parts Unknown lp)
Derek Bailey - A Silent Dance (Incus cd)
Første dings ut denne gangen er en fin forsmak på relanseringen av den klassiske 3cdboxen med Destroy All Monsters som Ecstatic Peace slapp tidlig på nittitallet. Den kommer nemlig i et svært etterlengtet nyopptrykk i disse dager. De av dere som ikke har den nær stereo'n (what???) bør stå klare i køen. Uansett, Destroy All Monsters - Double Sextet (Printed Matter lp) er ett langt spor over to vinylsider, som denne tidlige utgaven av Destroy All Monsters banket ut midt på syttitallet. Destroy All Monsters besto ved denne anledningen av Mike Kelley, Cary Loren, Jeff Fields, Kalle Nemvalts, John Reed og Jim Shaw. På Double Sextet maler bandet ut sin patenterte blanding av garasjerock, avantpunk og freejazz - alt forsket frem gjennom en` lang improvisasjon. Destroy All Monsters gnager og gnukker på sine egne bein og ideer; sure og sinte? På mange måter en urrock; rifforama, saxgrynt og generelt mayhem. Hvor ble det av denne type rock?
Jo, denne type rock videreføres i denne vår tid av blant annet Mouthus. Den knugende duo fra New York, som her samler opp sin asfaltsangst i et trykkende kok av perkusjonstung improvrock i et stykke musikk på 20 minutter. Mouthus - En Tour Singularity (Our Mouth Cd-r) er en limitert utgivelse på Brian Sullivan og Nate Nelsons egen label og har vært tilgjengelig som en toursuvenir. På sine mange slipp beveger Mouthus seg langs en akse med bortimot låt- og sangbasert virke i den ene enden og tjukk lødgrøt i den andre enden. Tour Singularity er helt ute på lødgrøtenden; en flytende messe av bass, synth og perkusjon som renner ut av høytalerne og sender tankene i retning av Throbbing Gristle i en mørk kjeller ca 1979; industriskadde munker messer med tunge hetter og bare, såre føtter mens de drømmer om grønne lunger.
Mount Eerie - Wind's Poem (P.W. Elverum & Sun - Creators / Destroyers Of Music 2lp) er en solid overraskelse. Elverums tidligere utgivelser under aliasene Mount Eerie og The Microphones har stort sett vært et lo-fi, singer-songwriter uttrykk som ikke har festet seg hos undertegnede. Wind's Poem er imidlertid en helt annen skål; black metal bedroom folk ambience ? Elverum har fått ørene opp for black metal og har nevnt en artist som Xasthur som en favoritt. Wind's Poem tar utgangspunkt i et ganske så tradisjonelt låtmateriale som så bades i store flak av bm-marinertbuzz ala Burzum og nettopp Xasthur. Resultatet er en underlig melankolsk reise i ullent terreng med fengende låter og fantastiske arrangementer. Tittelsporet flyr ut av startblokkene med en mektig, tung bm buzz og hekter tak i deg umiddelbart. En tung suppe med en stor melodi byksende midt i kaoset. Slik fortsetter det albumet gjennom med klassisk bedroom folk materiale pakket inn i et black metal univers. Resultatet er stor musikk.
Billy Bao har jeg skrytt av før og det er ingen grunn til å dempe seg nå. Det nye albumet Billy Bao - May 08 (Parts Unknown lp) er nok en knusende oppvisning i tung avantrock. Bandet består av Mattin på gitar, Xabier Erkizia vokal, Alberto Lopez på trommer og Inigo Telletxea på bass. Billy Bao er mer punkrock enn noensinne og tar den seige, hakkete cruden sin ytterligere noen steg ut i et terreng av improvisert hardcore. Billy Bao blander idiotrock med avantfantasier, elektroniske sammenbrudd ala glitch og syk vokal og sender resultatet gjennom en forsterker som ligger begravd i atomavfall før hele sullamitten dundrer ut av to enorme, rustne høytalere. Billy Bao tar arven fra Black Flag, Germs og Big Black inn i en fjern fremtid. Billy Bao er et av verdens beste rockband.
Etter en slik margknusende opplevelse er det greit å roe nervene helt ned og det er vanskelig å se for seg noe som skulle passe bedre til nettopp det enn Derek Bailey - A Silent Dance (Incus cd). Denne cd'en inneholder opptak av Derek Bailey's siste offentlige opptreden før han døde i 2005. A Silent Dance inneholder Bailey i duo med den spanske pianisten Agusti Fernandez. Bailey led av motor-neuron disease, med lammelser og bevegelighetsproblemer som resultat. På sine senere dager måtte han tilnærme seg gitaren på nytt vis pga sykdommen og på denne platen møter vi Bailey på ualminnelig søkende vis. Sammen med den lydhøre pianisten Fernandez svever og plukker han seg frem over to lange strekk med samlet spilletid på litt over femti minutter. Musikken er var, urolig og imøtekommende improvisert; mild? Men ikke uten krav og glød. Bailey hadde på ingen måte mistet sin klo; sjekk de stillestående feedbacktonene på slutten av det første sporet for bevis !
