onsdag 5. august 2009

Tyngre enn en veldig tung ting del 30


Unearthly Trance
Doomtrio fra Brooklyn som er signet til Relapse og har sluppet fire album siden starten i 2000. Unearthly Trance ligger i den leie enden av doombarometeret; nærme hatfulle bander som Khanate og Moss. Bandet skiller seg litt ut ved å ha stort sett kortere låter enn mange av sine mer tålmodige åndfrender, som gjerne bruker en halvtime for å få sagt sitt. Jeg liker best debuten fra 2003 og det seneste slippet som kom i 2008.

Anbefalt:
Unearthly Trance - Season of Séance, Science of Silence (The Music Cartel 2003 cd)
Unearthly Trance - Electrocution (Relapse Records cd 2008)


Urfaust
Besk, rå og delvis ambient black metal fra denne Nederlanske duo, som har en rekke utgivelser bak seg. Urfaust har holdt på siden 2003 og de fleste slippene deres har vært i mikro opplag og dermed svært vanskelig tilgjengelig. Uansett, dette er tøffe saker med original musikk og grisete produksjon.

Anbefalt:
Urfaust - Drei Rituale Jenseits Des Kosmos (Debemur Morti Productions cdep 2008)


Urgehal
Fet black metal i Darkhtrone-skolen, fra Hønefoss må vite. Ikke det mest originale av orkestere, men Urgehal pisker opp en ond og god stemning. Har hatt kontrakt med Southern Lord i USA, som har sluppet i alle fall et av bandets album på den andre siden av atlanteren.

Anbefalt:
Urgehal - Through Thick Fog Till Death (Agonia Records cd 2003)
Urgehal - Through Thick Fog Till Death (Agonia Records cd 2003)
Urgehal - Goatcraft Torment (Agonia Records cd 2006)


Urthona
Mystisk enmanns band fra England. Neil Mortimer gjør alt i Urthona som har en stor fan i Julian Cope. Debutalbumet er da også sluppet på hans label Head Heritage. Lange, instrumentale spor med tung doomdrone faktor, hektet opp på influenser som Amon Duul II ca 1971, shoegazing og noe som kan kalles psych-noise. Uttrykket blandes ut med fieldrecordings og diverse uidentifiserte sounds. Definitivt noe å lete etter for den nyskjerrige bråkmaker.

Anbefalt:
Urthona - I Refute It Thus (Head Heritage cd 2008)
Urthona - Amid Devonia's Alps (Further cd-r 2009)


Vacuum Era Gelid Atmosphere V.E.G.A.)
Dypt vridde greier med en fot i black metal og en i noe, tja - udefinert annet. (V.E.G.A.) har røtter i Italia og Norge og denne trioen er virkelig noe for seg selv. Cocaine fra 2002 er en stram suppe av bmtradisjon med demonisk buzz og fandenivolskhet. På Alienforest utvides paletten betraktelig og bandet serverer et kakafonisk, seigt mesterverk over hele 75 minutter. Her merkes påvirkning fra Goblins synthtunge soundtracks, smått gotiske elementer dukker opp og alt er badet i tunge doser bm buzz. Etter endt runde med denne sitter du svett og sliten tilbake.

Anbefalt:
(V.E.G.A.) - Cocaine (Legioni Dell cd 2002)
(V.E.G.A.) - Alienforest - A Sick Mind's Hologram (Occult Sadism cd 2008)


Varghkoghargasmal
Her jukser jeg litt og sakser fra min egen anmeldelse av dette snurrige bandets første og hittil eneste album:

"Varghkoghargasmal - Drowned in Lakes (tUMULt cd 2008) er noe helt annet - wooden metal anyone ? Latterlig sjangerbeskrivelse kanskje, men uttrykket til dette tyske enmannsbandet har lukten av store skoger, våt jord og gran av seg.

Låtene snubler frem og dekkes av samples av regn og føtter som vandrer. Åpningsporet Autumn Rain er så melankolskt og vakkert at det nesten blir cheesy, men klarer å balansere seg frem til endepunktet uten å falle av linen. En stille strøm av orgeltoner og piano over et haltende trommekomp og varmende basstoner driver mot deg og får sjela til å slå seg til ro. Siden dukker det opp gitarer og trommearbeid ala black metal driv i låtene, men stadig avmålt og neddempet. Det dukker også opp sang på noen spor, en merkelig brumlende skogsvokal (?!) som spenner uroens bue opp noen hakk - hvem er det som står der borte under treet og grynter ?

En nærhet til black metal uttrykk og estetikk er definitivt tilstede, men likevel er det dette noe helt annet om du forstår. Åtte spor på trettiåtte minutter er passe dose og det kan være vanskelig å se hvordan konseptet kan tas særlig videre uten at gjentagelsen og kjedsomheten kommer snikende. Men for denne gang er det bare deilig."

Anbefalt:
Varghkoghargasmal - Drowned In Lakes (tUMULt cd 2008)