Sun Ra And His Astro Infinity Arkestra - Strange Strings (Saturn Research LP 1966)
Dette er ikke anledningen til å utgyte historien om Saturns store sønn Sun Ra, det får vi komme tilbake til ved en senere anledning. Her nøyer jeg meg med å konstatere at mannen hører hjemme i den aller øverste jazzligaen, sammmen med John Coltrane, Albert Ayler, elektriske Miles Davis, Charlie Mingus og Ornette Coleman.
Strange Strings er en perfekt tittel på denne spesielle og uvanlige utgivelsen i Sun Ras mektige og svært omfangsrike diskografi. Albumet er et sveipende stikk av lange improvisasjoner med uvanlig instrumentering og musisering. Innspilt i 1966, og det låter i 2009 fortsatt som musikk fra en fjern fremtid.
Uten noen form for øvelser på forhånd ble bandet sendt i studio og de fleste musikerne fikk stukket et for dem fremmed instrument i hånden. På mye av materialet her spiller store deler av Arkestraet på strengeinstrumenter. Alt fra ukulele, banjo, mandolin, koto, kora og annet. Helt sikkert hvilke strengeinstrumenter som er i bruk er dog ikke sikkert, på albumet er det kun referert til "electric strings". På toppen av en mild storm av strengetoner ligger Art Jenkins mumlende, mørke vokal, totalbadet i reverb. Under det hele buldrer og banker metall benyttet som perkusjon. I tillegg slår mer tradisjonell Arkestragalskap inn, med hjerneutvidende bruk av blåsere, elektrisk piano og fløyte. Produksjonen er sedvanlig Sun Ra lo-fi, og det passer dette uttrykket utmerket. Det bygger bare oppunder det fjerne-men-nære uttrykket. Hva foregår egentlig her ?
Første sporet på Strange Strings er Worlds Approaching, og her blandes det særegne strengeuttrykket med med kvalifisert Arkestra free jazz med mektige Marshall Allen på obo i front. Resultatet er et surrealistisk og fremmedgjørende stykke improv som peker fremover- og langt forbi! - improvscenen som etablerte seg i Europa (særlig i U.K.) fra slutten av sekstitallet.
De to øvrige sporene på albumet, Strings Strange og Strange Strange er tunge øvelser i ekkobelagt improvisasjon for strenger, mumlevokal i dypet og metallperkusjon som flyter innover i skallen din mens du mister fotfestet i denne planetens grønne gress. Strings Strange og Strange Strange er mindre tilgjengelige enn åpningssporet. Som en klok anmelder sa : man kan ikke anklage bandet for å spille out of tune, det er ingen tune...Likevel, dette er musikk som sakte men sikkert trenger seg inn i øregangene dine og blir der. Du må bare tenke litt ut av boksen du vanligvis oppholder deg i.
Strange Strings er et unikt album i den store og viktige Sun Ra kanonen.
