Fushitsusha - Untitled aka live 1 (PSF PSFD-3/4 2lp 1989, 2xcd 1991)
Fushitsusha - Untitled aka live 2 (PSF PSFD-15/16 2xcd 1991)
Keiji Haino etablerte Fushitsusha allerede i 1978 men slapp ingen album før "live 1" kom i 1989. Fra 1989 til 2001 var Fushitsusha rett og slett verdens mektigste rockband med en tilnærming til musikk preget av krautrock, tung psykedelia og avantgardistisk virkemiddelbruk. Haino er svært opptatt av det japanske konseptet "ma" - dyrking av stillhetens plass i musikken - kall det gjerne de stille passasjers plass. Sammen med en undrende kontemplativ tilnærming til ekstremt kraftig, nesten voldelig rock-som-rock musikk skaper Fushitsusha et helt særegent og enestående uttrykk. Og aldri så tiltrekkende og spennende som på disse to utgivelsene. Live 1 er den lettest tilgjengelige for nye ører med sin klare helning mot vestlig rocktradisjon. På Live 2 trekkes dette konseptet videre ut i tid og sted - se "ma" virke - og alt ender opp i det sorte hull, langt der ute i rommet.
Skal du bare ha to utgivelser fra de siste tyve årene er det disse to du må ha, jeg kødder ikke!
Norman Howard & Joe Phillips - Burn Baby Burn (ESP-Disk cd, 2007, innspilt 1968)
Jeg må si gleden var stor da Burn Baby Burn endelig ble utgitt i "offisiell" versjon i 2007 på ESP Disk. Burn Baby Burn ble innspilt i 1968 men ble vurdert som for vill og primitiv av ESP Disk den gangen. Albumet har siden blitt hvisket om i små og store kroker og har kun vært tilgjengelig på "grey-area" kassett i ca to minutter tidlig i åttiårene.
Når man lytter til denne utgivelsen i dag er det rett og slett for ille at dette ikke har nådd våre ører før nesten tredve år senere. Bandet består av Norman Howard(trompet), Joe Phillips (saksofon), Walter Cliff (bass) og Corney Millsap (trommer). Burn Baby Burn er klassisk freejazz / fire music med en punkete, slentrende tilnærming. Produksjonen er grusete lo-fi med nesten søplekasseaktig trommelyd. Howard og Phillips spiller lange, unisone strekk av nesten-gospeltoner med vrede i sjelen over bassløp og slag som balanserer musikken mellom fri luft og feste i fuktig, myk jord.
Zweistein - Trip-Flip Out-Meditation (Philips 3xlp 1970/Captain Trip 3xcd 2007)
Trippel lp hvis omdømme har vært delt i to leire; den tradisjonelle krautrocker med vekt på rock oppfatter Trip-Flip Out-Meditation som det reneste makkverk og de av oss med et mer avslappet forhold til galskap og avantastisk humor og humør har hyllet albumet som det mesterverk det vitterlig er.
Lykken var total for undertegnede da jeg lykkes å nappe tak i et ex av denne svært sjeldne utgivelsen for noen år siden. Trip-Flip Out-Meditation ble utrolig nok utgitt på Philips Germany og må vel stå igjen som noe av det mest skrudde som er utgitt på en major label. Så solgte da også albumet ca ingenting og forsvant fra klodens overflate før den dukket opp på den legendariske Nurse With Wound listen i 1979.
Zweistein bestod av trioen Jacques Dorian, Suzanne Doucet og Diane Doucet, og i tillegg til en 7" er dette deres eneste utgivelse. Trip-Flip Out-Meditation er nesten to timers vandring i droner, acid-folk, field recordings, sound collage og abstrakte partier med solo-orgel og frie gitar/trommeløp. Alt pakket inn i en surrealistisk eurock tilnærming til liv og lære. Musikken kan til tider minne om tidlig Faust og det er også spor av krautfolk ala Sergius Golowin og Walter Wegmuller. I sannhet en enestående utgivelse. Reutgivelsen fra Captain Trip er en svært kostbar og forseggjort sak, med en minireplica av trippelcoveret fra originalen. Som bonus får vi den tidligere omtalte 7".
