Ducktails - Acres Of Shade (Arbor)
Muscletusk - Muscletusk (Sick Head)
Kito Mizukumi Rouber - UK Kara Tape Hiku Kmr (Attic Cassettes)
Matthew Mondanile fra New Jersey snuser videre på livets viderverdigheter under sitt alias Ducktails og har en ny fin kassett ute på Arbor. Ducktails svinger sin musikalske pendel mellom krautiske synthorgier i den ene enden og naivistisk americapop ca 1968 med en kjellerattityd koblet med et vingespenn ala Van Dyke Parks i en lettsindig stund. Acres Of Shade oppleves som en modning mot et eget uttrykk; minimalpo(o)p smuldret opp i en gryte av synthdronende langstrekk. Ducktails lager lett tilgjengelig musikk som ikke blir cheesy eller befengt med fattig "patos" og føleri. Ducktails vokser og kan krype opp av kjelleren sin når som helst.
Muscletusk er et skotsk ensemble som dytter på oss en temmelig livlig noiserock på denne utgivelsen på Sick Head. Uttrykket er dominert av et perkusjonsdrevet støyskurr med veldig rødt-på-rødt produksjon hvor nyansene og den marginale luften som er tilstede kommer frem etter lytting på repeat. Musikken løfter seg ikke mot himmelen, den knurrer og gnur seg frem langt nede i mosen. Muscletusk kan bli litt unødig gnagete og tørre til tider, men bandet har noe på gang og kan komme til å nærme seg skyene (mørke sådanne).
Aller beste denne gangen er Kito Mizukumi Rouber som er ute med sitt andre album med japansk krasjrock av beste merke. Gruppa som debuterte med en fin cd i fjor består av tre medlemmer hvorav to er duoen Hasegawa-Shizu, her under relativt stive aliaser. Musikken er langt unna Hasegawa-Shizus naturdroner og trykkende-luft studier. Kito Mizukumi Rouber flekker ut en raspete rock direkte nedstigende fra Beefheart ca Trout Mask Replica, med en sving innom klassisk japansk idiot avant og gitargud Keiji Hainos mest punkdrevne Fushitsusha-øyeblikk.I tillegg har gutta ramlet i no-wave gryta som små. Resultatet er stivbeint, hakkete avantrock med solid hekt og galskap.
Digg.
