Poprock med en twist fra unge Jeremy Jay.
Jeremy Jay debuterte ifjor med en ganske så trad pop-mot-powerpop lp, med innslag av den uskyldsrene femtitallsdyrkingen ca den første Marshall Crenshaw lp'en. A Place Where We Could Go (K Records) var skrudd sammen rundt et typisk 1979 gitar/bass/trommer sound og ok-til-gode låter. Fint, men litt vel gjenkjennelig for de av oss som har spilt plater "en stund" og har kort skinnjakke og tynne skinnslips innerst i skapet. Ting skjer imidlertid med vår gode venn, og på årets slipp tar Jay skrittet ut i mer originalt terreng og leverer et album som ligger fint i bilstereoen og som lover godt for mannens videre virke på denne vår klode.
Slow Dance er ti låter på en drøy halvtime - godt økonomisk håndtverk altså - hvor lydbildet fra debuten er betydelig utvidet og raffinert; Jay har oppdaget synth og keyboards siden sist og jammen om han ikke har montert en liten åttitalls discokule i studio.
Slow Dance er en underlig plante, musikken er hektende og dumboøreutviklende uten at låtene kan kalles direkte fengende eller karakteriseres som "klassiske" sanger. Slow Dance er en miks av trad poprock ala Tom Petty ca Long After Dark og syttitalls Dwight Twilley mikset med et overhengende slør av tidlig Gary Numan og kanskje Suicide goes new romantics ?, alt med en god beat i bunn. Jay tidvis snakkesynger seg lett stakkato gjennom ti spor med hekt like mye via lydbilde, rytmebruk og repeterende sanglinjer som gjennom fengende refreng og stikk. Uansett, Slow Dance åpner seg sakte men sikkertog vokser på deg. Høydepunktene kommmer tett, idag elsker jeg særlig de to rytmesmygerne Gallop og Canter Canter og ikke minst den nydelige In This Lonely Town. Og der glemte jeg det fantasiske tittelsporet...
For de av oss med et mildt religiøst forhold til Beat Happening er det selvfølgelig mer enn ok at han er signet til BH sjef Calvin Johnsons K Records. Du har Beat Happening albumene ikke sant ? Om ikke er de faktisk trykket opp på nytt på vinyl og tilgjengelig i disse dager - du vet hva du har å gjøre!
Lukk opp vinduet og se våren kile deg bak øret med Slow Dance som soundtrack.
Lytt også til:
Marshall Crenshaw - Marshall Crenshaw (Warner Brothers LP 1982)
Gary Numan - The Pleasure Principle (Beggars Banquet LP 1979)
Tom Petty & The Heartbreakers - Long After Dark (Backstreet Records LP 1982)
The Nerves - One Way Ticket (Alive Records cd 2008, arkivutgivelse)
