The Fall - Hex Enduction Hour (England, Karma LP 1982)
"Always different and always the same" var salige John Peels beskrivelse av sitt favorittband The Fall. The Fall er bandet til Mark E. Smith som har spydd ut eder og arbeiderklassegalle fra sin beske nordengelske kjeft siden 1978. Senest for en måneds tid siden kom det en ny fin The Fall lp. Det er minst ti nødvendige utgivelser i The Fall-katalogen men i mine øyne er Hex Enduction Hour den største klassikeren Mark og kompani har produsert. Dette var gruppas femte lp og hadde mer trøkk og muskler i lydbilde og produksjon enn de tidligere slippene. Tung, insisterende rockmusikk med Smith's lett uforståelige snøvling fremst i lydbildet. Det smeller fra start av med The Classical, et beist av en monoton rocklåt med klar inspirasjon av Cans motorikk. Hip Priest er nesten åtte minutters sakte vals over et hektende gitartema og Who Makes The Nazis er erketypisk Smith. The Falls besetning på Hex.. er vel også den mest klassiske av alle, med Marc Riley og Craig Scanlon på gitarer og keyboards, Steve Hanley på bass og de to trommeslagerne Paul Hanley og Karl Burns.
Lydia Lunch - Queen Of Siam (USA, Ze Records LP 1980)
Queen Of Siam var Lydia Lunch's første soloalbum, etter at å ha vært en svært ung men sentral aktør i New Yorks No Wave-bølge på siste halvdel av syttitallet, med band som Teenage Jesus & The Jerks og Beirut Slump. Queen Of Siam er mer melodiøs og imøtekommende enn Teenage Jesus' kantete og antimelodiske no wave varianter, men ikke mindre truende og tiltrekkende av den grunn. På Queen Of Siam gjør hun også versjoner av to amerikanske bigband klassikere, Gloomy Sunday og Spooky, selvsagt på sitt sedvanlige anklagende vis. Utrolig at Lydia kun var enogtyve år når denne ble utgitt. En klassisk New York rock lp som hører hjemme i enhver seriøs platesamling.
Ame Son - Catalyse (Frankrike, BYG LP 1970)
Tre av de fire medlemmene i Ame Son spilte i Daevid Allen's (tidligere Soft Machine og senere Gong) Bananamoon fra 1967 til 1969. Catalyse må regnes som et av de første "seriøse" franske rockalbum og koker opp en psykedelisk, jazzete gumbo med lange improvisasjoner og god hippie følelse. Gitar, bass, fløyte og sang er ingridiensene. Lp'en ble innspilt i London og Paris høsten 1969 og utgitt på den legendariske (hovedsaklig) free-jazz labelen BYG Actuel. Drømmerock for frie sjeler nå som da.
Lard Free - Gilbert Artman's Lard Free (Frankrike, Vamp LP 1973)
Lard Free var Gilbert Artmans gruppe og spilte en progpåvirket avstemt og påholden jazzinspirert musikk på dette deres første av tre album. Mange har album nummer to (I'm Around About Midnight) og tre (III-Spirale Malax) som sine Lard favoritter. Det er nok riktig at gruppa ble mer vågal og "ferdig" i uttrykket på disse senere lp'ene, hvor elektronikk og krautrock stikker dypt som inspirasjonskilder. Alle tre albumene er uansett nødvendig og jeg har alltid hatt et ekstra godt øye til denne debuten. Seks spor med instrumentalmusikk påvirket av både King Crimson og Soft Machine men likevel med et europeisk jazzavtrykk. Hør for eksempel det fine saksofonspillet over en stadig hissigere elektronisk puls på det nesten ni minutter lange nøkkelsporet 12 Ou 13 Juillet Que Je Sais D'elle. Alle Lard Free albumene er reutgitt flere ganger (inludert et fjerde slipp med tidligere uutgitt materiale), senest på Captain Trip i år.
Akritas - Akritas (Hellas, Polydor Lp 1973)
Akritas eneste lp er regnet som en av de beste greske rockalbum noensinne og inneholder typisk klassisk progressiv rock av sin tid, med storøyd inspirasjon fra Gentle Giant, ELP, Frank Zappa og flere. Et konseptalbum med sammenhengende, korte låter. Den deilige middelhavsmilde stemningen som preger mye av syttitallsmusikken fra Italia, Hellas og Spania er til stede her i fullt monn.
Killdozer - Twelve Point Buck (USA, Touch & Go Records LP 1989)
Killdozer - For Ladies Only (USA, Touch & Go Records 5x7" 1990)
Killdozer ga ut sin første lp i 1983, den suverent titulerte Intellectuals Are The Shoeshine Boys Of The Ruling Elite. Dermed var stemingen satt for en ståkete rockmusikk med uvanlige låtstrukturer og sinthumoristiske tekster brølt ut i fullt alvor av vokalist Michael Gerald. I tillegg til Gerald bestod bandet av Bill og Dan Hobson. Sitt kreative høydepunkt nådde gruppa med den glimrende posthardcore/pre-grunge lp'en Twelve Point Buck som i tillegg til å ha mitt all-time favorittomslag inneholder sterk, tung rock som låter like fint nå nesten tyve år etter.
Killdozer var også noen jævler på coverlåter og ni av dem er samlet på For Ladies Only, den limiterte boksen med fem 7" , utgitt i 1990. Her serverer de versjoner av blant annet Hush (Deep Purple), Take The Money And Run (Steve Miller Band), Funk # 49 (James Gang) og American Pie (Don McLean). Snakk om å rive ned for å bygge opp.
