Tyngre enn en veldig tung ting - en metalskeptikers overgivelse til de mørke krefter

Husker du åttitallet? Verdens minst hippe musikksjanger på åttitallet var heavymetal. Et mareritt av puddelhår, trange latexbukser, ballepint sang og forferdelige ballader. Utviklingen fra hardrock på sent sekstitall via klassiske tungrockband fra Black Sabbath ved syttitallets inngang til Van Halen ved tiårets utgang sporet fullstendig av på åttitallet og alt ble bare leit og trist. Ingen hipster innrømte engang under tortur at man likte metal, selv om det også dengang var endel bra musikk innen genren. Metallica, Slayer og fremveksten av trashmetal sammen med punk/hardcorevarianter banet vei for nye tanker og muligheter for metallen. Da grungen kom på slutten av åttitallet begravde man effektivt den mest puddel- og klisjebefengte delen av sjangeren og la grunnlaget for det utrolig omfangsrike og kunsterisk interessante beistet som kan kalles metall i det herrens (satans?) år 2008. Det er også interessant å se hvordan det er yngre musikerne som nå har tatt det totale kreative grep. Med untak av Slayer er det vel ingen av artistene som var store på sytti eller åttitallet som nå leverer saker av noen som helst interesse. Deep Purple, Black Sabbath, Judas Priest, Metallica, Iron Maiden og mange av de andre store fra disse årene har i realiteten ikke levert annet enn karaoke siden henholdsvis sytti- og sent åttitall. Disse artistene har ingenting å gjøre med den interessante delen av metallen idag, annet enn som inspirasjonskilder.

Dagens oppvoksende metalmusikere er foret med en svært variert og næringsrik musikalsk kost. Der seksti og syttitallets metallere var vokst opp med en streng diett av bluesøvelser og tradisjonell rock finner dagens artister inspirasjon fra alt fra punk/hardcore til avantgarde, shoegazing, droner, postrock, techno, noise, pop, synth/ambient og progrock. Black Metal er etterhvert blitt det mest omfangsrike undergrunnsfenomenet innen musikkverdenen idag, med en ubegripelig mengde band og artister over hele verden med et svært variert musikalsk uttrykk. Særlig Frankrike og vestkysten av USA er i støtet og har en haug glimrende band og artister, fra Vlad Tepes, Blut Aus Nord, Peste Noire og Deathspell Omega til Xasthur, Leviathan, Bone Awl og Brown Jenkins. Doom/drone rocken har med utgangspunkt i legendene Earth's arbeid gitt oss Sunn O))), Black Boned Angel, Corrupted, Nadja og et vell av andre flotte band som trekker metallen ut i det ukjente. En times lange ambiente stykker koblet med grisetung doooooooooom, anyone ? Resultatet av mange band, et vell av inspirasjonskilder og sann vilje til å eksprimentere med både form og innhold gir som resultat at den nyskjerrige lytter vil finne latterlig mye interessant og givende ulyd om man bare våger å løfte av lokket på metallgryta. Som med mye annen musikk må man se bak den stereotype fremstilling av artistene (som ofte er svært sjangertro rent visuelt), selv om man musikalsk har kastet så godt som alle sjangermessige begrensninger på båten. Glem derfor alle oppblåste klisjeer om kvlt, true metal, liksminke, latterlig sint posering, antikvariske kvinnesyn og annen reaksjonært tankegods og konsentrer deg om musikken.

Når lokket på metallgryta er løftet av kan du kaste det for godt - du vil finne så mye godsaker at du kjapt henger på deg oppned korset ditt og hengir deg til de mørke krefter. Men hva er bra og mindre bra spør du ? -fortvil ikke - jeg rir inn på sopelimen med en svært subjektiv liste over anbefalte artister og innspillinger, der jeg stort sett konsenterer meg om dagens artister og hvor lydfrabaksidens litt sære metalldefinisjon inkluderer utvalgte punk/hardcorevarianter. Lista blir oppdatert fortløpende i tida fremover her på bloggen, alfabetisk selvsagt - litt orden i kaoset må man ha vettu. Vi begynner med seks artister;


Abruptum


Svensk gruppe med black metal galskap som var virksomme fra 1989 til 2005. En kaotisk blanding av grim vokal, snublende trommer, gitarer, keyboards og i senere år også klar Merzbow/japanoise påvirkning. Ekstremt opprivende saker - et helt sentralt band i black metal historien.

Anbefalt:
Obscuritatem Advoco Amplectere Me (Deathlike Silence Production 1993)
Casus Luciferi (cd 2004)
Evil Genius (cd/lp 2006 -samling av gamle demos)

Agathothodion



Et av flere nye band på E.E.E. Recordings, labelen som konsentrerer seg om unblack metal, dvs hovesaklig artister som hyller han der oppe i motsetning til han nede i kjeller'n. Musikalsk derimot er det lite sakralt og gladkristent over uttrykket - heller en forrykt vri på black metal. Mannen bak Agathothodion er visstnok samme person som står bak E.E.E. Recordings beste band, det enorme Lights Shall Prevail. Agathothodion er tungt inspirert av Burzum, Xasthur og annen elendighet med tung blackbuzz faktor. Lange spor med en eviggående bankende puls.

Anbefalt;
Kan Guds Gjort ( E.E.E. Recordings cd-r 2007)
Traum Von Gott (E.E.E. Recordings cd-r 2007)

Akitsa

Tung, ganske tradisjonell black metal fra Canada med super lofi produksjon. Myteomspunnet gjeng hvis utgivelser har vært vanskelig tilgjengelig. Lavt tempo, kald og ond stemning med tung punkpåvirkning og griseskummel vokal. Hospital Recordings har imidlertid tatt ansvar og reutgitt bandets to første utgivelser.

Anbefalt;
Sang Nordique (Hospital Productions cd reutgivelse 2001/2005)
Goetie (Hospital Productions cd reutgivelse 2002/2005)
Split Akitsa/Prurient (Blasphemous Underground LP 2007)

Alcest


Enmanns prosjekt fra Frankrike som startet ut som rå black metal i 1999 og på veien frem til det første fulle albumet i 2007 har utviklet seg til å bli et slags shoegazerband med black metal inspirasjon. Nostalgisk, sentimental og vakker musikk. Et flott album som kan likes av mange og som ved første lytt høres ut som en søsterutgivelse til My Bloody Valentines Loveless. Mannen bak Alcest, Neige, er også med i Amesoeurs, se nedenfor.

Anbefalt;
Souvenirs d'un Autre Monde (Profond Lore Records cd 2007)

Aluk Todolo


Aluk Todolo er et sideprosjekt for det franske black metalbandet Diamatregon (som jeg desverre ikke har hørt). Aluk Todolo har blitt beskyldt for å spille post black metal krautrock - og det er vel en beskrivelse som er like god som noen. Hittil har det kommet en 7" og en fullengder. Krautinspirasjonen høres best gjennom de motoriske rytmene som driver en drømmende stort sett instrumental musikk fremover i et goldt, krigsherjet post-rock landskap. Hypnotisk, støyende musikk.

Anbefalt;
Aluk Todolo (Implied Sound 7" 2007)
Descension (Riot Season LP 2008)

Amesoeurs

Neige sitt andre prosjekt. Her har han med seg 3 andre musikere. Foreløpig har gruppa bare utgitt en 10"/cd ep og en split singel. 10" er ekstremt løfterik. Utrolig fengende saker, en slags blanding av Ride/Swervedriver og buzzete blackmetalshine. Akustiske gitarer, heavy gitarer, skrikende vokal, litt mindre pop enn Alcest men likevel himmelske saker.

Anbefalt;
Ruines Humaines (Northern Silence 10"/cd ep 2006)