Ved første ørelytt er det temmelig lang vei fra Double Leopards knugende vokaldronierer under et blygrått amerika til GHQs raga drivved av americanapusling over løp av gitaristisk spaceblues. Eller er det kanskje ikke den store avstand?
Felles for begge konstellasjoner er i alle fall selveste Marcia Bassett, denne stigende avantundergrunns herskerinne som utøver sine triks både her og der; tidligere sentral i oppløste (snufs) Double Leopards, halvparten av den sterkt strømførende gitarnoiseduo Hototogisu (sammen med Matthew Bower), soloartist som Zaimph og duo med Tom Carter under banneret Zaika. Og en haug andre saker og (u)ting. I tillegg til dette altså; GHQ.
GHQ har holdt på en stund nå og levert noen fine album. GHQ er Marcia Bassett og Steve Gunn, og mange ganger også Peter Nolan (Spectre Folk, Magic Markers et al). Denne gangen er ikke Nolan med; istedet hjelper Marc Orleans fra Sunburned Hand Of The Man til.
Det er lett (for lett?) å sette GHQ inn i Bassetts store bilde av amerikansk tradisjonsmusikk under et nytt lerrett; alt hun foretar seg synes å være rotfestet i en dyp respekt for den amerikanske musikkarven, som kvernes gjennom en avantgardistisk tenketank av punkholdninger og kjellerestetikk. Resultatet er etterhvert et stort stykke arbeid det er godt og utfordrende å dykke ned i ; Bassett har storheten i seg og er verdt å lytte til - alltid.
Ved første ørelytt er Seven & Eight nærme en tradisjonsplate - en gitarstund ikke langt fra american primitive størrelser som John Fahey og Robbie Basho (da) og Jack Rose (nå). Seven & Eight er ingen klassiker, mer av et hyggelig pusterom i hverdagen med sin vennlige, mildt godmodige stemning og stemming av blues fra verdensrommet og raga fra amerika. Et høydepunkt er Catfish Song, en versjon av Skip James Catfish Blues. Catfish Song leveres med boogietakter og får deg til å lukke øynene, trampe takten og ta turen tilbake "dit".
Ellers er Seven & Eight totalt seks spor på 44 minutter med titler som Drunk On Absinthe (vakkert åpningsspor) og Dome Raga (en deilig raga uten ragg). Seven & Eight har ikke den spenningen som deres forrige store album Crystal Healing har, der virkemidler på tatt videre og ut på en mer "artikulert kunstferdig" måte som virkelig sprengte og slo om seg. Seven & Eight er mer av en kosestund; deilig men ikke helt viktig.
Lytt også til:
GHQ - Crystal Healing (Three Lobed Recordings lp)
Skip James - 1931 Sessions (Mississippi lp)
John Fahey - The Legend Of Blind Joe Death (Takoma cd)
Robbie Basho - Venus In Cancer (Tompkins Square cd)
